I januar i år skrev jeg et blogginnlegg hvor jeg hadde latt KI-verktøyet NotebookLM fra Google ta for seg min mer enn 20 år gamle doktoravhandling om ledelse i aviser. Den laget et kort sammendrag. Men nå har jeg bedt den om å dra ut de viktigste elementene som kan ha betydning også i dag, og jeg må si at jeg er meget imponert over hva som kommer ut. Jeg ba Notebook komme med noen oppdaterte betraktninger på slutten.
Jeg har jo i foredrag fleipet ofte om at det tok meg 11 år å komme fram til at konklusjonen av min avhandling var at "Det er bedre å jobbe i en god avis enn en dårlig" så er det faktisk en del forhold som er universelle og gjeldende den dag i dag.
Her er den oppdaterte versjonen fra Notebook - og jeg er ganske imponert over dette.
Avhandlingen "AN INVESTIGATION INTO LEADERSHIP PRACTICES AND PERFORMANCE OF NEWSPAPERS IN NORWAY AND SWEDEN" av Erik Wilberg er en studie som undersøker sammenhengen mellom lederpraksis og prestasjon i norske og svenske aviser. Selv om fokuset er på avisbransjen, angir forfatteren at studien også er relevant for ledelse i andre mediebedrifter. Avhandlingen er et resultat av over elleve års arbeid, og ble ferdigstilt i 2003. Studien søker å bidra til forståelsen av ledelse og prestasjon i denne spesifikke bransjen.
Essensen i avhandlingen kan oppsummeres slik:
- Avhandlingen bygger på et forskningsmodell som kobler variabler for omgivelser (formell skanning), strategi (strategisk perspektiv), ledelse (målt med LPI-skalaer), struktur/ledermodell og prestasjon (objektiv og subjektiv, kalt robusthet).
- Forskningsspørsmålet utforskes gjennom testing av flere hypoteser knyttet til disse variablene.
- En sentral metode er en spørreundersøkelse blant redaksjonelle og administrative ledere i norske og svenske aviser, med en utvalgsstørrelse på 147 respondenter.
- Hovedfunnene inkluderer at aviser med et mer formelt strategisk planleggingssystem har bedre prestasjon (H1). Dette funnet underbygges av at en strategisk prosess er viktig for å veilede avisens utvikling, skape bevissthet om endringer i markedet, og definere områder for endring og forbedring.
- Konseptet "robusthet" defineres som en avis' evne til å tilpasse seg endringer i omgivelsene og næringslivet, og den bygges blant annet gjennom kvalitet på langsiktige mål, organisasjonsstruktur, økonomisk plattform, produkter/tjenester og kompetanse/kunnskapsbase. Studiet fant en sterk kobling mellom robusthetsvariabelen (subjektiv prestasjon) og objektiv prestasjon (økonomi og markedsutvikling).
- Hypotesen om at aviser med høyere skår på lederpraksis (målt med LPI) har bedre prestasjon (H2) ble avvist for de fleste skalaer, med unntak av "Encouraging the Heart" (LPIENC) på visse nivåer. "Encouraging the Heart" innebærer lederpraksis som å rose, feire og vise anerkjennelse for medarbeideres innsats og bidrag.
- Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i prestasjon mellom aviser med enkeltleder- eller toledermodell (H3). Valget av ledermodell kan imidlertid føre til et komplekst internt politisk klima som er lite dekket i vanlig litteratur.
- Det var heller ingen signifikante forskjeller i lederpraksis mellom norske og svenske aviser (H4), noe som indikerer likheter mellom de skandinaviske landene på dette området.
- Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i lederpraksis mellom redaktører og administrative ledere basert på deres hovedansvarsområde (H5).
Hva medieledere kan lære av denne avhandlingen i dagens situasjon:
Selv om avhandlingen ble skrevet i 2003, i en periode forfatteren beskrev som vanskelig for bransjen, og mediebildet har endret seg betydelig med digitalisering siden den gang, gir studien innsikter som fortsatt er relevante:
- Viktigheten av systematisk strategisk arbeid: Funnet som viser at formell strategisk planlegging er koblet til bedre prestasjon er trolig enda mer kritisk i dagens raskt skiftende mediemarked. Den strategiske prosessen, som kildene beskriver som en "langrennskonkurranse" hvor retningen er satt, men man må fylle på energi underveis, er avgjørende for å kunne veilede organisasjonen, tilpasse seg endringer og definere fremtidige muligheter. Å ha en klar, nedskrevet strategi og en deltakende planleggingsprosess kan hjelpe mediebedrifter med å navigere i kompleksitet og usikkerhet.
- Fokus på robusthet som prestasjonsmål: Avhandlingen påpekte allerede i 2003 at tradisjonelle mål som opplag ble mindre tilstrekkelige for å forklare suksess over tid. Konseptet robusthet – organisasjonens evne til å tilpasse seg endringer – er ekstremt relevant i dagens mediebransje som står overfor konstante teknologiske og markedsmessige omveltninger. Ledere bør derfor fokusere på å bygge og vedlikeholde robusthet gjennom sine langsiktige mål, fleksibel organisasjonsstruktur, solid økonomi, innovative produkter/tjenester og kontinuerlig kompetanseutvikling.
- Betydningen av ansattmotivasjon og anerkjennelse: Selv om en generell sammenheng mellom lederpraksis og prestasjon ikke ble entydig bevist i alle aspekter, tyder funnene på at lederatferd knyttet til "Encouraging the Heart" (å oppmuntre hjertet) har en kobling til prestasjon. Avhandlingen fremhever at motivasjon er viktig, ofte basert på ikke-økonomiske faktorer som respekt, tilbakemelding, omsorg og utfordringer. Dette støtter synet om at medarbeiderne er en organisasjons største ressurs, et syn som "settes en dokumentert sannhet bak" av studien. I en bransje preget av endringspress er det avgjørende for medieledere å investere i og anerkjenne medarbeidernes innsats for å opprettholde engasjement og evne til omstilling.
- Læring på tvers av roller og landegrenser (i Norden): Funnene som viser at det ikke er signifikante forskjeller i lederpraksis mellom norske og svenske aviser, eller mellom redaktører og administrative ledere (basert på hovedansvar), kan tyde på at effektive lederpraksiser er overførbare innenfor den skandinaviske mediekonteksten, uavhengig av nøyaktig posisjon. Medieledere i Norden kan derfor lære og la seg inspirere av praksiser og erfaringer fra hverandre.
- Kontinuerlig kompetanseutvikling: Avhandlingen identifiserte allerede da kompetanseutvikling som en av de største utfordringene, spesielt innenfor team- og prosjektutvikling. Dette er like relevant i dagens komplekse og teknologisk drevne medievirkelighet.
- Behovet for nye prestasjonsmål: Ettersom opplag som det viktigste suksesskriteriet er "fading", understreker avhandlingen behovet for å utvikle nye subjektive og objektive prestasjonskriterier. Dette er et pågående arbeid i mediebransjen i dag.
Samlet sett understreker avhandlingen at ledelse er kontekstuell, men identifiserer samtidig visse praksiser og strukturelle forhold som var knyttet til bedre prestasjon i avisbransjen tidlig på 2000-tallet. Leksjonene om viktigheten av strategisk prosess, bygging av organisatorisk robusthet, og fokus på ansattes motivasjon (spesielt gjennom anerkjennelse) synes å ha vedvarende gyldighet for medieledere som navigerer i dagens utfordrende landskap. Studien fremhever også behovet for mer forskning på ledelse i mediebransjen, et område den selv var "en av de første i sitt slag" til å utforske systematisk.
