En mer moden bruk av KI - og en stor overraskelse

 Siden jeg for første gang ble kjent med KI og ChatGPT i 2022 har det skjedd en enorm utvikling. Vi ser at KI brukes i stadig større grad i avisene, med KI-genererte sammendrag som er kvalitetssikret av journalister.   Samtidig har vi fått et så kraftfullt verktøy at selv mindre og ressursfattigere aviser kan drie en form for gravejournalistikk.  Jeg har en versjon av ChatGPT hvor jeg kan hive inn en fil og få den analysert på en måte som ville vært tyngre om jeg bare skulle brukt Excel og pivottabeller. 

Den modne bruken av KI går på at vi blir flinkere til å bruke det interaktivt.  Man skriver prompts i flere runder for å få stadig bedre resultater.  Gjør man det mer spesifikt blir resultatene bedre enn om man bare skriver inn et ønske om en generell beskrivelse.  

Her ser du hva ChatGPT svarer på spørsmålet: Hva er strategisk planlegging?

Strategisk planlegging er en systematisk prosess som organisasjoner bruker for å definere sin retning og ta beslutninger om hvordan de skal fordele ressurser for å oppnå sine mål. Denne prosessen involverer typisk å analysere nåværende situasjon, sette langsiktige mål, utvikle strategier for å nå disse målene, og implementere og evaluere planen. Strategisk planlegging hjelper organisasjoner med å tilpasse seg endringer i miljøet og sikre at alle er på samme spor når det gjelder fremtidige prioriteringer og aktiviteter.

En grunnleggende komponent i strategisk planlegging er en SWOT-analyse, hvor organisasjonen vurderer sine Styrker (Strengths), SvakheterWeaknesses), Muligheter (Opportunities) og Trusler (Threats). Dette gir et rammeverk for å identifisere hvor organisasjonen står i dag, hvilke utfordringer den står overfor, og hvordan den kan dra nytte av muligheter for vekst eller forbedring.

Prosessen kan også inkludere fastsettelse av visjon og misjon, beskrivelse av organisasjonens overordnede filosofi og formål, samt identifisering av kritiske faktorer for suksess. Gjennom regelmessig revisjon og justering av strategiske planer, kan organisasjoner forbli smidige og responsive i en stadig skiftende verden.

Om vi ber ChatGPT mer spesifikt om hva strategisk planlegging kan bety for utviklingen av avisbedrifter i en digitalisert verden får vi følgende svar:

Strategisk planlegging kan være avgjørende for avisbedrifter som ønsker å navigere den digitaliserte medieverdenen effektivt. Her er noen måter det kan påvirke utviklingen av slike bedrifter:

1. **Tilpasning til digitale plattformer**: Strategisk planlegging hjelper aviser med å identifisere hvordan de kan utvide sin tilstedeværelse til digitale kanaler som mobilapper, nettsider og sosiale medier. Dette innebærer å utvikle strategier for hvordan innhold skal presenteres for å tiltrekke og engasjere et digitalt publikum.

2. **Nye inntektsmodeller**: Den tradisjonelle avhengigheten av annonser og abonnementsinntekter kan utfordres i den digitale verden. Strategisk planlegging hjelper bedrifter med å utforske alternative inntektsstrømmer som digitale abonnementer, betalt innhold, e-handel, og eventbaserte inntekter.

3. **Innholdsstrategi**: Aviser må utvikle en innholdsstrategi som ikke bare tar i betraktning dagens hendelser, men også hva slags dybdeanalyser, reportasjer eller unikt innhold som kan treffe et bredere publikum online. Personalisering av innhold kan også spille en viktig rolle i å holde på lesernes interesse.

4. **Teknologisk innovasjon**: For å holde seg konkurransedyktige, må avisbedrifter integrere den nyeste teknologien, som AI og dataanalyse, for bedre å forstå leserens preferanser og optimalisere innholdsleveranse. Strategisk planlegging sørger for at slike teknologiske investeringer er i tråd med overordnede mål.

5. **Kundelojalitet og engasjement**: I den digitale verden er det viktig å bygge sterke relasjoner med leserne. Strategisk planlegging kan bidra til utvikling av lojalitetsprogrammer, interaktive funksjoner, eller fellesskapsbyggende tiltak som styrker engasjementet.

6. **Konkuranselandskap og samarbeid**: Forståelse av konkurrentenes digitale strategier og utforsking av potensielle samarbeidsmuligheter med teknologiselskaper eller andre mediehus kan gi en konkurransefordel.

I sum, strategisk planlegging gir avisbedrifter et rammeverk for å møte utfordringene og utnytte mulighetene som digitalisering bringer, og dermed sikre langsiktig bærekraft og vekst.

Som vi ser er dette noe helt annet og noe som det går an å gå dypere i ved å plukke ut enkeltelementer og be om ytterligere informasjon.

Det finnes en modell som heter NotebookLM (fra Google)  som lar deg få en kunstig podcast basert på det som du hiver inn i modellen.   Jeg tok min 20-år gamle doktoravhandling om lederpraksis i aviser i Norge og Sverige og prøvde meg på hva som kom ut.    Sammendraget ble slik:

Sammendrag

Denne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom lederskapspraksis og ytelse i aviser i Norge og Sverige. Forskningen, som strekker seg over et tiår, bruker Kouzes og Posners Leadership Practices Inventory (LPI) som hovedinstrument for å måle lederskap. Avhandlingen finner at en proaktiv strategisk tilnærming, motivasjon, og positiv lederskapskvalitet er viktig for avisenes ytelse, målt både objektivt (økonomiske resultater, opplag) og subjektivt (organisasjonens robusthet). Til tross for at den opprinnelige fem-faktor modellen for LPI ikke bekreftes, viser analysen en sammenheng mellom lederskap og organisasjonens evne til å tilpasse seg endringer. Studien konkluderer med at en integrert forståelse av strategisk planlegging og lederskapspraksis er avgjørende for suksess i en foranderlig mediebransje.

Og så fikk jeg også ut en lydfil der fiktive programledere diskuterer avhandlingen.  Det var overraskende bra, og en litt skremmende påminnelse om hvor langt vi er kommet i bruken av KI. 

Podcasten var på 21 minutter og var en lett dialog mellom en kvinne og en mann, og tok for seg avhandlingen på en lett og instruktiv måte.  Jeg ble veldig overrasket over den. 

Jeg har jobbet en del med ChatGPT i det siste og har funnet mye ut av dens styrke og svakheter.  Mye av modenheten ligger i å få en god dialog med den i flere omganger for å forbedre resultatene.  Og jeg innser at jeg bare har skrapt i overflaten av hva som er mulig.   Det jeg interesserer meg mer for nå er hvordan KI skal kunne forbedre undervisning og læring.  For en som har forelest i veldig mange år ser jeg flere utfordringer, og det handler ikke bare om juks/plagiat og eksamen, men om en helt ny pedagogisk prosess.  

Falske lokale nettaviser var flere enn ekte lokalaviser i USA i 2024

 Jeg kom over en rapport fra Teknologirådet her om dagen, og har latt ChatGPT lage et sammendrag av den.  Det som skremte meg mest var det at det i USA var oppstått flere falske nettsider for lokalinformasjon enn ekte lokalaviser.   Med andre ord en nyhetsørken der falsk informasjon og polarisering kan florere.  Slik har vi det heldigvis ikke i Norge, men vi må pinadø være på vakt.  Vi har et sterkt redaktørinstitutt og gode redaksjonelle prinsipper, men siden alt er blitt så himla enkelt å produsere kan man lett la seg rive med i noe som ikke er helt bra.

Sterke redaksjoner og institusjoner er viktig og vi må verne om våre lokalaviser så godt vi kan. Heldigvis har vi mange av dem og de hvite flekkene på kartet er vel knapt der. 

Her er sammendraget:

Sammendrag av rapporten "Kunstig intelligens i supervalgåret 2024"

Rapporten utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) påvirket valgprosessene i 2024, et år hvor over 60 land, inkludert USA, India, Storbritannia og EU, gjennomførte valg. KI-teknologi har blitt brukt til å forsterke politiske budskap, spre desinformasjon, og skape falske innhold i en skala som tidligere var utenkelig.

Hovedpunkter:

1. KI-bruk i valgkamper:

   • KI-verktøy som genererer tekst, bilde, lyd og video har blitt brukt til å forsterke politiske budskap. Eksempler inkluderer liveoversatte taler og bruk av chatboter for å kommunisere med velgere.
   • Teknologien har også blitt brukt til å lage overbevisende falsk informasjon, som deepfakes og stemmeimitasjoner, som sprer desinformasjon effektivt.

2. Desinformasjon og falske nettsider:

   • I USA oversteg antallet falske lokale nettaviser antallet ekte lokalaviser i 2024. Disse falske nettstedene ble brukt til å spre politisk desinformasjon og propaganda.
   • Med KI-drevet innholdsproduksjon kan slike nettsider skape og spre falske nyheter billig og effektivt, noe som bidrar til en tillitskrise i medielandskapet.

3. Polariserende effekt:

   • Selv om KI ikke har hatt en avgjørende innvirkning på valgresultatene, har desinformasjon bidratt til økt polarisering. Dette skjedde spesielt i USA, hvor falske nyheter forsterket eksisterende politiske holdninger.

4. Tiltak mot KI-manipulasjon:

   • Flere land, inkludert EU, har innført regler for merking av KI-generert innhold og politisk reklame for å motvirke manipulasjon.
   • Nasjonale initiativer, som i Taiwan og Sverige, har fokusert på rask respons, humor for å motvirke falske påstander, og økt kildekritisk kompetanse.

5. Norge i lys av truslene:

   • Selv om Norge har høy tillit til medier og en relativt digitalt kompetent befolkning, kan landet møte lignende utfordringer som USA dersom proaktive tiltak ikke settes i verk.
   • Lokale nyhetskilder må støttes for å forhindre et informasjonsvakuum som kan fylles av falske nyhetskilder.

Konklusjon:

Rapporten viser at kunstig intelligens har potensial til å endre hvordan valg gjennomføres og hvordan velgere påvirkes. Selv om effekten på 2024-valgene har vært begrenset, peker utviklingen på et behov for tiltak for å beskytte demokratiet mot fremtidige trusler. Dette inkluderer regulering, styrking av mediemangfold, og økt bevissthet om KI-generert innhold.

Rapporten finner du på denne lenken her. 

Noen tanker på nyåret om litt av hvert

Aller først Godt Nytt År til de som leser dette.

 I går var fruen og jeg på Nyttårskonsert i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester. Det er noe eget med live musikk med stort orkester og en masse energi. Salen var smekkfull, og det ga impulser til at verden ennå ikke er helt digital. Og i en urolig verden er det godt med noe som kan samle - nemlig gleden over musikk. Noe ekte - både visuelt og akustisk. 

Og i går presenterte Reuters Institute ved Oxford University sin rapport over hva som ligger foran oss i mediebransjen i 2025.  Det er både gamle og nye spådommer.  Ting vi har visst i årevis blir forsterket og noe nytt kommer til.   Selv er jeg som mange vet opptatt av papiravisen og hva som kan skje med den i 2025.  Papiropplaget går nedover og det er bare et tidsspørsmål før vi ser frekvensnedgang også i de største avisene.  Helgeavisen er nok det siste som forsvinner, og så har vi fremdeles aviser som Morgenbladet, Klassekampen og Dag og Tid som samler lesere på papir.  Men også her er det utfordringer, og jeg er redd at det er distribusjonskostnadene som kan få lasset til å tippe.

