Bruksmangfoldsrapporten fra Medietilsynet

 Forleden lanserte Medietilsynet sin omfattende Bruksmangfoldsrapport.  Jeg har latt ChatGPT lage et sammendrag av hovedpunktene og også en utdyping av tillit til nyhetsmedier.  Her er sammendraget:

Sammendrag av "Bruksmangfoldsrapporten 2025" fra Medietilsynet, mai 2025:

Digitalt og papirbasert nyhetskonsum:

• Digitale plattformer dominerer:
  Nordmenns mediebruk er stadig mer digital. Nettaviser har sterk posisjon med hele 58 % som leser nettavis daglig, mens bruken av papiraviser fortsetter å synke kraftig, med kun 15 % daglige brukere i 2024. Papiravisene brukes i hovedsak av eldre aldersgrupper.
• Betalingsviljen øker digitalt:
  Betalt nettavis har styrket posisjonen sin markant siden pandemien, og i 2024 oppgir nesten halvparten av befolkningen (48 %) at betalt nettavis er blant deres viktigste nyhetskilder, en betydelig økning fra tidligere år. I tillegg har tilgang til digitale avisabonnementer økt betraktelig, med 48 % av befolkningen som har tilgang til helt digitale abonnementer i 2024.
• Tradisjonelle medier reduseres:
  Tradisjonell lineær tv og radio er fremdeles viktige nyhetskilder, men bruken er synkende. I 2024 var daglig bruk av lineær-tv nede på 46 % og radio på 43 %.

Sosiale mediers rolle og utvikling:

• Økt nyhetsbruk på sosiale medier:
  I 2024 finner 57 % av befolkningen nyheter på sosiale medier daglig, nesten like mange som leser nettavis. For yngre aldersgrupper er sosiale medier blitt en helt sentral informasjonsplattform.
• Generasjonsskille i nyhetskonsumet:
  Yngre bruker i stor grad sosiale medier som sin viktigste nyhetsplattform, mens eldre fortsatt kombinerer tradisjonelle medier med digitale og sosiale medier. Blant de eldste er sosiale medier mest et tillegg, mens det hos yngre grupper ofte fungerer som hovedkilden til nyheter.
• Tillitsgap mellom redaktørstyrte medier og sosiale medier:
  Selv om stadig flere henter nyheter fra sosiale medier, kan ikke disse konkurrere med redaktørstyrte medier når det gjelder tillit. Tradisjonelle redaktørstyrte medier (gratis nettavis, tv, betalt nettavis og radio) topper fortsatt listen over medier folk har mest tillit til.

Andre viktige utviklingstrekk:

• Tilliten til redaktørstyrte medier fortsatt høy, men fallende:
  To av tre nordmenn hadde høy tillit til norske nyhetsmedier i 2024, men andelen med høy tillit er på vei ned, og flere er usikre enn tidligere.
• Potensielt bekymringsfull utvikling:
  Rapporten advarer om at hvis yngre generasjoner fortsetter å bruke færre tradisjonelle nyhetskilder, kan det skape informasjonskløfter og utfordringer for demokratisk deltakelse. Dette er viktig å følge nøye, særlig med tanke på bekjempelse av desinformasjon.

Oppsummert viser rapporten at Norge fortsatt står sterkt når det gjelder mediemangfold, med høy digital modenhet og betalingsvilje for redaksjonelle nyheter, men utviklingen på sosiale medier krever oppmerksomhet for å sikre at kommende generasjoner har tilgang til pålitelige nyhetskilder.

Her er en utdypning om temaet tillit til norske nyhetsmedier, basert på funnene fra "Bruksmangfoldsrapporten 2025":

Generell tillit

Generelt er tilliten til norske nyhetsmedier fortsatt høy. Høsten 2024 oppgir 53 % av befolkningen at de har "ganske høy tillit", mens 13 % oppgir "svært høy tillit". Det betyr at to tredjedeler av befolkningen har høy tillit til norske medier. Imidlertid har andelen som oppgir "ganske høy tillit" gått noe tilbake, mens andelene som svarer "vet ikke" og "verken høy eller lav tillit" har økt noe.

Tillit til spesifikke mediekilder

• NRK har den klart høyeste tilliten, med 79 % som sier de har svært høy eller ganske høy tillit. Denne tilliten har holdt seg relativt stabil siden målingene startet i 2019.
• Aftenposten og lokale/regionale aviser ligger også høyt med en tillit på 64 % i 2024.
• TV 2 opplever en liten forbedring med 58 % i 2024, en økning på 2 prosentpoeng etter et fall året før.
• VG holder seg stabilt på 43 % tillit, mens Dagbladet opplever et betydelig fall, fra 40 % i 2019 til 26 % i 2024. 

 Lav tillit til sosiale og alternative medier

Tilliten til nyheter fra sosiale medier og alternative medier som Document.no er svært lav. Kun 2 % oppgir at de har høy tillit til nyheter fra Facebook, noe som er en nedgang fra 5 % i 2019. Hele 70 % oppgir lav tillit til nyheter på Facebook.

Økt usikkerhet rundt tillit

Det bemerkes også at usikkerheten omkring tillit til nyhetsmediene har økt. Flere enn tidligere svarer "vet ikke" eller "verken høy eller lav tillit". Dette kan tyde på at en økende andel av befolkningen er usikre på hvordan de vurderer medienes troverdighet, en situasjon som kan være påvirket av økt polarisering og kontroversielle saker som krigene i Ukraina og Midtøsten og politiske konflikter internasjonalt.

Internasjonal sammenligning

Norge ligger fortsatt høyt internasjonalt sett når det gjelder generell tillit til nyheter, og skiller seg klart positivt ut fra land med høyere polarisering som USA. Norge har en relativt liten differanse i tilliten mellom nyheter folk selv bruker og nyheter generelt, noe som anses som positivt for den offentlige debatten.

Tillit og demografi

Rapporten viser at høy alder, høy inntekt og høy utdanning korrelerer med høyere tillit til nyheter. Yngre under 35 år har betydelig lavere tillit til både nyheter generelt og til nyheter de selv bruker sammenlignet med eldre aldersgrupper.

Samfunnsmessige implikasjoner

En vedvarende høy tillit til redaktørstyrte medier er viktig for samfunnets evne til å motstå desinformasjon og opprettholde en åpen og opplyst offentlig debatt. Rapporten peker på at svekket tillit kan bidra til redusert mediebruk og økt fragmentering i samfunnet, med potensielt negative konsekvenser som økt polarisering og ekkokammereffekter.

Samlet viser funnene at tilliten til norske nyhetsmedier er høy, men under press, og at utviklingen særlig blant yngre grupper og i forhold til sosiale medier er noe som må overvåkes nøye fremover.