TikTok-brukernes medievaner - sosiale medier i sentrum

Denne analysen er basert på en landsomfattende undersøkelse foretatt av YouGov våren 2022.  Antall respondenter var 1018, og antall registrerte TikTok-brukere var 219.  Det var 22% av totalutvalget.

Hensikten med denne analysen er å se på i hvilken grad TikTok-brukernes  mediebruk skiller seg fra resten av befolkningen.   Nå er dataene et par år gamle, men de viser allikevel et mønster som ganske radikalt skiller seg ut. 

På denne tiden var krigen i Ukraina i gang, og vi var på vei ut av pandemien.  Det kan nok  i noen grad prege svarene. 

 

Analysen viser at TikTok-brukere skiller seg fra resten av befolkningen på flere viktige områder når det gjelder mediebruk, demografi, og livsstil:

1. Demografi:

   - TikTok-brukere er betydelig yngre, med 44 % i alderen 18-29, sammenlignet med 20 % i befolkningen generelt. Hele 68 % er under 40 år.

   - Flere TikTok-brukere befinner seg i en livssyklus "før familie", der 55 % lever som enslige, sammenlignet med 20 % av resten av befolkningen.

 

2. Nyhetskilder:

Når det gjelder nyhetskilder, viser rapporten klare forskjeller mellom TikTok-brukere og resten av befolkningen:

 2.1. Generelle nyheter:

   - Sosiale medier er den viktigste nyhetskilden for 27 % av TikTok-brukerne, mens kun 11 % av den øvrige befolkningen oppgir dette som sin viktigste kilde. Dette viser en sterkere avhengighet av sosiale plattformer som nyhetskilde blant TikTok-brukere.

   - Digitale medier (nettaviser og lignende) er like viktig for begge grupper, med omtrent 48-49 % av begge gruppene som oppgir dette som sin hovedkilde.

   - Bruken av TV som nyhetskilde er lavere blant TikTok-brukere (17 %) enn i den øvrige befolkningen (28 %), noe som indikerer at TikTok-brukere er mindre tilbøyelige til å bruke tradisjonelle medier som TV for å få nyheter.

   - Papiraviser er nesten ikke brukt av TikTok-brukere (1 %), sammenlignet med 4 % blant resten av befolkningen.

 

2.2 Lokale nyheter:

   - For lokale nyheter er sosiale medier også viktigere for TikTok-brukere (20 %) enn for resten av befolkningen (6 %).

   - Papiraviser er betydelig mer brukt av den øvrige befolkningen (14 %) enn av TikTok-brukere (4 %).

   - Digitale medier er like viktige for begge grupper, med 53 % som oppgir at de benytter disse til lokale nyheter.

 

2.3. Spesifikke nyhetskilder:

   - Når det gjelder nasjonale nyheter, er VG.no den mest populære nettavisen blant TikTok-brukere, med 41 % som oppgir den som sin foretrukne nyhetskilde, sammenlignet med 30 % av den øvrige befolkningen.

   - NRK.no, en mer tradisjonell nyhetskilde, er langt mindre populær blant TikTok-brukerne (16 %) enn i den øvrige befolkningen (27 %).

   - For internasjonale nyheter ser vi et lignende mønster, der VG.no dominerer blant TikTok-brukerne (37 % mot 28 % i resten av befolkningen), mens NRK.no er mindre brukt (15 % mot 25 %).

TikTok-brukere er langt mer avhengige av sosiale medier som nyhetskilde enn resten av befolkningen, som i større grad bruker TV og papiraviser. Samtidig foretrekker TikTok-brukere nettaviser som VG.no for både nasjonale og internasjonale nyheter, mens tradisjonelle aktører som NRK.no er mindre populære i denne gruppen.

 3. Morgenrutiner og sosiale medier:

   - 43 % av TikTok-brukerne sjekker sosiale medier først på morgenen, mens dette kun gjelder 17 % av resten av befolkningen.

   - TikTok-brukere er storforbrukere av strømmetjenester, hvor 61 % abonnerer på tjenester som Netflix og HBO, mot 39 % i den generelle befolkningen.

