Jeg må jo følge med i tiden må vite. For noen dager siden dukket en Google Home Mini opp her i heimen. Den har fått plass på en snipp av kjøkkenbordet og sitter der og lurer - grå på toppen og hvit i bunnen. Kona døpte den til Gudrun umiddelbart fordi den var satt opp med kvinnestemme. Oppsettet gikk veldig greitt og jeg har såvidt begynt å bruke den. Med ordene Hey Google våkner fire lamper til liv på toppen, og jeg kan prøve meg på kommandoer. Noen, som nyheter og været i dag, går veldig greitt, men når jeg spør om hvem som var statsminister i Norge i 1956 så sier Gudrun: "Beklager jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe deg". Svaret (som jeg googlet) var Einar Gerhardsen (Gerhardsen III). Men når jeg ber hun om å spille Donald Fagen på Spotify drar hun til så det suser.
Men så - plutselig begynte en lampe å lyse på den her om morgenen. Oj -tenkte jeg - er det noen som lytter her nå? Og det var her tanken slo meg: Er det slik at når denne er koblet til nettverket her i heimen at det også er muligheter for å hacke seg inn på den og høre på frokostkonversasjonen her når kona og jeg sitter og uffer og akker oss over verdens begivenheter? Eller når vi diskuterer familiære eller jobbmessige forhold med navns nevnelse. Det var kona som synes at det kunne være litt creepy med såpass intelligens som vi ikke helt vet hva rører seg i bakgrunnen på.
Ingen tvil om at digitale assistenter kommer til å være med oss i fremtiden. Det skulle bare mangle. Men når vi ser utviklingen på sosiale medier, som ikke bare er av det gode, så kan vi kanskje også se at det behøves innsikter i alle dingsenes funksjoner uten at man må kjenne nettets dype koblinger. Jeg føler meg litt usikker på hva som kan lagres ut fra dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar