fredag, desember 20, 2019

Hvordan får vi bærekraftige medier?

Man kan jamen lure. For en som har fulgt med i medieutviklingen i mer enn 40 år er det interessant å se hvor store endringene har blitt og hvordan vår tankegang har forandret seg og MÅ forandre seg.  Da jeg begynte i avis i 1977 syntes vi at forandringene var store.  Det var overgang til morgenavis, og det var en stor utvikling på det tekniske området med offsettrykk og nye produksjonsmetoder fra bly til klipp og lim.  Det var stor utbygging av nye og flotte avishus, ofte utenfor de store byene, og avisene var lokale monopoler med lisens til å trykke penger.

Og så kom nettet med de store omveltningene som fulgte.  En ting var at nyhetene flyttet seg fra det betalte papiret til det gratis nettet - men det var også slik at man nå kunne få nyheter der og da - og fra hele verden.  Ikke rart at den mernytten ble populær.

Jeg samler på mye statistikk og er kommentator på utviklingen titt og ofte.  Og vi har etterhvert fått gode datakilder.  Ikke minst vil jeg skryte av MedieNorge, som gir en fantastisk og oppdatert statistikk over de fleste medieområder.

I dag tittet jeg litt på reklamemarkedet igjen, for man kan jo lure på hvor lenge melkekuen annonser i papiravis holder.    I IRMs statistikk ser det slik ut:

Siden 2005 og fram til 2018 har det totale mediemarkedet i løpende priser økt med 20% til 20,3 milliarder.  I 2018 fikk internett over halvparten av dette - og mye av disse pengene kommer ikke til norske medier.
Dagspressen har mistet nesten fire milliarder kroner og har hatt en nedgang på 64%.  TV har økt med 43% og nettet med nesten 600% - i of for seg interesssant.  Men det begynte i 2005 på 1,5 milliarder og passerte 10 i 2018.




Nå ser jeg at avisene i Norge har skjerpet seg veldig på nyheter og formidling på nett.  VG er landets største nettsted, og mange lokalaviser har virkelig kommet i gang og kommet langt i å få abonnenter på nett.  Spørsmålet er om det er nok - eller om vi vil få områder i landet uten den viktige lokale redigerte nyhetsformidleren. 

Blant mine studenter her på BI har jeg laget mediestudier over flere år.  Det er utrolig å se hvilket grep som de sosiale mediene har på denne gruppen, som hovedsaklig er født i årene 1996-1998.  vi kan glede oss over at nyheter på mobilen ligger på 4. plass - men her tar nok VG det meste.  Trykt avis er omtrent utradert, og vi ser at strømmetjenestene ligger høyt.




Det skal bli interessant å følge hvordan avisene klarer å få nye betalte abonnementer i denne sterke omstøpingen som nå finner sted i bransjen.   Det er ingen tvil om at det er abonnementsmodellen i ulike varianter som blir gjeldende framover - akkurat som man gjør med strømmetjenester.  Men en bundlet modell (flere aviser under ett) har ikke blitt en levedyktig modell.  Spennende blir 2020 også fordi kostnadene ved distribusjonen etterhvert blir astronomisk.  Overgangen til en abonnert økonomi vil avgjøre utviklingen mot bærekraftige medier.

Og ifølge tall fra Medietilsynet så representerer de digitale inntektene totalt sett for hele bransjen bare 27% av de totale inntektene i 2018.  For gruppen ledende dagsaviser er tallet 25% - og for fådagersaviser bare 12%.  Så det er en vei å gå.

Det ansettes mye unge mennesker i bransjen for tiden. Det er meget gledelig.  De har levd med nettet hele livet og er i stand til å se mulighetene.  Og så får jeg inderlig håpe at merkevaren som avisen representerer fremdeles holder mål. 

Jeg abonnerer selv på tre utenlandske aviser på nett - New York Times, Washington Post og Times (London).  Imponert over hva de får til og hvordan de klarer å kombinere det skrevne ord med bilder og ikke minst video.   Vi kommer vel dit vi også - men det tar tid. 

Bærekraftige medier tror jeg vi får ved at avisene driver på den digitale utviklingen kraftig og moderniserer nytteverdien av å abonnere på avis - både i de korte snuttene og i langlesingen.  Og så kanskje rydde opp i alt det uvesentlige tullet som er på nettsidene.  Alt det "..får nettet til å koke".. surret kan man bare glemme.   Det kan man overlate til de sosiale mediene.

Ingen kommentarer: