LESERTALL: Hvor finner vi leserne?

 Mediebedriftenes Landsforening (MBL) presenterte denne uken nye lesertall for aviser. Og der var det interessant å se fordelingen på de ulike plattformene.  Det er nå i stor grad en digital tilværelse, men det er ganske stor forskjell på avistypene.  Jeg tok en grov fordeling av avisene i fem grupper:

Lokale aviser - stort og smått overalt

Nr-2 aviser -  som Dagsavisens utgaver og BA

Regionaviser - Aftenposten, BT, Stavanger Aftenblad, Fævennen, Adressa og Nordlys

Nisjeaviser - Vårt Land, Nationen, Fiskeribladet, Finansavisen og DN.

Riksaviser - Dagbladet, VG og Klassekampen

Lesertallene var nettolesning for ulike plattformskategorier og der fordelte man på papir, PC/Mac, Mobil, nettbrett, e-avis.  En viss dobbeltdekning må påregnes her, men i hovedsak kan vi si at bildet er ganske så talende for de ulike avistypene:

Dette diagrammet viser at papirandelen hos leserne ligger på rundt 50% for lokalavisene. Vi ser at papirandelen er størst for lokal, nisje og regionaviser.  PC og Mac er ikke noe særlig populært i noen kategori, og det samme kan vi jo si om nettbrett og ikke minst e-avis, som jo er en pdf-variant av papiravisen.   Vi ser at det er mobilen som er motoren og den er spesielt høy for riksavisene.  Og ser vi på digitalt i totalkolonnen ser vi jo at digitalandelen for riks ligger på over 90%.

Så om vi sorterer i to hauger - papir og digitalt ser vi at fordelingen blir slik:

I det hele bildet ser vi at 71% av avisleserne nå er digitale, og for riksavisene (Dagbladet, VG og Klassekampen) er tallet i snitt 91%.  Her skal nevnes at Klassekampen bare har en digitalandel på litt under 10% - så den drukner litt i sammenhengen her. Dagbladet og VG ligger på 97%. 

Men det er på lokalavissiden at det interessante utfordringsbildet ligger, og som også viser papiravhengigheten. Her er variasjonene veldig store.  Overraskende nok ligger Nr2 avisene godt an digitalt, og de store regionavisene er også ganske godt digitalt plassert.  Det er nok her omstillingene med store trykk og distribusjonskostnader kommer til å vise seg.  Strukturendringene kommer nok, som vi har snakket om lenge.  

Alt i alt er norsk dagspresse vel plassert i det digitale bildet - og vi venter spent på fortsettelsen.