En annen ting jeg går og tenker på om dagen er betydningen av kunstig intelligens.  Jeg bruker det selv en god del for å lese sammendrag av rapporter, og få ideer til nye ting.  Jeg har lyst til å skrive en bok om erfaringene som managementkonsulent over en 30-årsperiode og har bedt AI om tips, og jeg må innrømme at det som kommer ut er ideer til å gå videre og dypere.  Kanskje får jeg til noe.

Og AI har betydning også for min siste profesjon - som foreleser på BI.  Forelesningen får en annen betydning. Mine gamle kolleger melder både om fulle auditorier, spesielt i starten av studieåret, og så dabber det av.  Vi merker oss også at salget av lærebøker går ned og at studentene går på YouTube og andre medier.  Det å lese en lærebok i våre dager er ikke slik som før:  Jeg husker forordet i en bok i operasjonsanalyse (lineærprogrammering og køteori og denslags) hvor det sto at det bare var en hard rett stol og blyant og papir som gjaldt.   Nå er verden helt annerledes.  Kunnskap er lett tilgjengelig og vi velger jo ofte den enkleste veien. 

Tilbake til Reuters:

Jeg lastet inn rapporten i ChatGPT og ba om et sammendrag.  Og det kom i løpet av sekunder - på engelsk.  Så ba jeg om en oversettelse til norsk, og den var nesten helt feilfri.  Jeg endret bare et par ord.  Så en rapport på godt over 40 sider ble til et sammendrag over et par sider, og det mest essensielle er jo med.   Men jeg ser at det jo er mange detaljer som er interessante som krever at man går inn i rapporten.  Men for et overblikk er det greitt nok.

Her er sammendraget:

Og her er lenken til hovedrapporten - anbefales

Sammendrag: Journalistikk, Media og Teknologitrender og Spådommer 2025

Rapporten fra Reuters Institute for 2025 beskriver kritiske utfordringer og muligheter for journalistikk- og mediebransjen i møte med politiske, teknologiske og økonomiske endringer. Nedenfor er de viktigste funnene:

Bransjeutsikter og utfordringer

1. Tilliten til journalistikk:
• Kun 41 % av medielederne er trygge på journalistikkens fremtid, og peker på politisk polarisering, angrep på pressefriheten og økt desinformasjon som store trusler.
• Samtidig uttrykker 56 % tillit til egne forretningsutsikter, drevet av vekst i abonnementer og nye inntektsstrømmer.
• Journalistikkens troverdighet utfordres av fremveksten av alternative nyhetskilder, som influensere og uavhengige medieaktører, som ofte ikke følger journalistiske standarder.
2. Forstyrrelser innen søk og AI:
• Nyhetsmedier opplever redusert synlighet ettersom plattformer som Google integrerer AI-drevne sammendrag som reduserer trafikk til tradisjonelle nyhetslenker.
• Selv om Googles samlede trafikk forblir stabil, har henvisningstrafikk fra sosiale plattformer som Facebook (-67 % på to år) og X/Twitter (-50 %) falt dramatisk.
• AI-aggregatorer som OpenAI’s ChatGPT Search og Perplexity omformer landskapet med direkte lisensavtaler og sanntidssammendrag, noe som skaper bekymring rundt kompensasjon og synlighet for mindre utgivere.
3. Usikkerhet rundt plattformer:
• Utgivere er splittet i forholdet til teknologiplattformer: 31 % ønsker å styrke båndene, 31 % vil redusere avhengigheten, og 36 % opprettholder dagens nivå.
• Fokus vil være på nye plattformer som Bluesky (+38) og videointensive nettverk som YouTube (+52) og TikTok (+48), mens avhengigheten av Facebook og X/Twitter reduseres.
• Noen utgivere har valgt å trekke seg fra plattformer som oppleves som fiendtlige mot nyheter, som X/Twitter, mens andre forsøker å diversifisere trafikkilder.

