Nye opplagstall for 2024

 Så kom også de nye opplagstallene fra MBL for første halvår 2024 og de viste at totalopplaget går tilbake med 1%, og det er drevet av fallet i både komplett (papir+digital) og papiropplaget.

Ikke uventet har det rene papiropplaget falt med 20% og det har jo blant annet med frekvensnedgang å gjøre.  Komplettopplaget er også i sterkt fall, mens digitalopplaget fortsetter å øke.

Den totale opplagsutviklingen siste ti år viser at det har vært en forsiktig vekst og så var opplaget på topp i første halvår 2022.   Konkurransen fra andre mediekilder er jo sterk, men vi får jo trøste oss med at totalt sett er gjennomslaget for redaktørstyrte medier ganske godt.

Avisene har vært dyktige med omstillingen til digitale abonnement. Utviklingen har vært formidabel over de siste 10 årene.  Det skyldes både vesentlig bedre produkter med utgangspunkt i digitale fortellinger, men også forenklet innlogging og ganske gode apper. 

Det er gledelig å se at det er sterk vekst i de små lokalavisene rent digitalt.  Vi ser også at de store regionavisene også har god vekst.  Verre er det for nisjemediene. 

Papirkomponenten er sterkest i de nasjonale nisjeavisene som Dagens Næringsliv, Finansavisen. Vårt Land, Klassekampen og Nationen, men for de nasjonale avisene som VG, Dagbladet og Aftenposten er den digitale andelen på over 80%.  Og så ser vi at papirandelen også er høy blant små lokale aviser. 

Vi ser at VG og Aftenposten er de største avisene i Norge.  Interessant er det også å se at Klassekampen er blant de største pluss at Bergensavisen også er på listen som den største nr 2 avisen. 

Jeg har jo i årevis blitt spurt om når det er slutt for papiravisen. Om vi ser på kurven som jeg har samlet på helt siden 1983 for papiravisen så er jo bildet ganske tydelig:  Det er ikke så mange årene igjen.  Dette er en ren fremskrivning av de historiske data, og vi kan se av kurven at trend og fremskrivning har passet ganske så godt.  Trendforklaringen er på 99%.  Men noen aviser kommer til å utgi papir en god stund til - så lenge det er økonomisk forsvarlig.  Men det røyner på. 

Papiropplaget de senere årene består av papir+komplett.  

Papiravisene svekkes fortsatt

 Og det er jo ganske naturlig og det har vi visst i årevis.   Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la i dag (17.9.24) fram de siste lesertallene for avis, og der er ingen store overraskelser i tallene.  Totalt sett holder avislesningen seg ganske godt oppe, men det er så klart de elektroniske mediene som har overtatt nyhetsformidlingen fra avisene.  MBL skriver på sine hjemmesider at man holder på leserne tross fallet for papiraviser: 

Samtidig ble jeg fra M24 konfrontert med tidligere uttalelser og stådommer fra 12 år tilbake om at det ville være slutt for avisene i 2025.  Og jeg har "revidert" anslaget.  Mine fremskrivninger basert på reelle tall fra MBL tilbake til 1983 sier at det vil ta slutt en gang før 2030.  Men helt slutt blir det nok ikke, fordi noen av de meningsbærende avisene vil som ukeaviser fremdeles ha lesere på papir, men det blir færre av dem - og det blir dyrt på grunn av trykk og distribusjon. 

Men Kantar Media har indeksert utviklingen for papiravisene fra 2000 og til i dag, og det er bare 23% lesere igjen i forhold til nivået i 2000.  Og fremskriver vi disse tallene havner vi på en slutt rundt 2031. 

Fremskrivning av indeks (funksjon i Excel (2000=100)) fra Kantar Media

Men som fremskrivningen viser (95%-konfidensnivå) så kan det gå raskere eller senere.  Det er noe usikkert, og det hele avhenger av hvordan kostnadssiden for trykk og distribusjon endrer seg.  Det er kjempedyrt å distribuere papiraviser etterhvert.  Strukturbeslutningene kommer nok med hensyn til frekvens for de største avisene om ikke alt for lenge. 

Og så må man la seg imponere over VG som har over 2 mill lesere pr dag på sine formater.  De er dyktige på det de holder på med.

Jeg legger også merke til at Bergens Tidende har hatt en solid økning fra 216000 til 245000 lesere.  Det er 13%,  

Men dessverre ser vi at det er noen som ikke har det fullt så lett også:  

Spesielt Dagsavisen har hatt det tungt det siste året.  

Men alt i alt skal vi være glade for at avislesning ligger på et så høyt nivå som det gjør (78%).  Det viser hvor viktig det er med redaktørstyrte medier i et demokrati.   Vi ser jo daglig skremmende eksempler på hva som kommer fram gjennom sosiale medier av desinformasjon og konspirasjonsteorier som setter seg fast i befolkningens bevissthet.   Løgnen har større gjennomslagskraft enn sannheten mange ganger.