Medieundersøkelsen fra Nordiske Mediedager har mye interessant

Medieundersøkelsen 2025 som Respons Analyse har laget for Nordiske Mediedager har gjort en større analyse av medievirkeligheten blant journalister, redaktører og publikum.  Her er det mye interesssant materiale og jeg anbefaler alle interesserte å se nærmere på rapporten som er åpent tilgjengelig her. 

Jeg har latt ChatGPT lage et sammendrag som kommer nedenfor.  Her er det mange interessante trekk å vurdere.

Illustrasjonen er laget med ChatGPT

Hva skjer når virkelighetsbildene våre glir fra hverandre?

En fersk rapport fra Respons Analyse for Nordiske Mediedager 2025 (7-9.5) viser et bilde av norsk medievirkelighet der de viktigste aktørene – journalister, redaktører, unge og den voksne befolkningen – ser politikk og medier fra svært ulike ståsteder.

Forskjellene handler ikke bare om hvilke kanaler vi bruker, men også om tillit, opplevd balanse, samfunnsforståelse, nyhetsvegring og hva som faktisk påvirker stemmegivning.

---

🔍 Tillit: Høyt i redaksjonene – langt lavere blant unge

Redaktører (96 %) og journalister (93 %) har stor tillit til redaktørstyrte medier. Men bare 36 % av unge mellom 16 og 24 år sier det samme. Blant voksne over 25 er tallet noe høyere (62 %), men fortsatt langt lavere enn i redaksjonene.

---

📰 Opplevelsen av medienes rettferdighet: Et tillitsgap

Mens 77 % av redaktørene mener mediene gir en rettferdig dekning av politiske partier, er det bare 54 % av voksne og 42 % av unge som er enige. Mange unge (19 %) og voksne (20 %) svarer rett og slett "vet ikke" – et tegn på usikkerhet.

---

⚖️ Politisk slagside: Et vedvarende spørsmål

41 % av voksne mener mediene har en politisk slagside – og 36 % av de unge er enige. Blant redaktører er det kun 27 % som deler denne oppfatningen, og journalistene ligger midt imellom med 31 %.  Journalistere og redaktører lener seg mot venstresiden, mens publikum er på midten. 

---

🧯 Nyhetsvegring: Utbredt – og økende blant unge

58 % av unge oppgir at de unngår nyheter "ofte" eller "av og til". De opplever innholdet som overveldende, repeterende eller lite relevant. Men også i voksenbefolkningen er dette utbredt – hele 70 % svarer det samme.

Selv blant journalistene selv er nyhetsvegring overraskende høyt: 66 % oppgir at de unngår visse nyheter innimellom. Dette forteller oss at nyhetstretthet er en reell utfordring – også inne i redaksjonene.

---

👁️‍🗨️ Samfunnsrollen: Hvem holder hvem ansvarlig?

Tre av fire redaktører mener mediene holder politikere til ansvar. Bare 49 % av voksne og 42 % av unge sier seg enige. Dette speiler kanskje ikke svak innsats, men svak opplevelse – og dermed en fare for svekket legitimitet.

---

📱 Sosiale medier og influensere: Ulike verdener

• 67 % av unge brukte sosiale medier til politisk informasjon siste uke. Bare 31 % av voksne gjorde det samme.

• Når det gjelder hva som påvirker unge velgere, sier ungdomspolitikere:

  • Synlighet på SoMe: 55 %

  • Hva venner deler: 50 %

  • Hva influensere mener: 48 %

  • Debatter i tradisjonelle medier: kun 7 %

Hos voksne er bildet snudd: Debatter og partilederopptredener topper, mens influensere har minimal påvirkning (1 %).

---

🧭 Hva nå?

Det er lett å trekke på skuldrene og si "sånn er det bare" – men forskjellene vi ser handler om demokratiske kontaktflater, og om hvem som når hvem – med hva.

Når journalister og redaktører vurderer seg selv langt høyere enn befolkningen gjør, når unge i økende grad sier de ikke føler seg sett eller speilet, og når det er influensere og venner som former politisk ståsted mer enn Dagsrevyen, da må vi stille spørsmål:

Er det nok å produsere god journalistikk – hvis den ikke oppleves som relevant, rettferdig eller representativ?

Bruksmangfoldsrapporten fra Medietilsynet

 Forleden lanserte Medietilsynet sin omfattende Bruksmangfoldsrapport.  Jeg har latt ChatGPT lage et sammendrag av hovedpunktene og også en utdyping av tillit til nyhetsmedier.  Her er sammendraget:

Sammendrag av "Bruksmangfoldsrapporten 2025" fra Medietilsynet, mai 2025:

Digitalt og papirbasert nyhetskonsum:

• Digitale plattformer dominerer:
  Nordmenns mediebruk er stadig mer digital. Nettaviser har sterk posisjon med hele 58 % som leser nettavis daglig, mens bruken av papiraviser fortsetter å synke kraftig, med kun 15 % daglige brukere i 2024. Papiravisene brukes i hovedsak av eldre aldersgrupper.
• Betalingsviljen øker digitalt:
  Betalt nettavis har styrket posisjonen sin markant siden pandemien, og i 2024 oppgir nesten halvparten av befolkningen (48 %) at betalt nettavis er blant deres viktigste nyhetskilder, en betydelig økning fra tidligere år. I tillegg har tilgang til digitale avisabonnementer økt betraktelig, med 48 % av befolkningen som har tilgang til helt digitale abonnementer i 2024.
• Tradisjonelle medier reduseres:
  Tradisjonell lineær tv og radio er fremdeles viktige nyhetskilder, men bruken er synkende. I 2024 var daglig bruk av lineær-tv nede på 46 % og radio på 43 %.

Sosiale mediers rolle og utvikling:

• Økt nyhetsbruk på sosiale medier:
  I 2024 finner 57 % av befolkningen nyheter på sosiale medier daglig, nesten like mange som leser nettavis. For yngre aldersgrupper er sosiale medier blitt en helt sentral informasjonsplattform.
• Generasjonsskille i nyhetskonsumet:
  Yngre bruker i stor grad sosiale medier som sin viktigste nyhetsplattform, mens eldre fortsatt kombinerer tradisjonelle medier med digitale og sosiale medier. Blant de eldste er sosiale medier mest et tillegg, mens det hos yngre grupper ofte fungerer som hovedkilden til nyheter.
• Tillitsgap mellom redaktørstyrte medier og sosiale medier:
  Selv om stadig flere henter nyheter fra sosiale medier, kan ikke disse konkurrere med redaktørstyrte medier når det gjelder tillit. Tradisjonelle redaktørstyrte medier (gratis nettavis, tv, betalt nettavis og radio) topper fortsatt listen over medier folk har mest tillit til.

Andre viktige utviklingstrekk:

• Tilliten til redaktørstyrte medier fortsatt høy, men fallende:
  To av tre nordmenn hadde høy tillit til norske nyhetsmedier i 2024, men andelen med høy tillit er på vei ned, og flere er usikre enn tidligere.
• Potensielt bekymringsfull utvikling:
  Rapporten advarer om at hvis yngre generasjoner fortsetter å bruke færre tradisjonelle nyhetskilder, kan det skape informasjonskløfter og utfordringer for demokratisk deltakelse. Dette er viktig å følge nøye, særlig med tanke på bekjempelse av desinformasjon.

Oppsummert viser rapporten at Norge fortsatt står sterkt når det gjelder mediemangfold, med høy digital modenhet og betalingsvilje for redaksjonelle nyheter, men utviklingen på sosiale medier krever oppmerksomhet for å sikre at kommende generasjoner har tilgang til pålitelige nyhetskilder.

Her er en utdypning om temaet tillit til norske nyhetsmedier, basert på funnene fra "Bruksmangfoldsrapporten 2025":

Generell tillit

Generelt er tilliten til norske nyhetsmedier fortsatt høy. Høsten 2024 oppgir 53 % av befolkningen at de har "ganske høy tillit", mens 13 % oppgir "svært høy tillit". Det betyr at to tredjedeler av befolkningen har høy tillit til norske medier. Imidlertid har andelen som oppgir "ganske høy tillit" gått noe tilbake, mens andelene som svarer "vet ikke" og "verken høy eller lav tillit" har økt noe.

Tillit til spesifikke mediekilder

• NRK har den klart høyeste tilliten, med 79 % som sier de har svært høy eller ganske høy tillit. Denne tilliten har holdt seg relativt stabil siden målingene startet i 2019.
• Aftenposten og lokale/regionale aviser ligger også høyt med en tillit på 64 % i 2024.
• TV 2 opplever en liten forbedring med 58 % i 2024, en økning på 2 prosentpoeng etter et fall året før.
• VG holder seg stabilt på 43 % tillit, mens Dagbladet opplever et betydelig fall, fra 40 % i 2019 til 26 % i 2024. 

 Lav tillit til sosiale og alternative medier

Tilliten til nyheter fra sosiale medier og alternative medier som Document.no er svært lav. Kun 2 % oppgir at de har høy tillit til nyheter fra Facebook, noe som er en nedgang fra 5 % i 2019. Hele 70 % oppgir lav tillit til nyheter på Facebook.