 4. Sosiale medier:

   - TikTok-brukere bruker i mye større grad ulike sosiale medieplattformer som Instagram, Snapchat, og Twitter. For eksempel bruker 87 % Snapchat, mens bare 47 % av den øvrige befolkningen gjør det.

5. Livskvalitet:

   - Når det gjelder livskvalitet, rapporterte både TikTok-brukere og den øvrige befolkningen omtrent samme nivå på tilfredshet (snitt rundt 21-22 på en skala), noe som tyder på en "litt tilfreds" status i begge grupper.

 

Viktigste konklusjon: TikTok-brukere er en yngre, mer digitalt orientert gruppe som er sterkt avhengige av sosiale medier som kilde til både nyheter og underholdning. De prioriterer også strømmetjenester og bruker sosiale medier i større grad enn resten av befolkningen. Samtidig er det ingen store forskjeller i deres opplevelse av livskvalitet sammenlignet med den generelle befolkningen.

Monkey business

 Her forleden hadde jeg en samtale med en direktør om ulike strategiske utfordringer.  I samtalens løp kom vi inn på problemet med at noen oppgaver har en tendens i for stor grad til å havne på lederens bord når den burde vært løst av den opprinnelige medarbeider. Noen ledere tenker at "dette fikser jeg lett i stedet for å delegere", når man kanskje burde gjøre nettopp det.  Eller:  "Jeg skal se på det" . Man risikerer at verdiskapende aktivitet begrenses ved at det blir for mange oppgaver på lederens bord som spiser opp den tiden som lederen har til rådighet for de egentlige verdiskapende lederoppgavene.

Og da kom jeg til å huske på en gammel artikkel (den er opprinnelig fra 1974 og Harvard Business Review) med tittel "Who's got the Monkey".  Og så plukket jeg den fram og ba om et sammendrag fra ChatGPT.  Her er resultatet:

""Artikkelen "Who's Got the Monkey?" av William Oncken, Jr. og Donald L. Wass, tar for seg problemet med at ledere tar på seg for mange ansvarsområder fra sine underordnede, ved å bruke metaforen "apen" for å representere oppgaver eller problemer. Hovedpunktene er:

1. **Typer ledelsestid**: Forfatterne forklarer at en leders tid kan deles inn i sjefspålagt tid (oppgaver fra overordnede), systempålagt tid (oppgaver fra kolleger), og selvpålagt tid (oppgaver lederen velger å gjøre). Mye av den selvpålagte tiden blir ofte opptatt av underordnede-pålagt tid, noe som reduserer lederens handlingsfrihet.

2. **Ape-metaforen**: En "ape" er ethvert problem eller oppgave som en underordnet bringer til lederen. Når lederen tar på seg ansvaret for å løse problemet, flytter apen seg fra den underordnedes rygg til lederens. Dette skaper underordnede-pålagt tid, som distraherer ledere fra deres nøkkeloppgaver.

3. **Tilbakeføring av initiativ til underordnede**: Ledere må lære seg å returnere apene til sine rettmessige eiere – de underordnede. Dette innebærer å gi tilbake ansvaret og sikre at underordnede tar eierskap til sine problemer. Lederen skal veilede dem i stedet for å ta på seg oppgavene selv.

4. **Regler for å håndtere aper**: Artikkelen foreslår noen regler for ledere for å kontrollere apene, inkludert å sørge for at apene tas opp gjennom avtaler, unngå å ta på seg problemer via indirekte metoder som e-post (jeg la til en e her. Det var ikke e-post i 1974), og opprettholde en balanse ved å holde antallet aper håndterbart.

5. **Myndiggjøring og delegering**: Artikkelen understreker viktigheten av å myndiggjøre underordnede til å håndtere sine egne aper. Effektiv delegering frigjør ikke bare lederens tid, men hjelper også underordnede med å vokse og utvikle ferdigheter for problemløsning.

Oppsummert lærer artikkelen ledere hvordan de kan unngå å bli overveldet av underordnedes problemer og understreker viktigheten av å delegere ansvar tilbake til riktig nivå."" 

Litt populært sagt kan en leder risikere å sitte med en hel apeflokk på skulderen dersom man bare lar oppgavene strømme på over tid.  Jeg liker den metaforen - den er ganske pedagogisk.  Hvor mange aper har du på skulderen nå?

