Hvor går folk først når noe skjer – i kommunen, i landet, eller i verden?

En fersk undersøkelse jeg har gjort med støtte fra tre medieinstitusjoner (N = 1008) viser tydelige forskjeller mellom generasjoner i hvilke nyhetskilder vi oppsøker først. For noen er det lokalavisen. For andre er det NRK, VG eller sosiale medier. Og mønsteret er overraskende konsistent fra lokalt til globalt.

Undersøkelsen omfatter mye mer som jeg vil komme tilbake til i senere blogginnlegg. 

🔎 Hvem stoler vi på når det virkelig gjelder? Nyhetsvalg i generasjonsperspektiv

Når det skjer noe i verden – eller rett utenfor stuedøren din – hvor går du først for å finne ut hva som skjer?

En nasjonal undersøkelse (N = 1008) viser tydelige forskjeller i hvilke nyhetskilder folk oppsøker, avhengig av hva som skjer, hvor det skjer – og hvem du er. Generasjonsforskjellene er store og sier mye om både tillit, vaner og mediekompetanse.

📌 Før vi går videre – hvem er egentlig "generasjonene"?

• Silent Generation: Født før 1946. Krigs- og etterkrigsgenerasjonen, sterkt forankret i tradisjonelle medier og institusjoner.

• Baby Boomers: Født 1946–1964. Har vært med på hele mediereisen fra papir til TV og digitale flater.

• Generasjon X: Født 1965–1980. Den første digitale overgangen – fra analog barndom til digitalt voksenliv.

• Millennials (Gen Y): Født 1981–1996. Oppvokst med internett, mobil og globalisering.

• Generasjon Z: Født etter 1997. Digitale innfødte – vokst opp med smarttelefon og sosiale medier som nyhetskilder.

---

🏡 Lokale hendelser? De eldste går til lokalavisen, de yngste til VG og sosiale medier

Når det skjer noe i nærmiljøet, foretrekker de eldre lokalavisen: Hele 66 % av Boomers og 54 % av Silent Generation sier de ville søkt informasjon der først. Både papir og nett. 

Millennials (44 %) og Gen Z (32 %) er langt mindre tilbøyelige til å gjøre det samme. I stedet vender de seg også mot VG.no (21 % av Gen Z) og sosiale medier (14 %).

👉 Lokalavisen er fortsatt førstevalg for mange eldre – men mister grep på de unge.

---

🇳🇴 Ved nasjonale hendelser: NRK for de eldste, VG for de yngste

NRK.no er fortsatt førstestopp for nasjonale hendelser blant de eldste: 42 % av Silent Generation og 35 % av Boomers starter her.

For Millennials og Gen Z har VG.no tatt over førsteplassen: 40 % av begge grupper foretrekker denne kilden. NRK faller her ned til rundt 25 %.

---

🌍 Når verden roper: Generasjon Z går globalt

Ved internasjonale hendelser holder Silent Generation fast ved NRK (46 %), mens Gen Z og Millennials i større grad vender seg mot VG.no (37–35 %), sosiale medier (14 %) og utenlandske nettmedier (9–11 %).

Det viser at de unge har et bredere og mer globalt medieblikk, men kanskje også svakere forankring i nasjonale redaksjonelle kilder.

---

🧡 Hva betyr dette?

Disse tallene viser at nyhetslandskapet er splittet etter generasjon – og at mediehus ikke bare konkurrerer om lesernes tid, men også om å være det første stedet folk går når noe skjer.

• Eldre generasjoner søker trygghet og autoritet i lokalaviser og NRK.

• Yngre generasjoner søker hastighet, tilstedeværelse og brukervennlighet i VG og sosiale medier.

• For lokaljournalistikken spesielt, er det tydelig at relevans ikke lenger er nok – det må også oppleves som tilgjengelig og verdifullt for yngre målgrupper, og her er det sterk konkurranse fra sosiale medier. 

---

🚀 Spørsmålet er ikke bare hva vi formidler – men hvor folk starter

Hvis mediene ikke er førstevalget i det øyeblikket folk søker informasjon, spiller det ingen rolle hvor godt innholdet er.

👉 Når noe skjer – og du trenger å vite mer – hvilken nettside åpner du først?

NB: Jeg har laget dette innlegget med hjelp av ChatGPT og har kvalitetssikret at tallene stemmer. 

ChatGPT har også laget tegningen. 

