TikTok-brukernes medievaner - sosiale medier i sentrum

Denne analysen er basert på en landsomfattende undersøkelse foretatt av YouGov våren 2022.  Antall respondenter var 1018, og antall registrerte TikTok-brukere var 219.  Det var 22% av totalutvalget.

Hensikten med denne analysen er å se på i hvilken grad TikTok-brukernes  mediebruk skiller seg fra resten av befolkningen.   Nå er dataene et par år gamle, men de viser allikevel et mønster som ganske radikalt skiller seg ut. 

På denne tiden var krigen i Ukraina i gang, og vi var på vei ut av pandemien.  Det kan nok  i noen grad prege svarene. 

 

Analysen viser at TikTok-brukere skiller seg fra resten av befolkningen på flere viktige områder når det gjelder mediebruk, demografi, og livsstil:

1. Demografi:

   - TikTok-brukere er betydelig yngre, med 44 % i alderen 18-29, sammenlignet med 20 % i befolkningen generelt. Hele 68 % er under 40 år.

   - Flere TikTok-brukere befinner seg i en livssyklus "før familie", der 55 % lever som enslige, sammenlignet med 20 % av resten av befolkningen.

 

2. Nyhetskilder:

Når det gjelder nyhetskilder, viser rapporten klare forskjeller mellom TikTok-brukere og resten av befolkningen:

 2.1. Generelle nyheter:

   - Sosiale medier er den viktigste nyhetskilden for 27 % av TikTok-brukerne, mens kun 11 % av den øvrige befolkningen oppgir dette som sin viktigste kilde. Dette viser en sterkere avhengighet av sosiale plattformer som nyhetskilde blant TikTok-brukere.

   - Digitale medier (nettaviser og lignende) er like viktig for begge grupper, med omtrent 48-49 % av begge gruppene som oppgir dette som sin hovedkilde.

   - Bruken av TV som nyhetskilde er lavere blant TikTok-brukere (17 %) enn i den øvrige befolkningen (28 %), noe som indikerer at TikTok-brukere er mindre tilbøyelige til å bruke tradisjonelle medier som TV for å få nyheter.

   - Papiraviser er nesten ikke brukt av TikTok-brukere (1 %), sammenlignet med 4 % blant resten av befolkningen.

 

2.2 Lokale nyheter:

   - For lokale nyheter er sosiale medier også viktigere for TikTok-brukere (20 %) enn for resten av befolkningen (6 %).

   - Papiraviser er betydelig mer brukt av den øvrige befolkningen (14 %) enn av TikTok-brukere (4 %).

   - Digitale medier er like viktige for begge grupper, med 53 % som oppgir at de benytter disse til lokale nyheter.

 

2.3. Spesifikke nyhetskilder:

   - Når det gjelder nasjonale nyheter, er VG.no den mest populære nettavisen blant TikTok-brukere, med 41 % som oppgir den som sin foretrukne nyhetskilde, sammenlignet med 30 % av den øvrige befolkningen.

   - NRK.no, en mer tradisjonell nyhetskilde, er langt mindre populær blant TikTok-brukerne (16 %) enn i den øvrige befolkningen (27 %).

   - For internasjonale nyheter ser vi et lignende mønster, der VG.no dominerer blant TikTok-brukerne (37 % mot 28 % i resten av befolkningen), mens NRK.no er mindre brukt (15 % mot 25 %).

TikTok-brukere er langt mer avhengige av sosiale medier som nyhetskilde enn resten av befolkningen, som i større grad bruker TV og papiraviser. Samtidig foretrekker TikTok-brukere nettaviser som VG.no for både nasjonale og internasjonale nyheter, mens tradisjonelle aktører som NRK.no er mindre populære i denne gruppen.

 3. Morgenrutiner og sosiale medier:

   - 43 % av TikTok-brukerne sjekker sosiale medier først på morgenen, mens dette kun gjelder 17 % av resten av befolkningen.

   - TikTok-brukere er storforbrukere av strømmetjenester, hvor 61 % abonnerer på tjenester som Netflix og HBO, mot 39 % i den generelle befolkningen.

 4. Sosiale medier:

   - TikTok-brukere bruker i mye større grad ulike sosiale medieplattformer som Instagram, Snapchat, og Twitter. For eksempel bruker 87 % Snapchat, mens bare 47 % av den øvrige befolkningen gjør det.

5. Livskvalitet:

   - Når det gjelder livskvalitet, rapporterte både TikTok-brukere og den øvrige befolkningen omtrent samme nivå på tilfredshet (snitt rundt 21-22 på en skala), noe som tyder på en "litt tilfreds" status i begge grupper.

