En drittsekk til sjef?

Rett før pandemien holdt jeg et foredrag om ledelse og forandring for en gruppe fagorganiserte i et forbund under YS.  Det var mer enn 70 personer i salen - menn og kvinner.   Og som jeg har gjort noen ganger i mine foredrag har jeg stilt noen spørsmål innledningsvis ved hjelp av det supre systemet Mentimeter (som integrerer en powerpoint med spørsmål og svar på mobilen). 

Så jeg la i vei og spurte hvor mange som har eller har hatt en drittsekk til sjef.  Om ikke drittsekk har noen presis definisjon tror jeg de fleste av oss har en oppfatning om hva det kan være.

Svaret var ganske overraskende at det var hele 74% som svarte ja:

Jeg gjorde noe tilsvarende i et foredrag jeg holdt på BI også noe tidligere og da var svaret 50/50.

Så hva i all verden er det som gjør at vi ligger på så høye tall?   Tåler vi mindre (=lettkrenkte) eller er det andre faktorer ute og går.   Selv har jeg hatt mange sjefer. Ikke alltid at jeg har vært enig med dem, men jeg har aldri hatt en real drittsekk.  Men når det nå en gang kommer fram at ledere får sparken for tyrannisk ledelse og folk slutter i protest så er det ingen tvil om at det forekommer.  Men når tallene er så høye som 74%  (ja kanskje er det en litt inflatert faktor ute og går her) så kan man jo lure.

Men hva slags egenskaper er det nå som skaper dette drittsekkfenomenet?

Her er noen forslag til elementer:

Manglende empati. Lederen durer i vei og tenker bare på resultater uten hensyn til omgivelsene og organisasjonen.

Dårlig kommunikasjon.  Svak kommunikasjon eller tvetydig kommunikasjon skaper misforståelser og dreper motivasjonen.

Mikroledelse.  Overdreven kontroll i den minste detalj som oppfattes som at medarbeideren ikke kan stoles på. Fulgt av nedlatende kommentarer.

Setter skylda på andre.  Tar ikke ansvar for egne mistak, og skylder på andre for at ting gikk galt. 

Bøllete opptreden.  Dette er en vi har hørt en del om.  Her skapes det en fryktkultur.  Lederen er en vandrende bombe som du aldri vet når slår til - og med hva. 

Uærlighet.   Denne taler godt for seg selv.  Juger så det renner. 

Dyrking av favoritter.  Lederen har sett seg ut noen favorittansatte som får det ene privilegiet etter det andre.  Skaper misunnelse, mistillit og mistro og kan være ganske giftig i organisasjonen.  

Solkongen.  En leder som alltid fremhever seg selv og sine resultater og ikke deler suksess med noen. 

Motstand mot forandringer.  En drittsekk kan sette seg på bakbeina for selv nødvendige forandringer. 

Dette er bare noen av de forholdene som kan skape en real drittsekk.  Jeg håpre ikke at det er så ille når alt kommer til alt.  Men at det er mye rusk og rask rundt om i organisasjonene er det ingen tvil om.  Og derfor ser vi også at vi får mange varslingssaker. 

Når man står overfor krevende og nødvendige endringer kan nok ledere oppfattes tidvis som drittsekker. Men en ting er å være uenig - en annen ting er å ture fram med egen agenda uten forankring i organisasjonen rundt.  Da blir lederklimaet mer giftig.   Og  jeg tror at i krevende situasjoner er åpen og ærlig kommunikasjon det sikreste midlet for å unngå et drittsekkstempel.