Tilbakegang i avislesningen både på nett og papir

 Kantar Media presenterte den 19.2.25 nye tall for nettsteder og avislesning, og det er fortsatt en nedgang å spore.  Kantar oppsummerer det hele slik:

"Fortsatt tilbakegang for papiravisene ▪

 De 156 målte papiravisene har en tilbakegang på 8,6 % i forhold til 2023. ▪ 23 % av befolkningen leser papiraviser daglig i 2024 ▪ Konsumet av papiraviser er nå 21 % av nivået i år 2000. ▪ Blant de 156 målte avisene har 65 opplevd en nedgang i lesertall, mens bare fire har hatt en økning i antall lesere i 2024. ▪ De 141 lokal- og regionavisene, som hver har under 25.000 lesere, har samlet sett en tilbakegang på 12,4 %. Spesielt de større lokalavisene har hatt en betydelig reduksjon i antall papiravislesere. ▪ Lesing av eAviser holder seg stabilt, med 4 % som leser eAviser daglig. De 157 målte eAvisene har samlet sett 222.000 lesere. Færre leser aviser på papir og nett ▪ 77 % leser minst én avis, enten digitalt eller på papir, daglig i 2024, mot 79 % i 2023. ▪ 71 % leser digitale aviser daglig: 63 % på mobil, 21 % på PC og 14 % på nettbrett. ▪ Samlet går avishusene tilbake med 6 % fra 2023 til 2024."

Ser vi på Norges største nettsider ser vi at VG er i topp med nesten 1,9 mill lesere, men med en tilbakegang på 3%.  På denne siden er det bare YR som har økning.  Været er alltid interessant og det har jo vært en del vær i det siste.  Ellers ser vi at det er tilbakegang over det hele.  Dagbladet med -15% og TV2 med 20%.  Ellers er det bare mindre endringer.   Det kan være at publikum nå retter sin interesse mot andre nettsteder i den store gruppen av sosiale medier.  Det har jo vært nok av steder å bruke tiden på.   

Det har jo vært en kjempelang trend med tilbakegang for avisene. Den strekker seg helt tilbake til OL-året 1994.  Og vi ser at nettaviser har hatt en god vekst, men at den har kulminert etter pandemien.

Papiravisene har jo redusert sin utgavefrekvens for mange aviser og er nå på et nivå på bare 21% av nivået i år 2000.   Vi kan vel observere en "long tail" i nedgangen av papiraviser.  Det er spennende å se når de største avisene også reduserer sin frekvens.

Her ser vi en oversikt for avishusene.  Den eneste avisen som øker her er Bergensavisen. Ellers noterer vi en drastisk tilbakegang for Dagsavisen - hele 44%.  Alle andre aviser har nedgang eller stagnasjon. 

Det som imidlertid har vekst er strømming av video og podkast.  

Strømming har passert nettaviser og podkast har nådd 20% - og her er tilbudet stort av interessante podkaster.  Mediebruken er i rask endring og det er en utfordring for mediehusene som må tilpasse og utvikle sine tilbud til en målgruppe som har stadig flere valg og ikke mer tid. 

KI i praksis - holder det mål?

 Vi vet jo at der KIs algoritmer slutter begynner hallusinasjonene.  Jeg driver og tester på KI om dagen, og jeg må si at det åpner opp for veldig mange muligheter.  Jeg har brukt det en del på å lage oppsummeringer og ideforslag for ulike problemstillinger i faget strategi, og konklusjonen er at det er et veldig nyttig verktøy forutsatt at du vet hva du holder på med. Kvalitetssikring av materiale er viktig. Det sier seg selv. 

I Khrono her om dagen kom jeg over et nytt verktøy i en artikkelserie av professor Morten Goodwin ved UiA.   Det er verktøyet Storm  fra Stanford som er en såkalt RAG modell: Retrieve, Augment, Generate. 

Jeg ga den instruksjoner om å lage en artikkel om strategiske perspektiver rundt KI for lokale aviser, og i løpet av kort tid laget den følgende artikkel.    Jeg har ikke endret på noe som helst.  Så kan du selv bedømme om dette er noe:

Her er den:

  Kunstig intelligens (KI) omformer nyhetsmedielandskapet

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å forandre nyhetsmedielandskapet, spesielt for lokale aviser, ved å tilby innovative verktøy som forbedrer strategisk utvikling og operasjonell effektivitet. Over 75 % av mediehus bruker KI i ulike deler av journalistikken, inkludert nyhetsinnsamling og publikumsengasjement, noe som markerer en betydelig overgang til automatisering og økt produktivitet i bransjen.

KI brukes blant annet til å automatisere rutinemessig rapportering, forbedre innholdsproduksjonen og optimalisere leserengasjement, noe som gjør at lokale aviser kan betjene sine lokalsamfunn bedre i en tid med begrensede ressurser og synkende lesertall.

 Bruken av KI i nyhetsmedier dekker flere sentrale områder, inkludert innholdsproduksjon, publikumsengasjement og støtte til undersøkende journalistikk. KI-drevne teknologier kan generere rapporter om hverdagslige temaer, automatisere oppgaver som transkribering og oversettelse, og tilby personlige innholdsanbefalinger basert på brukeradferd.