Økt usikkerhet rundt tillit

Det bemerkes også at usikkerheten omkring tillit til nyhetsmediene har økt. Flere enn tidligere svarer "vet ikke" eller "verken høy eller lav tillit". Dette kan tyde på at en økende andel av befolkningen er usikre på hvordan de vurderer medienes troverdighet, en situasjon som kan være påvirket av økt polarisering og kontroversielle saker som krigene i Ukraina og Midtøsten og politiske konflikter internasjonalt.

Internasjonal sammenligning

Norge ligger fortsatt høyt internasjonalt sett når det gjelder generell tillit til nyheter, og skiller seg klart positivt ut fra land med høyere polarisering som USA. Norge har en relativt liten differanse i tilliten mellom nyheter folk selv bruker og nyheter generelt, noe som anses som positivt for den offentlige debatten.

Tillit og demografi

Rapporten viser at høy alder, høy inntekt og høy utdanning korrelerer med høyere tillit til nyheter. Yngre under 35 år har betydelig lavere tillit til både nyheter generelt og til nyheter de selv bruker sammenlignet med eldre aldersgrupper.

Samfunnsmessige implikasjoner

En vedvarende høy tillit til redaktørstyrte medier er viktig for samfunnets evne til å motstå desinformasjon og opprettholde en åpen og opplyst offentlig debatt. Rapporten peker på at svekket tillit kan bidra til redusert mediebruk og økt fragmentering i samfunnet, med potensielt negative konsekvenser som økt polarisering og ekkokammereffekter.

Samlet viser funnene at tilliten til norske nyhetsmedier er høy, men under press, og at utviklingen særlig blant yngre grupper og i forhold til sosiale medier er noe som må overvåkes nøye fremover.

 

Tillit og betaling for nyheter - det er ikke enkelt

 🔍 Tillit og betaling – en voksende generasjonskløft for lokalavisene

Hvorfor er det så vanskelig å få unge til å abonnere på lokalaviser, når tilliten til journalistikken i seg selv fortsatt er relativt høy? Lokalavisen skal jo både være lim og lupe i samfunnet, og det er vanskelig å få satt en fast relasjon slik som var vanlig før år 2000. Men vi ser at mange aviser klarer jobben bra, men det er «strekk i laget». 

Data fra Medieundersøkelsen 2025, gjennomført av YouGov på oppdrag fra meg selv, MBL, Stiftelsen Tinius og Norsk Redaktørforening, gir et innblikk i dette spørsmålet. Undersøkelsen viser en tydelig sammenheng – men også et voksende sprik – mellom befolkningens tillit til redaktørstyrte medier og deres vilje til å betale for lokaljournalistikk.

---

📈 En graf som forklarer mye

Grafen nedenfor viser to utviklingskurver fordelt på fem generasjoner:

• Oransje linje: Gjennomsnittlig tillit til redaktørstyrte medier (nett- og papiraviser), målt på en skala fra 1 til 5.
• Blå linje: Andel som svarer at det er svært sannsynlig at de vil abonnere på en lokalavis det neste året.

Begge indikatorene synker med generasjonsskifte – men i svært ulikt tempo.

  

📊 Tallene bak grafen:

Generasjon	Tillit (1–5)	Svært sannsynlig å abonnere
Silent Generation (–1945)	3.83	53 %
Boomers (1946–64)	3.69	40 %
Gen X (1965–80)	3.67	27 %
Millennials (1981–96)	3.60	16 %
Gen Z (1997–)	3.56	8 %

---

 

1. Tillit er ikke problemet – betalingsviljen er det.
Tillit til redaktørstyrte medier ligger stabilt mellom 3.5 og 3.8 på tvers av generasjonene. Det viser at publikum, uavhengig av alder, anerkjenner verdien av redaksjonelt innhold. De ser ut til å skille mellom innhold fra journalistiske kilder og informasjon i sosiale medier eller fra bloggere, som skårer langt lavere på tillit.

2. Abonnementsviljen stuper med alderen.
Mens over halvparten av den eldste generasjonen vurderer det som svært sannsynlig å abonnere på en lokalavis, gjelder dette bare én av tolv i Gen Z. Reduksjonen er jevn og markant – og tyder på at generasjonene ikke bare har ulike vaner, men også fundamentalt ulike forventninger til hva som bør koste penger.

3. Generasjonskløften vokser raskere i handling enn i holdning.
Det mest slående i tallene er at selv om tilliten faller sakte og moderat, så faller betalingsviljen bratt og tidlig. Allerede fra Boomers til Gen X ser vi et dramatisk dropp i abonnementsintensjon – og utviklingen forsterkes hos Millennials og Gen Z. Her ser vi nok både tidsklemma og økonomiske prioriteringer.