 

Viktigste konklusjon: TikTok-brukere er en yngre, mer digitalt orientert gruppe som er sterkt avhengige av sosiale medier som kilde til både nyheter og underholdning. De prioriterer også strømmetjenester og bruker sosiale medier i større grad enn resten av befolkningen. Samtidig er det ingen store forskjeller i deres opplevelse av livskvalitet sammenlignet med den generelle befolkningen.

Monkey business

 Her forleden hadde jeg en samtale med en direktør om ulike strategiske utfordringer.  I samtalens løp kom vi inn på problemet med at noen oppgaver har en tendens i for stor grad til å havne på lederens bord når den burde vært løst av den opprinnelige medarbeider. Noen ledere tenker at "dette fikser jeg lett i stedet for å delegere", når man kanskje burde gjøre nettopp det.  Eller:  "Jeg skal se på det" . Man risikerer at verdiskapende aktivitet begrenses ved at det blir for mange oppgaver på lederens bord som spiser opp den tiden som lederen har til rådighet for de egentlige verdiskapende lederoppgavene.

Og da kom jeg til å huske på en gammel artikkel (den er opprinnelig fra 1974 og Harvard Business Review) med tittel "Who's got the Monkey".  Og så plukket jeg den fram og ba om et sammendrag fra ChatGPT.  Her er resultatet:

""Artikkelen "Who's Got the Monkey?" av William Oncken, Jr. og Donald L. Wass, tar for seg problemet med at ledere tar på seg for mange ansvarsområder fra sine underordnede, ved å bruke metaforen "apen" for å representere oppgaver eller problemer. Hovedpunktene er:

1. **Typer ledelsestid**: Forfatterne forklarer at en leders tid kan deles inn i sjefspålagt tid (oppgaver fra overordnede), systempålagt tid (oppgaver fra kolleger), og selvpålagt tid (oppgaver lederen velger å gjøre). Mye av den selvpålagte tiden blir ofte opptatt av underordnede-pålagt tid, noe som reduserer lederens handlingsfrihet.

2. **Ape-metaforen**: En "ape" er ethvert problem eller oppgave som en underordnet bringer til lederen. Når lederen tar på seg ansvaret for å løse problemet, flytter apen seg fra den underordnedes rygg til lederens. Dette skaper underordnede-pålagt tid, som distraherer ledere fra deres nøkkeloppgaver.

3. **Tilbakeføring av initiativ til underordnede**: Ledere må lære seg å returnere apene til sine rettmessige eiere – de underordnede. Dette innebærer å gi tilbake ansvaret og sikre at underordnede tar eierskap til sine problemer. Lederen skal veilede dem i stedet for å ta på seg oppgavene selv.

4. **Regler for å håndtere aper**: Artikkelen foreslår noen regler for ledere for å kontrollere apene, inkludert å sørge for at apene tas opp gjennom avtaler, unngå å ta på seg problemer via indirekte metoder som e-post (jeg la til en e her. Det var ikke e-post i 1974), og opprettholde en balanse ved å holde antallet aper håndterbart.

5. **Myndiggjøring og delegering**: Artikkelen understreker viktigheten av å myndiggjøre underordnede til å håndtere sine egne aper. Effektiv delegering frigjør ikke bare lederens tid, men hjelper også underordnede med å vokse og utvikle ferdigheter for problemløsning.

Oppsummert lærer artikkelen ledere hvordan de kan unngå å bli overveldet av underordnedes problemer og understreker viktigheten av å delegere ansvar tilbake til riktig nivå."" 

Litt populært sagt kan en leder risikere å sitte med en hel apeflokk på skulderen dersom man bare lar oppgavene strømme på over tid.  Jeg liker den metaforen - den er ganske pedagogisk.  Hvor mange aper har du på skulderen nå?

I dag kan man bruke flere hjelpemidler for å holde apeflokken under kontroll.  Digitale verktøy gir muligheter for automatisering av rutiner og effektivisering.  Men helt grunnleggende er jo at lederen er oppmerksom på problemet og kan gjøre noe med det for å sikre sin egen tid for verdiskaping. Ikke for mye monkey business.

Oncken, W., & Wass, D. L. (1974). MANAGEMENT TIME -- WHO’S GOT THE MONKEY? In Harvard business review (Vol. 52, Number 6, p. 75). Harvard Business Review.

Illustrasjon fra ChatGPT.