I tillegg kan maskinlæringsverktøy analysere store datamengder for å avdekke trender, og dermed hjelpe journalister med å produsere aktuelle og relevante nyhetssaker. Dette er spesielt fordelaktig for lokale nyhetsorganisasjoner, som ofte sliter med begrensede ressurser og utfordringer med å beholde publikum.

KI i nyhetsproduksjon

KI-teknologier har effektivisert mange oppgaver som tradisjonelt ble utført av journalister. Automatiserte nyhetsredigeringssystemer kan raskt generere rapporter om rutinemessige emner, som sportsresultater eller økonomiske oppdateringer, noe som øker hastigheten og produktiviteten i nyhetsrommene. Store organisasjoner som Associated Press og Reuters har allerede tatt i bruk slike systemer for å effektivt produsere korte artikler. I tillegg brukes KI-verktøy stadig mer til faktasjekking og deteksjon av skjevheter i nyhetsdekningen, noe som bidrar til å opprettholde journalistiske standarder og troverdighet.

Nyhetsinnsamling og innholdsproduksjon

KI forbedrer nyhetsinnsamlingen ved å hjelpe journalister med å finne og verifisere informasjon. Maskinlæringsbaserte verktøy kan analysere store datasett for å identifisere trender og samle innsikt som kan brukes til å lage nyhetsartikler eller visuelle presentasjoner. KI brukes også til å automatisere oppgaver som merking, kategorisering og tildeling av metadata til artikler, noe som forbedrer arbeidsflyten i nyhetsrommene. Generativ KI muliggjør dessuten produksjon av varierte innholdsformater, inkludert tekst, lyd og video, noe som utvider journalistikkens historiefortelling.

Publikumsengasjement og distribusjon

Foruten produksjon spiller KI en viktig rolle i publikumsengasjement. Anbefalingsalgoritmer analyserer brukeradferd for å levere personlig tilpasset innhold på digitale plattformer, noe som bidrar til å holde publikum engasjert. Lokale nyhetsorganisasjoner kan spesielt dra nytte av disse algoritmene ved å forbedre rekkevidden sin og sikre at innholdet som distribueres, stemmer overens med lokalsamfunnets interesser. Imidlertid reiser bruken av algoritmisk plattformdistribusjon etiske spørsmål om innholdsmangfold og risikoen for å skape ekkokamre.

Utfordringer og etiske hensyn

Til tross for fordelene med KI-integrasjon i nyhetsmedier, må flere utfordringer løses for å opprettholde tilliten til journalistikken. Transparens, ansvarlighet og risikoen for feilinformasjon er sentrale problemstillinger. KI-generert innhold kan inneholde unøyaktigheter eller villedende informasjon, noe som krever grundig implementering og overvåking i nyhetsrommene. I tillegg kan lokale nyhetsorganisasjoner, som ofte har begrensede ressurser, ha utfordringer med å skaffe seg effektive KI-løsninger. Samarbeid mellom mediehus kan bidra til å løse disse utfordringene gjennom deling av ressurser og felles utvikling av etiske KI-praksiser i journalistikken.

KI i lokale aviser

KI spiller en stadig større rolle i lokale aviser ved å gi innovative verktøy og teknikker som forbedrer drift, engasjement og bærekraft. Dette er spesielt viktig i en tid der lokale nyhetsredaksjoner ofte står overfor ressursbegrensninger og synkende lesertall.

• Forbedret publikumsengasjement: KI hjelper lokale aviser med å analysere brukerdata for å forutsi abonnementsfornyelser og leserinteresser, noe som gir muligheter for tilpasset innhold og økt lojalitet.
• Effektiv innholdsproduksjon og distribusjon: KI-verktøy forbedrer transkribering og oversettelse av nyhetsvideoer, noe som øker tilgjengeligheten for ulike publikumsgrupper. Automatisert innholdsmerking forbedrer søkbarheten og synligheten på nettet.
• Støtte til undersøkende journalistikk: KI kan hjelpe journalister med å analysere store datasett, for eksempel kommunale budsjetter og finansregnskap, og identifisere viktige innsikter for dypere nyhetsdekning.

Fremtidsutsikter for KI i journalistikken

KI sin rolle i lokale aviser vil trolig fortsette å vokse, med kommende fremskritt innen prediktiv analyse og innholdsproduksjon som lover å forbedre relevansen og nøyaktigheten i rapporteringen. Etter hvert som nyhetsorganisasjoner formaliserer sine KI-strategier, forventes teknologien å styrke deres operasjonelle evner og bidra til å skape tettere bånd til lokalsamfunnene de betjener. Til syvende og sist kan dette redefinere lokaljournalistikken i den digitale tidsalderen.

 

En mer moden bruk av KI - og en stor overraskelse

 Siden jeg for første gang ble kjent med KI og ChatGPT i 2022 har det skjedd en enorm utvikling. Vi ser at KI brukes i stadig større grad i avisene, med KI-genererte sammendrag som er kvalitetssikret av journalister.   Samtidig har vi fått et så kraftfullt verktøy at selv mindre og ressursfattigere aviser kan drie en form for gravejournalistikk.  Jeg har en versjon av ChatGPT hvor jeg kan hive inn en fil og få den analysert på en måte som ville vært tyngre om jeg bare skulle brukt Excel og pivottabeller. 

Den modne bruken av KI går på at vi blir flinkere til å bruke det interaktivt.  Man skriver prompts i flere runder for å få stadig bedre resultater.  Gjør man det mer spesifikt blir resultatene bedre enn om man bare skriver inn et ønske om en generell beskrivelse.  

Her ser du hva ChatGPT svarer på spørsmålet: Hva er strategisk planlegging?

Strategisk planlegging er en systematisk prosess som organisasjoner bruker for å definere sin retning og ta beslutninger om hvordan de skal fordele ressurser for å oppnå sine mål. Denne prosessen involverer typisk å analysere nåværende situasjon, sette langsiktige mål, utvikle strategier for å nå disse målene, og implementere og evaluere planen. Strategisk planlegging hjelper organisasjoner med å tilpasse seg endringer i miljøet og sikre at alle er på samme spor når det gjelder fremtidige prioriteringer og aktiviteter.

En grunnleggende komponent i strategisk planlegging er en SWOT-analyse, hvor organisasjonen vurderer sine Styrker (Strengths), SvakheterWeaknesses), Muligheter (Opportunities) og Trusler (Threats). Dette gir et rammeverk for å identifisere hvor organisasjonen står i dag, hvilke utfordringer den står overfor, og hvordan den kan dra nytte av muligheter for vekst eller forbedring.

Prosessen kan også inkludere fastsettelse av visjon og misjon, beskrivelse av organisasjonens overordnede filosofi og formål, samt identifisering av kritiske faktorer for suksess. Gjennom regelmessig revisjon og justering av strategiske planer, kan organisasjoner forbli smidige og responsive i en stadig skiftende verden.

Om vi ber ChatGPT mer spesifikt om hva strategisk planlegging kan bety for utviklingen av avisbedrifter i en digitalisert verden får vi følgende svar:

Strategisk planlegging kan være avgjørende for avisbedrifter som ønsker å navigere den digitaliserte medieverdenen effektivt. Her er noen måter det kan påvirke utviklingen av slike bedrifter:

1. **Tilpasning til digitale plattformer**: Strategisk planlegging hjelper aviser med å identifisere hvordan de kan utvide sin tilstedeværelse til digitale kanaler som mobilapper, nettsider og sosiale medier. Dette innebærer å utvikle strategier for hvordan innhold skal presenteres for å tiltrekke og engasjere et digitalt publikum.

2. **Nye inntektsmodeller**: Den tradisjonelle avhengigheten av annonser og abonnementsinntekter kan utfordres i den digitale verden. Strategisk planlegging hjelper bedrifter med å utforske alternative inntektsstrømmer som digitale abonnementer, betalt innhold, e-handel, og eventbaserte inntekter.

3. **Innholdsstrategi**: Aviser må utvikle en innholdsstrategi som ikke bare tar i betraktning dagens hendelser, men også hva slags dybdeanalyser, reportasjer eller unikt innhold som kan treffe et bredere publikum online. Personalisering av innhold kan også spille en viktig rolle i å holde på lesernes interesse.

4. **Teknologisk innovasjon**: For å holde seg konkurransedyktige, må avisbedrifter integrere den nyeste teknologien, som AI og dataanalyse, for bedre å forstå leserens preferanser og optimalisere innholdsleveranse. Strategisk planlegging sørger for at slike teknologiske investeringer er i tråd med overordnede mål.

5. **Kundelojalitet og engasjement**: I den digitale verden er det viktig å bygge sterke relasjoner med leserne. Strategisk planlegging kan bidra til utvikling av lojalitetsprogrammer, interaktive funksjoner, eller fellesskapsbyggende tiltak som styrker engasjementet.

6. **Konkuranselandskap og samarbeid**: Forståelse av konkurrentenes digitale strategier og utforsking av potensielle samarbeidsmuligheter med teknologiselskaper eller andre mediehus kan gi en konkurransefordel.

I sum, strategisk planlegging gir avisbedrifter et rammeverk for å møte utfordringene og utnytte mulighetene som digitalisering bringer, og dermed sikre langsiktig bærekraft og vekst.

Som vi ser er dette noe helt annet og noe som det går an å gå dypere i ved å plukke ut enkeltelementer og be om ytterligere informasjon.