I dag kan man bruke flere hjelpemidler for å holde apeflokken under kontroll.  Digitale verktøy gir muligheter for automatisering av rutiner og effektivisering.  Men helt grunnleggende er jo at lederen er oppmerksom på problemet og kan gjøre noe med det for å sikre sin egen tid for verdiskaping. Ikke for mye monkey business.

Oncken, W., & Wass, D. L. (1974). MANAGEMENT TIME -- WHO’S GOT THE MONKEY? In Harvard business review (Vol. 52, Number 6, p. 75). Harvard Business Review.

Illustrasjon fra ChatGPT.

Nye opplagstall for 2024

 Så kom også de nye opplagstallene fra MBL for første halvår 2024 og de viste at totalopplaget går tilbake med 1%, og det er drevet av fallet i både komplett (papir+digital) og papiropplaget.

Ikke uventet har det rene papiropplaget falt med 20% og det har jo blant annet med frekvensnedgang å gjøre.  Komplettopplaget er også i sterkt fall, mens digitalopplaget fortsetter å øke.

Den totale opplagsutviklingen siste ti år viser at det har vært en forsiktig vekst og så var opplaget på topp i første halvår 2022.   Konkurransen fra andre mediekilder er jo sterk, men vi får jo trøste oss med at totalt sett er gjennomslaget for redaktørstyrte medier ganske godt.

Avisene har vært dyktige med omstillingen til digitale abonnement. Utviklingen har vært formidabel over de siste 10 årene.  Det skyldes både vesentlig bedre produkter med utgangspunkt i digitale fortellinger, men også forenklet innlogging og ganske gode apper. 

Det er gledelig å se at det er sterk vekst i de små lokalavisene rent digitalt.  Vi ser også at de store regionavisene også har god vekst.  Verre er det for nisjemediene. 

Papirkomponenten er sterkest i de nasjonale nisjeavisene som Dagens Næringsliv, Finansavisen. Vårt Land, Klassekampen og Nationen, men for de nasjonale avisene som VG, Dagbladet og Aftenposten er den digitale andelen på over 80%.  Og så ser vi at papirandelen også er høy blant små lokale aviser. 

Vi ser at VG og Aftenposten er de største avisene i Norge.  Interessant er det også å se at Klassekampen er blant de største pluss at Bergensavisen også er på listen som den største nr 2 avisen. 

Jeg har jo i årevis blitt spurt om når det er slutt for papiravisen. Om vi ser på kurven som jeg har samlet på helt siden 1983 for papiravisen så er jo bildet ganske tydelig:  Det er ikke så mange årene igjen.  Dette er en ren fremskrivning av de historiske data, og vi kan se av kurven at trend og fremskrivning har passet ganske så godt.  Trendforklaringen er på 99%.  Men noen aviser kommer til å utgi papir en god stund til - så lenge det er økonomisk forsvarlig.  Men det røyner på. 

Papiropplaget de senere årene består av papir+komplett.  

Papiravisene svekkes fortsatt

 Og det er jo ganske naturlig og det har vi visst i årevis.   Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la i dag (17.9.24) fram de siste lesertallene for avis, og der er ingen store overraskelser i tallene.  Totalt sett holder avislesningen seg ganske godt oppe, men det er så klart de elektroniske mediene som har overtatt nyhetsformidlingen fra avisene.  MBL skriver på sine hjemmesider at man holder på leserne tross fallet for papiraviser: 

Samtidig ble jeg fra M24 konfrontert med tidligere uttalelser og stådommer fra 12 år tilbake om at det ville være slutt for avisene i 2025.  Og jeg har "revidert" anslaget.  Mine fremskrivninger basert på reelle tall fra MBL tilbake til 1983 sier at det vil ta slutt en gang før 2030.  Men helt slutt blir det nok ikke, fordi noen av de meningsbærende avisene vil som ukeaviser fremdeles ha lesere på papir, men det blir færre av dem - og det blir dyrt på grunn av trykk og distribusjon. 

Men Kantar Media har indeksert utviklingen for papiravisene fra 2000 og til i dag, og det er bare 23% lesere igjen i forhold til nivået i 2000.  Og fremskriver vi disse tallene havner vi på en slutt rundt 2031. 

