Make the best of your digital teaching – it is not that hard…

 

I have been working with digital teaching for many years, and have had different systems to work with.  For 10 years I have made videos and podcasts for learning and they have been widely used in my teaching alongside lectures and seminars and webinars.   Then came COVID-19 and what used to be more peripheral activities overnight became mainstream.  For me personally, the transition to digital teaching was quite easy:  For many years I taught the online version of the strategy course at BI and was reasonably successful in that.   And moving from Adobe Connect to ZOOM was quite easy and gave me a flying start.  Now, more than a year later I have summed up my ten best advice for teaching on ZOOM and I am happy to share them with you. 

After three semesters with zoom, some experiences have been developed, tried and tested, which has proved to be quite successful.  I have got good feedback from students when adhering to these simple principles.

#1 Think about it as a conversation

You have students logged on, and they are on an individual basis with you.  Talk to them like you are in a one-to-one conversation.  Be friendly and inviting and start with low shoulders and give students some time to settle in. The difference between lecturing in an auditorium and lecturing on zoom is the difference between a theatre and a TV-talkshow. Use an icebreaker in the chat to get them started.  Easy question that gets the chat started.  Take the pulse of the audience with an easy start: How is the weather?

#2  KISS – Keep it simple stupid!

If you have lectures that you have run earlier – throw out half of the stuff.   Going from 3 to 2 hours of teaching is a total change for the students and you cannot push through all your stuff – so you have to brutally simplify.  And think about the contents on your slides.

#3 Break the ice

When you start – have some icebreaking activity. I use Mentimeter (see later) to put a question or two up for voting and discussing.  The simplest tool of all that you can use is something I call the PULSE:  Ask them to write in the chat how they feel right now – just one or two words.   There are other icebreakers you can use as well to get the session started – here Mentimeter is a delight:   Ask them to vote on an issue:  Friday dish:  Pizza, Taco, Sushi.  Whom would you invite to dinner?
Favourite holiday place.  Weirdest place I have been.  Instrument that I play.  Favourite artist.

#4  One activity per 5-10 minutes

To succeed with Zoom conversation is essential. Make sure you post a question or something to react upon every 5 to ten minutes.  There is a green and red button for them to push, that you can find under participants.  You can also make a poll in Zoom ahead of class (it is difficult when you have started).  Anything will do – short comments in the chat or whatever you can come up with.  And of course Mentimeter can be a lifesaver here.  There are many fun ways of setting up questions. Word Cloud is always popular, but ranking and use of scales is also great.  I have a variation of  the PULSE where I use the scale in Mentimeter with the question:  How do you feel now? (Hvordan er  dagsformen?)  A scale will show the average – but also the distribution of votes. I can tell you that the average is normally 3,4. 😊.   The whole concept of lecturing is changing.  As I have mentioned earlier – think of it as a TV-talkshow more than a lecture.  

#5 Use two screens

Presentation on one screen and chat and students on the other. And if you are really taking it to the next level – if you have an iPad or extra PC you can log on as a user and see what your students see.  By using two screens you can have full control.  Slides on one screen and participants and chat open on the other.  I often use an iPad as an extra monitor. I simply log on twice and mute the camera on the monitor.  Thus, I can see exactly what the students see and do not have to ask the students if they can see my slides now.   My setup has the PC and the Asus 16” screen on the right.  It can easily be transported and links to the PC via a USB-C port.  I a very happy with this setup and it gives me a smooth presentation mode.  I also use a separate camera on top of my laptop.  It gives much better picture quality, and I also have the Røde USB-mic providing much better sound.  

#6 Integrate with Mentimeter – bring your lecture to life.

I just love Mentimeter. I use Mentimeter all the time-integrated in my sessions.  There is seldom any problem in getting people on board with this solution. I upload my classroom Powerpoints to Mentimeter and extend or fill in the presentation with the built-in features (polls, word clouds etc.) of Mentimeter.  But make sure that you slim down your presentation first.  Keep it simple and to the point. You can now also integrate videos from YouTube directly into the presentation.  There is also now a possibility to go the other way.  You can import addition to Powerpoint to enable Mentimeter from Powerpoint. Check out videos on this.   I like the first version best. The only drawback is that all slides will be static i.e. you cannot build animations.  I solve that problem by making multiple copies of the same slide and build that way.
Mentimeter.com has a number of templates for all kinds of events that you can use as inspiration: https://www.mentimeter.com/templates/speakers

There is also a new function called Mentimote. Just go to YouTube and search for Mentimeter and you will find a lot of good ideas.  As I have mentioned earlier conversation is essential and this is one way of getting the interaction going.