Det finnes en modell som heter NotebookLM (fra Google)  som lar deg få en kunstig podcast basert på det som du hiver inn i modellen.   Jeg tok min 20-år gamle doktoravhandling om lederpraksis i aviser i Norge og Sverige og prøvde meg på hva som kom ut.    Sammendraget ble slik:

Sammendrag

Denne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom lederskapspraksis og ytelse i aviser i Norge og Sverige. Forskningen, som strekker seg over et tiår, bruker Kouzes og Posners Leadership Practices Inventory (LPI) som hovedinstrument for å måle lederskap. Avhandlingen finner at en proaktiv strategisk tilnærming, motivasjon, og positiv lederskapskvalitet er viktig for avisenes ytelse, målt både objektivt (økonomiske resultater, opplag) og subjektivt (organisasjonens robusthet). Til tross for at den opprinnelige fem-faktor modellen for LPI ikke bekreftes, viser analysen en sammenheng mellom lederskap og organisasjonens evne til å tilpasse seg endringer. Studien konkluderer med at en integrert forståelse av strategisk planlegging og lederskapspraksis er avgjørende for suksess i en foranderlig mediebransje.

Og så fikk jeg også ut en lydfil der fiktive programledere diskuterer avhandlingen.  Det var overraskende bra, og en litt skremmende påminnelse om hvor langt vi er kommet i bruken av KI. 

Podcasten var på 21 minutter og var en lett dialog mellom en kvinne og en mann, og tok for seg avhandlingen på en lett og instruktiv måte.  Jeg ble veldig overrasket over den. 

Jeg har jobbet en del med ChatGPT i det siste og har funnet mye ut av dens styrke og svakheter.  Mye av modenheten ligger i å få en god dialog med den i flere omganger for å forbedre resultatene.  Og jeg innser at jeg bare har skrapt i overflaten av hva som er mulig.   Det jeg interesserer meg mer for nå er hvordan KI skal kunne forbedre undervisning og læring.  For en som har forelest i veldig mange år ser jeg flere utfordringer, og det handler ikke bare om juks/plagiat og eksamen, men om en helt ny pedagogisk prosess.  

Falske lokale nettaviser var flere enn ekte lokalaviser i USA i 2024

 Jeg kom over en rapport fra Teknologirådet her om dagen, og har latt ChatGPT lage et sammendrag av den.  Det som skremte meg mest var det at det i USA var oppstått flere falske nettsider for lokalinformasjon enn ekte lokalaviser.   Med andre ord en nyhetsørken der falsk informasjon og polarisering kan florere.  Slik har vi det heldigvis ikke i Norge, men vi må pinadø være på vakt.  Vi har et sterkt redaktørinstitutt og gode redaksjonelle prinsipper, men siden alt er blitt så himla enkelt å produsere kan man lett la seg rive med i noe som ikke er helt bra.

Sterke redaksjoner og institusjoner er viktig og vi må verne om våre lokalaviser så godt vi kan. Heldigvis har vi mange av dem og de hvite flekkene på kartet er vel knapt der. 

Her er sammendraget:

Sammendrag av rapporten "Kunstig intelligens i supervalgåret 2024"

Rapporten utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) påvirket valgprosessene i 2024, et år hvor over 60 land, inkludert USA, India, Storbritannia og EU, gjennomførte valg. KI-teknologi har blitt brukt til å forsterke politiske budskap, spre desinformasjon, og skape falske innhold i en skala som tidligere var utenkelig.

Hovedpunkter:

1. KI-bruk i valgkamper:

   • KI-verktøy som genererer tekst, bilde, lyd og video har blitt brukt til å forsterke politiske budskap. Eksempler inkluderer liveoversatte taler og bruk av chatboter for å kommunisere med velgere.
   • Teknologien har også blitt brukt til å lage overbevisende falsk informasjon, som deepfakes og stemmeimitasjoner, som sprer desinformasjon effektivt.

2. Desinformasjon og falske nettsider:

   • I USA oversteg antallet falske lokale nettaviser antallet ekte lokalaviser i 2024. Disse falske nettstedene ble brukt til å spre politisk desinformasjon og propaganda.
   • Med KI-drevet innholdsproduksjon kan slike nettsider skape og spre falske nyheter billig og effektivt, noe som bidrar til en tillitskrise i medielandskapet.

3. Polariserende effekt:

   • Selv om KI ikke har hatt en avgjørende innvirkning på valgresultatene, har desinformasjon bidratt til økt polarisering. Dette skjedde spesielt i USA, hvor falske nyheter forsterket eksisterende politiske holdninger.

4. Tiltak mot KI-manipulasjon:

   • Flere land, inkludert EU, har innført regler for merking av KI-generert innhold og politisk reklame for å motvirke manipulasjon.
   • Nasjonale initiativer, som i Taiwan og Sverige, har fokusert på rask respons, humor for å motvirke falske påstander, og økt kildekritisk kompetanse.

5. Norge i lys av truslene:

   • Selv om Norge har høy tillit til medier og en relativt digitalt kompetent befolkning, kan landet møte lignende utfordringer som USA dersom proaktive tiltak ikke settes i verk.
   • Lokale nyhetskilder må støttes for å forhindre et informasjonsvakuum som kan fylles av falske nyhetskilder.