 

 

Strategiske responser og innovasjoner

4. Inntektsdiversifisering:
• Abonnementer og medlemskap forblir de viktigste inntektsstrømmene (77 %), supplert av annonsering, arrangementer og filantropisk støtte.
• Lisensinntekter fra teknologiske og AI-selskaper blir en nøkkelfokus, med 36 % av utgiverne som ser dette som en betydelig inntektskilde.
• Ny finansiering fra plattformavtaler, som kollektiv forhandling, er ettertraktet for å sikre rettferdig kompensasjon for bruk av innhold.
5. Utvikling av nye produkter:
• Utgivere prioriterer innovasjon, med 44 % som fokuserer på utvikling av nye produkter som retter seg mot unge (42 %), lyd (26 %), video (30 %) og utdanningstjenester (26 %).
• Buntingsstrategier, inspirert av modeller som New York Times’ all-access-abonnement, blir stadig mer populære for å redusere frafall og øke lojalitet.
• Nye produkter inkluderer spill, læringsressurser, matrelaterte apper og internasjonale nyhetsversjoner for å nå bredere målgrupper.
6. Generativ AI i nyhetsrom:
• AI-teknologier transformerer nyhetsrom i økende grad, med 87 % av utgiverne som merker betydelige effekter.
• AI brukes til backend-automatisering (60 %), tekst-til-lyd-konverteringer (75 %) og flerspråklige oversettelser (65 %), som øker personalisering og engasjement.
• Utvikling av AI-drevne chatgrensesnitt og personlige assistenter ventes å styrke nyhetsforbruk.

Samfunns- og publikumstrender

7. Nyhetstretthet og tillitsproblemer:
• Å reengasjere frakoblede publikum og tiltrekke yngre demografier er topp prioriteringer ettersom tradisjonelle nyhetsvaner avtar.
• Fremveksten av influensere og uavhengige innholdsskapere representerer både muligheter og trusler, med 28 % av medielederne som ser dette som positivt og 27 % som uttrykker bekymring for troverdighet og desinformasjon.
• Nye stemmer kan tilføre kreativitet og nærhet, men mangelen på redaksjonell kontroll skaper risiko for feilinformasjon.
8. Global kontekst:
• Politiske påtrykk, som restriktive lover og angrep på journalister, fortsetter å utfordre pressefriheten globalt.
• Offentlige kringkastere og tradisjonelle medier står overfor finansieringskutt og publikumsskifter til digitale plattformer.
• Valg og politisk uro skaper usikkerhet for nyhetsmedier, samtidig som uavhengig journalistikk blir stadig viktigere.

Spådommer for 2025

• AI-integrasjon: AI-drevne nyhetsgrensesnitt og intelligente agenter som OpenAI’s ChatGPT forventes å få økt betydning, med fokus på personalisering og engasjement.
• Partnerskap med plattformer: Flere utgivere vil utforske samarbeid med plattformer for å øke synlighet og inntekter, selv med utfordringer knyttet til lisensieringsavtaler.
• Video og lyd i fokus: Videonettverk som YouTube og TikTok samt lydformater vil dominere strategiene for publikumsengasjement.
• Lisensieringsrammeverk: Diskusjoner rundt rettferdige avtaler for AI-bruk av innhold vil intensiveres, med krav om kollektive løsninger.
• Innovasjon og diversifisering: Utgivere vil utvikle nye produkter, inkludert ungdomsrettede tjenester og læringsressurser, for å utvide publikum og redusere abonnementsfrafall.
• Personlighetstrender: Influensere og uavhengige aktører vil spille en større rolle i nyhetsformidling, og mediehus vil tilpasse seg denne utviklingen gjennom samarbeid og nye modeller.
• Tilbake til trykk: Enkelte utgivere investerer i print som et stabilt alternativ til digitale plattformer, noe som kan tiltrekke lojale lesere.

Denne rapporten understreker viktigheten av rask tilpasning for journalistikkbransjen, med en balanse mellom innovasjon og kjerneverdier for å navigere i en stadig mer digital og polarisert verden.