Falske lokale nettaviser var flere enn ekte lokalaviser i USA i 2024

 Jeg kom over en rapport fra Teknologirådet her om dagen, og har latt ChatGPT lage et sammendrag av den.  Det som skremte meg mest var det at det i USA var oppstått flere falske nettsider for lokalinformasjon enn ekte lokalaviser.   Med andre ord en nyhetsørken der falsk informasjon og polarisering kan florere.  Slik har vi det heldigvis ikke i Norge, men vi må pinadø være på vakt.  Vi har et sterkt redaktørinstitutt og gode redaksjonelle prinsipper, men siden alt er blitt så himla enkelt å produsere kan man lett la seg rive med i noe som ikke er helt bra.

Sterke redaksjoner og institusjoner er viktig og vi må verne om våre lokalaviser så godt vi kan. Heldigvis har vi mange av dem og de hvite flekkene på kartet er vel knapt der. 

Her er sammendraget:

Sammendrag av rapporten "Kunstig intelligens i supervalgåret 2024"

Rapporten utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) påvirket valgprosessene i 2024, et år hvor over 60 land, inkludert USA, India, Storbritannia og EU, gjennomførte valg. KI-teknologi har blitt brukt til å forsterke politiske budskap, spre desinformasjon, og skape falske innhold i en skala som tidligere var utenkelig.

Hovedpunkter:

1. KI-bruk i valgkamper:

   • KI-verktøy som genererer tekst, bilde, lyd og video har blitt brukt til å forsterke politiske budskap. Eksempler inkluderer liveoversatte taler og bruk av chatboter for å kommunisere med velgere.
   • Teknologien har også blitt brukt til å lage overbevisende falsk informasjon, som deepfakes og stemmeimitasjoner, som sprer desinformasjon effektivt.

2. Desinformasjon og falske nettsider:

   • I USA oversteg antallet falske lokale nettaviser antallet ekte lokalaviser i 2024. Disse falske nettstedene ble brukt til å spre politisk desinformasjon og propaganda.
   • Med KI-drevet innholdsproduksjon kan slike nettsider skape og spre falske nyheter billig og effektivt, noe som bidrar til en tillitskrise i medielandskapet.

3. Polariserende effekt:

   • Selv om KI ikke har hatt en avgjørende innvirkning på valgresultatene, har desinformasjon bidratt til økt polarisering. Dette skjedde spesielt i USA, hvor falske nyheter forsterket eksisterende politiske holdninger.

4. Tiltak mot KI-manipulasjon:

   • Flere land, inkludert EU, har innført regler for merking av KI-generert innhold og politisk reklame for å motvirke manipulasjon.
   • Nasjonale initiativer, som i Taiwan og Sverige, har fokusert på rask respons, humor for å motvirke falske påstander, og økt kildekritisk kompetanse.

5. Norge i lys av truslene:

   • Selv om Norge har høy tillit til medier og en relativt digitalt kompetent befolkning, kan landet møte lignende utfordringer som USA dersom proaktive tiltak ikke settes i verk.
   • Lokale nyhetskilder må støttes for å forhindre et informasjonsvakuum som kan fylles av falske nyhetskilder.

Konklusjon:

Rapporten viser at kunstig intelligens har potensial til å endre hvordan valg gjennomføres og hvordan velgere påvirkes. Selv om effekten på 2024-valgene har vært begrenset, peker utviklingen på et behov for tiltak for å beskytte demokratiet mot fremtidige trusler. Dette inkluderer regulering, styrking av mediemangfold, og økt bevissthet om KI-generert innhold.

Rapporten finner du på denne lenken her.