Fremskrivning av indeks (funksjon i Excel (2000=100)) fra Kantar Media

Men som fremskrivningen viser (95%-konfidensnivå) så kan det gå raskere eller senere.  Det er noe usikkert, og det hele avhenger av hvordan kostnadssiden for trykk og distribusjon endrer seg.  Det er kjempedyrt å distribuere papiraviser etterhvert.  Strukturbeslutningene kommer nok med hensyn til frekvens for de største avisene om ikke alt for lenge. 

Og så må man la seg imponere over VG som har over 2 mill lesere pr dag på sine formater.  De er dyktige på det de holder på med.

Jeg legger også merke til at Bergens Tidende har hatt en solid økning fra 216000 til 245000 lesere.  Det er 13%,  

Men dessverre ser vi at det er noen som ikke har det fullt så lett også:  

Spesielt Dagsavisen har hatt det tungt det siste året.  

Men alt i alt skal vi være glade for at avislesning ligger på et så høyt nivå som det gjør (78%).  Det viser hvor viktig det er med redaktørstyrte medier i et demokrati.   Vi ser jo daglig skremmende eksempler på hva som kommer fram gjennom sosiale medier av desinformasjon og konspirasjonsteorier som setter seg fast i befolkningens bevissthet.   Løgnen har større gjennomslagskraft enn sannheten mange ganger. 

Spennende masteroppgave om KI i nyhetsorganisasjoner

 Jeg har vært så heldig å fått veilede to masterstudenter her ved BI i Bergen.  De har skrevet om kunstig intelligens i nyhetsorganisasjoner - både holdning til og anvendelse.   De har laget et sammendrag av denne oppgaven som jeg gjengir nedenfor.   

Her er sammendraget skrevet av studentene selv: (og illustrasjon ved ChatGPT)

Kunstig intelligens revolusjonerer journalistikken – små redaksjoner kan bli de store vinnerne

Masteroppgaven "Exploring Leadership amid Technological Shifts - A Study of AI in Norwegian Newsrooms" ved BI Norwegian Business School Campus Bergen undersøker hvordan ledelse påvirker adopsjonen av kunstig intelligens (KI) i norske redaksjoner, med fokus på hvordan denne teknologien kan revolusjonere journalistikken. Gjennom kvalitative og kvantitative analyser gir oppgaven innsikt i hvilke faktorer som fremmer eller hemmer integrasjonen av KI, og hvordan ulike redaksjoner, både store og små, tilpasser seg denne teknologiske utviklingen.

KI som fremtidens verktøy i journalistikken

Studien fremhever en økende optimisme blant redaksjoner om KI-teknologiens potensial til å revolusjonere journalistikkens praksis. Mens større redaksjoner som VG og Adresseavisen allerede har integrert KI-verktøy som forbedrer effektiviteten, er mindre redaksjoner fortsatt i de tidlige stadiene av adopsjonen. Ironisk nok er det nettopp de mindre redaksjonene som kan oppnå størst fordeler av KI, særlig når det gjelder å effektivisere arbeidsprosesser uten nødvendigvis å ansette flere.

Mellomstor redaksjon utmerker seg

Blant de mellomstore redaksjonene har iTromsø tatt ledelsen og viser at størrelse ikke nødvendigvis avgjør evnen til å innovere. Deres suksess med å integrere KI-teknologi raskere enn flere større aktører illustrerer hvordan strategisk satsing og målrettet lederskap kan gjøre selv mindre redaksjoner til pionerer i bransjen. Dette understreker at med riktig tilnærming kan KI gjøre mellomstore og små redaksjoner til de store vinnerne.

Ledelse som nøkkel til adopsjon

Et av hovedfunnene i oppgaven er at lederes holdninger til KI har stor betydning for hvorvidt teknologien tas i bruk. Selv om det ikke er noen direkte korrelasjon mellom spesifikke lederstiler og KI-adopsjon, viser studien at ledere som viser entusiasme og støtte til KI, ofte inspirerer deres team til å omfavne teknologien. Dette er spesielt viktig i små redaksjoner, hvor ressurser ofte er begrenset, men hvor enkeltpersoner med stor interesse for teknologi kan være avgjørende drivere for innovasjon.