Konklusjon:

Rapporten viser at kunstig intelligens har potensial til å endre hvordan valg gjennomføres og hvordan velgere påvirkes. Selv om effekten på 2024-valgene har vært begrenset, peker utviklingen på et behov for tiltak for å beskytte demokratiet mot fremtidige trusler. Dette inkluderer regulering, styrking av mediemangfold, og økt bevissthet om KI-generert innhold.

Rapporten finner du på denne lenken her. 

Noen tanker på nyåret om litt av hvert

Aller først Godt Nytt År til de som leser dette.

 I går var fruen og jeg på Nyttårskonsert i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester. Det er noe eget med live musikk med stort orkester og en masse energi. Salen var smekkfull, og det ga impulser til at verden ennå ikke er helt digital. Og i en urolig verden er det godt med noe som kan samle - nemlig gleden over musikk. Noe ekte - både visuelt og akustisk. 

Og i går presenterte Reuters Institute ved Oxford University sin rapport over hva som ligger foran oss i mediebransjen i 2025.  Det er både gamle og nye spådommer.  Ting vi har visst i årevis blir forsterket og noe nytt kommer til.   Selv er jeg som mange vet opptatt av papiravisen og hva som kan skje med den i 2025.  Papiropplaget går nedover og det er bare et tidsspørsmål før vi ser frekvensnedgang også i de største avisene.  Helgeavisen er nok det siste som forsvinner, og så har vi fremdeles aviser som Morgenbladet, Klassekampen og Dag og Tid som samler lesere på papir.  Men også her er det utfordringer, og jeg er redd at det er distribusjonskostnadene som kan få lasset til å tippe.

En annen ting jeg går og tenker på om dagen er betydningen av kunstig intelligens.  Jeg bruker det selv en god del for å lese sammendrag av rapporter, og få ideer til nye ting.  Jeg har lyst til å skrive en bok om erfaringene som managementkonsulent over en 30-årsperiode og har bedt AI om tips, og jeg må innrømme at det som kommer ut er ideer til å gå videre og dypere.  Kanskje får jeg til noe.

Og AI har betydning også for min siste profesjon - som foreleser på BI.  Forelesningen får en annen betydning. Mine gamle kolleger melder både om fulle auditorier, spesielt i starten av studieåret, og så dabber det av.  Vi merker oss også at salget av lærebøker går ned og at studentene går på YouTube og andre medier.  Det å lese en lærebok i våre dager er ikke slik som før:  Jeg husker forordet i en bok i operasjonsanalyse (lineærprogrammering og køteori og denslags) hvor det sto at det bare var en hard rett stol og blyant og papir som gjaldt.   Nå er verden helt annerledes.  Kunnskap er lett tilgjengelig og vi velger jo ofte den enkleste veien. 

Tilbake til Reuters:

Jeg lastet inn rapporten i ChatGPT og ba om et sammendrag.  Og det kom i løpet av sekunder - på engelsk.  Så ba jeg om en oversettelse til norsk, og den var nesten helt feilfri.  Jeg endret bare et par ord.  Så en rapport på godt over 40 sider ble til et sammendrag over et par sider, og det mest essensielle er jo med.   Men jeg ser at det jo er mange detaljer som er interessante som krever at man går inn i rapporten.  Men for et overblikk er det greitt nok.

Her er sammendraget:

Og her er lenken til hovedrapporten - anbefales

Sammendrag: Journalistikk, Media og Teknologitrender og Spådommer 2025

Rapporten fra Reuters Institute for 2025 beskriver kritiske utfordringer og muligheter for journalistikk- og mediebransjen i møte med politiske, teknologiske og økonomiske endringer. Nedenfor er de viktigste funnene:

Bransjeutsikter og utfordringer

1. Tilliten til journalistikk:
• Kun 41 % av medielederne er trygge på journalistikkens fremtid, og peker på politisk polarisering, angrep på pressefriheten og økt desinformasjon som store trusler.
• Samtidig uttrykker 56 % tillit til egne forretningsutsikter, drevet av vekst i abonnementer og nye inntektsstrømmer.
• Journalistikkens troverdighet utfordres av fremveksten av alternative nyhetskilder, som influensere og uavhengige medieaktører, som ofte ikke følger journalistiske standarder.
2. Forstyrrelser innen søk og AI:
• Nyhetsmedier opplever redusert synlighet ettersom plattformer som Google integrerer AI-drevne sammendrag som reduserer trafikk til tradisjonelle nyhetslenker.
• Selv om Googles samlede trafikk forblir stabil, har henvisningstrafikk fra sosiale plattformer som Facebook (-67 % på to år) og X/Twitter (-50 %) falt dramatisk.
• AI-aggregatorer som OpenAI’s ChatGPT Search og Perplexity omformer landskapet med direkte lisensavtaler og sanntidssammendrag, noe som skaper bekymring rundt kompensasjon og synlighet for mindre utgivere.
3. Usikkerhet rundt plattformer:
• Utgivere er splittet i forholdet til teknologiplattformer: 31 % ønsker å styrke båndene, 31 % vil redusere avhengigheten, og 36 % opprettholder dagens nivå.
• Fokus vil være på nye plattformer som Bluesky (+38) og videointensive nettverk som YouTube (+52) og TikTok (+48), mens avhengigheten av Facebook og X/Twitter reduseres.
• Noen utgivere har valgt å trekke seg fra plattformer som oppleves som fiendtlige mot nyheter, som X/Twitter, mens andre forsøker å diversifisere trafikkilder.

