En høst på ZOOM

 Jeg er inne i mitt siste år som aktiv akademiker og yrkeslivet som sådan.  Neste år blir jeg dosent emeritus og da blir det vel mer sporadiske turer inn i auditoriet - dersom jeg innkalles fra reservebenken.

Jeg savner energien og summingen i auditoriet - forventningen til læring og gleden over lyden av ung energi.  Siden i mars har det vært hjemmekontor med PC og to skjermer og en monitor til venstre.  Studentkontakten er små bilder i rutenett i beste fall.  Det syntes i starten å være en slags konsensus om at Zoom var en styggedom som ødela både konsentrasjon og læring.  Men det er slett ikke sikkert at det er så ille som man ville ha det til.

For eksempel har jeg i mitt fag - strategi - kunnet jobbe mye mer fleksibelt og gi studentene bedre service enn før:  Jeg har spilt forelesningene inn på video og lagt ut etterpå.  Jeg har satt opp flere veiledningsøkter som har vært gjennomført veldig smidig, og jeg har fått høy score på mine forelesninger gjennom hele høsten.  Det har også vært mye enklere å få med gjesteforelesere på kort varsel. Og studentene har vært mer aktive gjennom chatten enn de var i auditoriet.  Terskelen for å spørre er lavere på chat.

Her ser du oppsettet med to skjermer og en monitor til venstre.

Når jeg spør studentene om de vil ha zoom eller strømming fra auditoriet er det zoom som vinner.  Dette fordi det er lettere å få tilbakemelding.  Det har også vært enklere for meg som faglærer å bruke zoom i veiledninger - både åpne større veiledninger og individuelle.  Og ber man om å slå på kameraet så gjør de fleste det. 

Men zoom gjør det også mer intenst og tildels slitsomt.  Jeg har funnet ut at det hele dreier seg om å være kortere, mer direkte og tenke på det mere som et talkshow enn en forelesning.  Da blir det straks mye bedre for alle.

Jeg tror at den nye normalen for læring blir at det nå endelig blir mye mer bruk av digitale løsninger.  Rollen som foreleser forandrer seg fra rene forelesninger - en til mange - til mye mer dialog.  Rent fagstoff kan legges som instruksjonsvideoer og så kan tiden brukes til "læringsreisen" der foreleser og student kommuniserer og utvikler faget.

Når campus igjen åpner kan det bli et sted for sosial kontakt, læring i mindre grupper og veiledning.  Forelesningen etter klassisk format blir det nok mindre av - selv om gamle ringrever kan lengte etter summingen i det STORE auditoriet.