Enfold om mangfold i Østfold

Mediemangfold er et av honnørordene som går igjen i debatten om avisenes eierstrukturer og utviklingen av avisene. I lovens formålsparagraf heter det så fint: Lovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Og da er det paradoksale at ved definisjonen av medieregioner og medregning av avisopplag at man ikke tar med ”et allsidig medietilbud”. Og dette settes på spissen i områdene rundt Oslo spesielt – men forekommer også i andre regioner i noen grad. Det er nemlig slik at opplaget som medregnes i en region er strengt avgrenset til den geografiske inndelingen av regionen. Og da blir det noen ganske ulogiske regnestykker når man setter opp mediale sperrebukker ved kommunegrensene. La oss ta Ski som eksempel: Basert på tallene fra Aviskatalogen kan man se at det i Ski kommune leses i alt 141 ulike aviser. Fra den største – Østlandets Blad som har 5907 eksemplarer til den minste – Telen (fra Notodden) som har 1 eksemplar i Ski kommune. Og man kan vel ikke utelukke at Aftenposten både morgen og aften har en viss innflytelse over hva som hender, og bidrar til debatt og innsikt for innbyggerne i Ski kommune, med sin nærhet til Oslo. Men dens opplag regnes altså ikke med fordi det er Oslo som er utgiversted og det ligger i en annen medieregion. Målt i opplag er Østlandets Blads markedsandel i Ski kommune totalt sett på 39,2 %. Da er alle de leste eksemplarene med. Tallene er hentet fra Aviskatalogen for 2011. Og ser vi på Østlandets Blads innflytelse i hele medieregionen så er den på 4,6 prosent. I hele medieregion Østviken leses det totalt 163 ulike titler. Schibsteds tre titler (Aftenposten, Aften og VG) har 30% av opplaget i Østviken. Selv om avisa Bygdebladet Randaberg og Rennesøy bare har fem eksemplarer i Østviken er det allikevel et fra kundens side valgt situasjon, og det kan jo teoretisk sett hende at dersom en av leserne av dette bladet sitter i et eller annet kommunestyre og har fått en idé fra sitt opprinnelige hjemsteds avis, at det har innflytelse på samfunnsutviklingen. Så mediemangfold kan være mer enn ren dominans. Mitt hovedbudskap er at medieregioninndelingen ikke avspeiler de reelle forhold når det gjelder medieinnflytelse. Dersom jeg skulle bli ”bannlyst” i Apressen på grunn av mine synspunkter – så har jeg da andre steder å gå i dag. Når man trekker inn et mulig større bilde med elektroniske medier blir det hele litt for uoversiktlig. Den største feilen som gjøres er at man setter grenser ved hjelp av et begrep – opplag – som blir stadig mindre relevant, fordi det reflekterer kjøp og ikke lesning , og noen kommunegrenser som ikke følger grensene for reell medieinnflytelse. Og i dag er mediekonsumet ved hjelp av nettet mye mer grenseløst. Og ingen kan dominere bildet lenger. Og inngangsterskelen for publikasjon i dag er jo meget lav. La meg avslutte med et eksempel fra min egen hjemby Drammen: I Drammen leses det 147 ulike aviser. Drammens Tidende har en andel på 53% av disse avisene –målt ved opplaget. Nr 2-avisen i Drammen er VG og nr 3-avisen er Aftenposten, som alene har 12%. Det finnes en grunn til at så mange leser Aftenposten i Drammen. De vil ha et annet syn eller en komplettering av det som står i Drammens Tidende. Og det kan ikke reguleres ved noen grense. Jeg erkjenner og respekterer at vi har både lover og regler – men de må over tid være i samsvar med den rådende oppfatning. Da medieloven kom i 1997 var den relevant nok, for alt som hadde med nett å gjøre var knapt ute av vogga. Derfor er det viktig nå med en rask revisjon av regelverket. Nå tenkte jeg forresten at jeg skulle lese litt mer om stengningen av Grubbegata. Det er noe med det hvor lang tid ting tar. Og jeg tar meg den ytringsfrihet å publisere dette på min egen blogg. PS. Dersom noen i Medietilsynet skulle føle seg truffet nå så er det ikke meningen. Jeg har ikke nevnt Tilsynet med et ord – det er regelverket og forskriftene som jeg angriper. Og det ble litt for fristende med ordspillet i tittelen. DS