 

 

Strategiske responser og innovasjoner

4. Inntektsdiversifisering:
• Abonnementer og medlemskap forblir de viktigste inntektsstrømmene (77 %), supplert av annonsering, arrangementer og filantropisk støtte.
• Lisensinntekter fra teknologiske og AI-selskaper blir en nøkkelfokus, med 36 % av utgiverne som ser dette som en betydelig inntektskilde.
• Ny finansiering fra plattformavtaler, som kollektiv forhandling, er ettertraktet for å sikre rettferdig kompensasjon for bruk av innhold.
5. Utvikling av nye produkter:
• Utgivere prioriterer innovasjon, med 44 % som fokuserer på utvikling av nye produkter som retter seg mot unge (42 %), lyd (26 %), video (30 %) og utdanningstjenester (26 %).
• Buntingsstrategier, inspirert av modeller som New York Times’ all-access-abonnement, blir stadig mer populære for å redusere frafall og øke lojalitet.
• Nye produkter inkluderer spill, læringsressurser, matrelaterte apper og internasjonale nyhetsversjoner for å nå bredere målgrupper.
6. Generativ AI i nyhetsrom:
• AI-teknologier transformerer nyhetsrom i økende grad, med 87 % av utgiverne som merker betydelige effekter.
• AI brukes til backend-automatisering (60 %), tekst-til-lyd-konverteringer (75 %) og flerspråklige oversettelser (65 %), som øker personalisering og engasjement.
• Utvikling av AI-drevne chatgrensesnitt og personlige assistenter ventes å styrke nyhetsforbruk.

Samfunns- og publikumstrender

7. Nyhetstretthet og tillitsproblemer:
• Å reengasjere frakoblede publikum og tiltrekke yngre demografier er topp prioriteringer ettersom tradisjonelle nyhetsvaner avtar.
• Fremveksten av influensere og uavhengige innholdsskapere representerer både muligheter og trusler, med 28 % av medielederne som ser dette som positivt og 27 % som uttrykker bekymring for troverdighet og desinformasjon.
• Nye stemmer kan tilføre kreativitet og nærhet, men mangelen på redaksjonell kontroll skaper risiko for feilinformasjon.
8. Global kontekst:
• Politiske påtrykk, som restriktive lover og angrep på journalister, fortsetter å utfordre pressefriheten globalt.
• Offentlige kringkastere og tradisjonelle medier står overfor finansieringskutt og publikumsskifter til digitale plattformer.
• Valg og politisk uro skaper usikkerhet for nyhetsmedier, samtidig som uavhengig journalistikk blir stadig viktigere.

Spådommer for 2025

• AI-integrasjon: AI-drevne nyhetsgrensesnitt og intelligente agenter som OpenAI’s ChatGPT forventes å få økt betydning, med fokus på personalisering og engasjement.
• Partnerskap med plattformer: Flere utgivere vil utforske samarbeid med plattformer for å øke synlighet og inntekter, selv med utfordringer knyttet til lisensieringsavtaler.
• Video og lyd i fokus: Videonettverk som YouTube og TikTok samt lydformater vil dominere strategiene for publikumsengasjement.
• Lisensieringsrammeverk: Diskusjoner rundt rettferdige avtaler for AI-bruk av innhold vil intensiveres, med krav om kollektive løsninger.
• Innovasjon og diversifisering: Utgivere vil utvikle nye produkter, inkludert ungdomsrettede tjenester og læringsressurser, for å utvide publikum og redusere abonnementsfrafall.
• Personlighetstrender: Influensere og uavhengige aktører vil spille en større rolle i nyhetsformidling, og mediehus vil tilpasse seg denne utviklingen gjennom samarbeid og nye modeller.
• Tilbake til trykk: Enkelte utgivere investerer i print som et stabilt alternativ til digitale plattformer, noe som kan tiltrekke lojale lesere.

Denne rapporten understreker viktigheten av rask tilpasning for journalistikkbransjen, med en balanse mellom innovasjon og kjerneverdier for å navigere i en stadig mer digital og polarisert verden.

 

TikTok-brukernes medievaner - sosiale medier i sentrum

Denne analysen er basert på en landsomfattende undersøkelse foretatt av YouGov våren 2022.  Antall respondenter var 1018, og antall registrerte TikTok-brukere var 219.  Det var 22% av totalutvalget.