Etiske overveielser og fremtidige utfordringer

Til tross for de mange mulighetene KI bringer med seg, er det også betydelige etiske utfordringer som må adresseres. Studien peker på behovet for klare retningslinjer og kontinuerlig opplæring for å sikre at KI brukes på en måte som opprettholder journalistisk integritet. Samtidig understrekes viktigheten av at journalister er de som sitter i førersetet i utviklingen av KI-verktøy, for å unngå at teknologien svekker journalistikkens kjerneverdier.

Forfatter: Julian Vervik Cappa [juliancappa97@gmail.com, +47 47174755]

Forfatter: Sivert Engebretsen Petersen [sivert.epetersen@gmail.com, +47 94175788]

Veileder: Dosent emeritus Erik Wilberg [erik.wilberg@bi.no]

Intet nytt under solen - eller?

For mange år siden - i 1999 - leste jeg i Harvard Business Review en artikkel som gjorde sterkt inntrykk.  Artikkelen het Why Good Companies Go Bad, og var skrevet av Donald N. Sull.  Han tok for seg et antall virksomheter som for eksempel Firestone, Laura Ashley og Xerox og brakte eksempler på hvordan tilsynelatende gode virksomheter kan komme i alvorlig trøbbel.  Senere har vi jo sett eksempler typen Kodak.   Det synes nesten universelt dette her - og 25 år senere ser det ut til at konklusjonene holder seg godt.  Hovedelementene er at

1. Strategisk utholdenhet eller stahet: Vellykkede selskaper fortsetter ofte med de strategiene som en gang gjorde dem vellykkede, selv når markedsforholdene endrer seg. Denne utholdenheten kan føre til en manglende evne til å tilpasse seg nye miljøer, noe som gjør at selskapet sakker akterut i forhold til konkurrentene. Kodak er et godt eksempel.

2. Organisatorisk treghet: Etter hvert som selskaper vokser, blir deres strukturer, prosesser og kulturer mer rigide. Denne rigiditeten kan hindre dem i å reagere raskt på endringer i markedet eller fra å omfavne innovasjon, noe som kan føre til en nedgang. Jeg liker også å bruke uttrykket "aktiv treghet" fordi det er ingen mangel på initativer eller hardt arbeid, men det kryper inn i organisasjonen etterhvert.  Mye møter og koordinering. 

3. Manglende innovasjon: Over tid kan vellykkede selskaper fokusere mer på å utnytte eksisterende produkter og tjenester i stedet for å utforske nye muligheter. Dette kan føre til tapte muligheter og en gradvis tap av relevans i markedet.  En produktmessig selvgodhet holder ikke i lengden.  

4. Ledelsesarroganse: Lange perioder med suksess kan føre til overmot blant selskapets ledere, noe som gjør dem mindre mottakelige for kritikk og mindre sannsynlig til å innse behovet for endring. Denne arrogansen kan resultere i dårlige beslutninger og motstand mot nødvendig endring. Om det ikke finnes tilstrekkelig med friksjon og debatt i styret så blir dette et problem over tid.

5. Markedsnærsynthet: Selskaper kan bli for fokuserte på sine nåværende kunder og markeder, og ignorere bredere bransjetrender eller fremvoksende konkurrenter. Dette nærsynthet kan føre til at de går glipp av betydelige endringer i markedet som kan true deres langsiktige suksess. Mediebransjen har, med noen unntak, vært trege etter å tilpasse seg nye markedsbetingelser.  Det viser seg blant annet i at man kom sent i gang med å utvikle gode løsninger for å erstatte papiravisen, som nå snart er ute av markedet. 

6. Feiljusterte insentiver: Insentivstrukturer innen selskapet kan belønne kortsiktig ytelse fremfor langsiktig bærekraft, noe som fører til beslutninger som øker umiddelbare resultater, men skader selskapet på lang sikt.  Det er vanskelig - men det er viktig å tenke begge deler. 

Disse faktorene fremhever hvordan interne dynamikker, snarere enn eksterne sjokk, ofte fører til nedgangen av tidligere vellykkede selskaper. Artikkelen understreker viktigheten av tilpasningsevne, kontinuerlig innovasjon og selvbevissthet for å opprettholde langsiktig suksess.  Eksterne sjokk - så som økte strømpriser og pandemien tvinger fram nye løsninger raskere.   Da er det tydeligere at noe må gjøres.  Men et selskap som bader i egen suksess kan havne i trøbbel. 