---

🧠 Hva forteller dette oss?

Det finnes en underliggende aksept for journalistikkens rolle, men denne oversettes i økende grad ikke til betalingsvilje – særlig ikke blant de yngre. Dermed står lokalavisene fortsatt overfor en stor utfordring: De mister ikke nødvendigvis publikums respekt, men de mister publikums betalingsvilje, og det finnes så enormt mange kanaler – lett tilgang men vanskelig å binde opp i et fast forhold. I det siste har jeg snakket med en del unge mennesker som forankrer sitt daglige nyhetsmediekonsum i NRK, som jo er gratis.  

Denne analysen er delvis gjort ved hjelp av ChatGPT. 

 

Er ganske lei av Rema 1000 og R-varene

Dette er et lite hjertesukk på en lørdag ettermiddag.  Jeg bor bare 50 meter fra en Rema1000 butikk med utmerket personale og kundeservice, men det som irriterer både min kone og meg er den snikende produktpolitikken med stadig flere hyllemeter med R-varer (private brands).  Det har ført til at vi nå bruker også en lokal Kiwibutikk litt lenger bort i gaten, hvor utvalget på noen varer er litt bedre, men det finnes jo private brands der også.

Irritasjonen på R-varene er i vår erfaring at det er signifikant lavere kvalitet til litt billigere pris. I kontrast til det som loves i annonsen. Og etterhvert som R-varene skviser ut tidligere merkevarer så er det lett for Rema å sette opp prisene igjen. 

Og disse prissammenlikningene som VG og andre kjører er jo latterlige.  Det skiller bare en femtilapp innimellom på en større varekurv.  

Vi har kjøpt nøtter som var helt uspiselige (vi ble syke),  mandler som var seige,  mandelpoteter med groer og grønne.  Vi skygger nå unna alt med R-lappen. Det er klart at leverandørene vil levere det marginale av produkter når det presses på pris og resultatet er at vi tilvennes dårligere produkter.  Et dagligvarebedrag fordi eierkonsentrasjonen er så omfattende i dagligvareindustrien - og vi er som forbrukere låst i systemet fordi konkurransen er omtrent null. Reiser i utlandet som f.eks. små land som Kypros og Island har vist et helt annet tilbud på dagligvaresektoren i kvalitet. 

Og vi har noen veldig få lokale leverandører som vi er glade at vi fremdeles kan få - men jeg er redd for at de også skvises ut etterhvert med Rema1000s produktpolitikk.   Så her bør det brytes opp og innføres mer konkurranse.  Men etableringsterskelen er jo enorm.  Så - politikere og Konkurransetilsynet har en jobb å gjøre. 

 

Norsk Mediebarometer 2024 med interessante tall og trender

 SSB har i dag publisert Norsk Mediebarometer 2024 som viser hvilke enorme endringer det har vært i mediebruk siden rapporten første gang ble laget i 1991. En viktig rapport som viser hvordan digitaliseringen har inntatt mediemarkedet på godt og vondt. Jeg har satt en pil ved papiravisens utvikling som bare illustrerer den enorme endringen som har skjedd fra analog til digital. 

Et interessant trekk er papirboken som har holdt seg på nøyaktig samme nivå siden 1991 - 24%. 

Her er rapporten

Activate to view large

TikTokernes lokale mediebruk

Hvem er TikTokerne – og hvor får de lokale nyhetene sine fra?

Visste du at nesten halvparten av TikToks brukere i Norge er kvinner mellom 18 og 29 år – og at nesten 1 av 4 i denne gruppen henter sine lokale nyheter via sosiale medier?

📱 TikTok-brukerne skiller seg tydelig ut:

• 59 % er kvinner

• 42 % er mellom 18 og 29 år

• De eldre generasjonene er nesten fraværende

• Bruken av radio og papiravis er nær null

• Men: Digitale nettaviser står fortsatt sterkt

🔎 Samtidig sier hele 23 % av TikTok-brukerne at sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat og X er deres viktigste kilde til lokal informasjon – sammenlignet med bare 8 % blant andre.

Dette forteller oss at: ➡️ Den unge, digitalt drevne målgruppen ikke nødvendigvis er avkoblet fra lokaljournalistikk – men de må nås der de er. ➡️ Sosiale medier er en kritisk kanal for å spre lokal kunnskap og nyheter. ➡️ Tradisjonelle medier som papiravis og radio har svært begrenset rekkevidde i denne gruppen.

Så da vet vi hvilken vei det går...

Nesten all tekst her er generert med ChatGPT. Data er fra min nylige medieundersøkelse N=1008 som er gjennomført i samarbeid med MBL, Stiftelsen Tinius og Norsk Redaktørforening.