Hensikten med denne analysen er å se på i hvilken grad TikTok-brukernes  mediebruk skiller seg fra resten av befolkningen.   Nå er dataene et par år gamle, men de viser allikevel et mønster som ganske radikalt skiller seg ut. 

På denne tiden var krigen i Ukraina i gang, og vi var på vei ut av pandemien.  Det kan nok  i noen grad prege svarene. 

 

Analysen viser at TikTok-brukere skiller seg fra resten av befolkningen på flere viktige områder når det gjelder mediebruk, demografi, og livsstil:

1. Demografi:

   - TikTok-brukere er betydelig yngre, med 44 % i alderen 18-29, sammenlignet med 20 % i befolkningen generelt. Hele 68 % er under 40 år.

   - Flere TikTok-brukere befinner seg i en livssyklus "før familie", der 55 % lever som enslige, sammenlignet med 20 % av resten av befolkningen.

 

2. Nyhetskilder:

Når det gjelder nyhetskilder, viser rapporten klare forskjeller mellom TikTok-brukere og resten av befolkningen:

 2.1. Generelle nyheter:

   - Sosiale medier er den viktigste nyhetskilden for 27 % av TikTok-brukerne, mens kun 11 % av den øvrige befolkningen oppgir dette som sin viktigste kilde. Dette viser en sterkere avhengighet av sosiale plattformer som nyhetskilde blant TikTok-brukere.

   - Digitale medier (nettaviser og lignende) er like viktig for begge grupper, med omtrent 48-49 % av begge gruppene som oppgir dette som sin hovedkilde.

   - Bruken av TV som nyhetskilde er lavere blant TikTok-brukere (17 %) enn i den øvrige befolkningen (28 %), noe som indikerer at TikTok-brukere er mindre tilbøyelige til å bruke tradisjonelle medier som TV for å få nyheter.

   - Papiraviser er nesten ikke brukt av TikTok-brukere (1 %), sammenlignet med 4 % blant resten av befolkningen.

 

2.2 Lokale nyheter:

   - For lokale nyheter er sosiale medier også viktigere for TikTok-brukere (20 %) enn for resten av befolkningen (6 %).

   - Papiraviser er betydelig mer brukt av den øvrige befolkningen (14 %) enn av TikTok-brukere (4 %).

   - Digitale medier er like viktige for begge grupper, med 53 % som oppgir at de benytter disse til lokale nyheter.

 

2.3. Spesifikke nyhetskilder:

   - Når det gjelder nasjonale nyheter, er VG.no den mest populære nettavisen blant TikTok-brukere, med 41 % som oppgir den som sin foretrukne nyhetskilde, sammenlignet med 30 % av den øvrige befolkningen.

   - NRK.no, en mer tradisjonell nyhetskilde, er langt mindre populær blant TikTok-brukerne (16 %) enn i den øvrige befolkningen (27 %).

   - For internasjonale nyheter ser vi et lignende mønster, der VG.no dominerer blant TikTok-brukerne (37 % mot 28 % i resten av befolkningen), mens NRK.no er mindre brukt (15 % mot 25 %).

TikTok-brukere er langt mer avhengige av sosiale medier som nyhetskilde enn resten av befolkningen, som i større grad bruker TV og papiraviser. Samtidig foretrekker TikTok-brukere nettaviser som VG.no for både nasjonale og internasjonale nyheter, mens tradisjonelle aktører som NRK.no er mindre populære i denne gruppen.

 3. Morgenrutiner og sosiale medier:

   - 43 % av TikTok-brukerne sjekker sosiale medier først på morgenen, mens dette kun gjelder 17 % av resten av befolkningen.

   - TikTok-brukere er storforbrukere av strømmetjenester, hvor 61 % abonnerer på tjenester som Netflix og HBO, mot 39 % i den generelle befolkningen.

 4. Sosiale medier:

   - TikTok-brukere bruker i mye større grad ulike sosiale medieplattformer som Instagram, Snapchat, og Twitter. For eksempel bruker 87 % Snapchat, mens bare 47 % av den øvrige befolkningen gjør det.

5. Livskvalitet:

   - Når det gjelder livskvalitet, rapporterte både TikTok-brukere og den øvrige befolkningen omtrent samme nivå på tilfredshet (snitt rundt 21-22 på en skala), noe som tyder på en "litt tilfreds" status i begge grupper.

 

Viktigste konklusjon: TikTok-brukere er en yngre, mer digitalt orientert gruppe som er sterkt avhengige av sosiale medier som kilde til både nyheter og underholdning. De prioriterer også strømmetjenester og bruker sosiale medier i større grad enn resten av befolkningen. Samtidig er det ingen store forskjeller i deres opplevelse av livskvalitet sammenlignet med den generelle befolkningen.