En foreleser jeg hadde for herrans mange år siden sa følgende:  "Det er i gode tider man legger grunnlaget for de dårlige."

Illustrasjonen er laget av ChatGPT, og jeg har også brukt AI i deler av oppsummeringen. 

Medietilsynet med ny økonomirapport 2019-2023

 Det er alltid spennende når Medietilsynet kommer med sin årlige rapport om avisenes økonomiske utvikling.  Konklusjonen for året 2023 er at det er en viss bedring i driftsresultatet, men at lønnsomheten er lav.  Avisene er jo fremdeles i den store digitale omstillingen, og selv om konsernene har vært dyktige på rasjonalisering og kostnadskontroll er det fremdeles utfordringer - spesielt på annonsesiden.  De internasjonale aktørene Google og Facebook tar stadig store markedsandeler fra annonsemarkedet, og på lesersiden er det utfordringer med å oppnå stabil lojalitet spesielt i de yngre aldersgruppene.

Rapporten i sin helhet kan du finne her.

Som du ser av figuren nedenfor er det nå 50/50 i inntekter fra papir og digitalt, og dette har endret seg fra 70/30 siden 2019.

Kilde: Medietilsynet.

Og avisene er nå helt avhengige av brukerinntektene som figuren nedenfor viser.  Nå er hele 63% av inntektene brukerinntekter.

En annen interessant opplysning i rapporten er at avisenes prisøkning på abonnement har vært på 12% mens KPI har vokst med 5,5%.    Rapporten sier noe om konkurranseutviklingen, og vil komme tilbake med mer informasjon om dette senere.  

På annonsesiden  er det slående hvilken konkurransekraft som kommer fra de internasjonale aktørene, og hvor raskt denne utviklingen har gått.  

Sammenlikner man utviklingen for de ulike kanalene ser vi at det har vært en økning i digitale annonseinntekter og en mer enn halvering av papirinntektene.  Og økningen for Google og Facebook har vært ganske formidabel fra 6,3 mrd til 10,5 mrd.   De utgjør nå 42% av det totale annonsemarkedet. (Det er jo andre kanaler her som ikke er med i diagrammet som TV, utendørs og radio). 

Utviklingen for annonseinntektene for avisene vises slående i følgende diagram med data helt fra 2013, og viser med all tydelighet den strukturelle omvandlingen som har funnet sted i mediebransjen og avisene:

Annonsepapirinntektene i 2013 var på 5969 mill kroner og i 2023 på 1338 mill kr.  Det i seg selv er en utvikling på minus 77%,  og samlet sett er annonseinntektene gått ned med nesten 45%.  Det er klart at det er en gedigen utfordring.

Det har jo også vært utfordringer på kostnadssiden for avisene.  Papirprisene har øke voldsomt og det blir dyrere og dyrere å distribuere papiraviser.  Medietilsynet har i sin rapport gjort beregninger på effekten av å slutte med å utgi papiraviser i det hele tatt.   Det handler jo om i hvilken grad abonnenter er lojale mot sitt mediehus og vil fortsatt betale selv om papiravisen forsvinner.  Konklusjonen foreløpig basert på en del forutsetninger er at det ikke er lønnsomt å slutte med papiravis.  Bransjen vil gå fra pluss til minus i allfall i det korte perspektivet.   

Det hele henger på i hvilken grad avisene vil være istand til å kunne ta betalt for uavhengig og troverdig journalistikk i en tid der falske nyheter florerer.  Avisene har sterke merkevarer og vi får da inderlig håpe at det holder også den dagen da det ikke lenger svarer seg å utgi papiravis.  Flere aviser har jo redusert publikasjonsdager i løpet av det siste året, og det gjenstår at noen av de største regionavisene går til det skrittet.   Jeg har jo for mange år siden satt 2025 som sluttstrek for papiravisutgivelser.   Det er nok noen aviser som vil fortsette i ukeavisformat på papir, så det blir en long tail i papiravisopplaget.  Men tallene og statistikken har i årevis pekt mot et sluttpunkt.  Som alltid er det spennende å følge med i mediebransjens utvikling.