Is it working?  Yes, I think Mentimeter gives me an opportunity for interaction and variation and to keep students interested.  But it is not enough in itself – It requires careful editing of your Powerpoints and inserting Mentimeter voting or comments on strategic places.
For me personally, it has meant lifting my lecturing and student contact to new levels.  Allow for some shameless self-promotion at the end here.  This is the result of my contribution to the Skrivebonanza yesterday where I ask students for feedback:

#7 Use collaborative software

For a long time, I have used Padlet in my teaching.  I will recommend that for group work and all types of assignments.  It is very flexible and can be adapted to many situations. And it is easy to share and make pdfs.  But there is a lot of other things going on: 

I recently started using MURAL and MIRO as collaborative software. This enables students to work simultaneously on a big worksheet where they can develop and share thoughts on things.    You can for instance set up one worksheet pr breakout group and share and discuss afterwards.  This really sets things in motion.   One of the nice things about these (they are very similar) are the numerous pre-defined templates for a number of situations:  Brainstorming, project planning, workflows and many others. 

It takes a little while to get used to these new ones, but it works and can enhance the learning process.  But the starting point is Padlet if you have not done it earlier.  And my experience is that the students jump straight in.  Easy and practical. 

#8 Use videos – but not long ones

I find it very smart to produce videos. I have done so since 2010 and I have a library of videos that I  can draw upon for different purposes within the field of strategy. They are not pre-recorded lectures but short thematic videos on strategy models.  For some courses (net studies) recorded sessions for sharing is ok, but remember, this is not a very pedagogical solution, and serve more as a reference for later.
There are many smart ways of producing a video. Powerpoint with voice-over is too dull.   Recently I have made videos simply by setting up a Zoom meeting with myself.  That is the lazy man’s approach.  For more advanced videos I record myself talking into the camera/iPhone with slides on the computer behind the camera so that I talk into the camera.  Then I insert the slides into the video afterwards, making a smooth transition between my narrative and slides.  I edit my videos on iMovie on a Mac.  This takes a bit of practice but is not very difficult. 

Here is an example of a video from 2016 where I present the PESTEL model.  It is quite informal and I do not strive for perfection.  It is in Norwegian. https://youtu.be/qcGjyycgU6c

Most videos I record with my iPhone on a mic stand in front of me and then load it into the editing software.   

Short and simple.

 

#9 Think about your surroundings – sound and lighting matter.

Sound and lighting are important elements, and sound is most important.   Use a USB (Røde NT USB) mic for sound. I use a separate camera that can be mounted on a stand in order to have it elevated above the PC. Avoid a window behind you.  I use two IKEA lamps for indirect lighting against a white wall.   Make sure that your camera also is in line with your eyes.  We do not want to look up your nostrils.  I normally put a few books under the PC to elevate it to eye level.   You can also lower your chair.  Also, make sure that the noise level around you is as low as possible. 

And dress in a neutral way. Stripes on the shirt can cause some strange effects on some screens (stroboscopic effect).   And LED lighting sometimes can cause reflections if you wear glasses and you will look funny. 

Some people use virtual backgrounds.  I find that more the exception than the rule. Some people look strange on virtual backgrounds – they have suddenly been stripped of ears.  I think the “beach in the Pacific” is the most unnatural one.  Try to construct a background that looks more real where you are now. It becomes more personal.  I would rather see a messy desk than an unnatural background. 

  As you can see from my own environment, I have a quite neutral background:  A small bookshelf with a replica of “Le Penseur” on top, and my guitar on the right.  This shows a little about me and makes it more personal.  And it is what I have, so whatever your environment – try to make the best out of it.

#10 It is all in the preparation – and practice – and ENERGY

Start simple – learn how to share a screen and content.  Practice and become comfortable with it.  Learn how to use a breakout room and move in and out of different elements.  There are tons of video advice out there on how to use ZOOM.  It is here to stay and will be and will be an integral part of future teaching.  

One factor that I feel is important is the way you personally show energy in your learning sessions.  Even if you sit down and there is a white wall and a camera in front of you it is important to show the students that you love your subject and show enthusiasm and engagement. I know that it is a solitary job, and that self-motivation can be difficult, but it is important that you show yourself and your presence through the screen.  In one of my student surveys, more than 50% of the students prefer ZOOM over streaming, so I think that is a much more learning-oriented approach than standing in an auditorium, and even worse – showing a ppt slide or an overhead and appearing as a little matchstick figure down in the corner.  You need to be personal. 

I wish you the very best for your teaching and learning.

Here is another little trick for you.  If you need a manuscript or simply will do a talk on video, you can make a “Reodor Felgen teleprompter”.  Simply enlarge the font, put your manuscript just below the camera and collapse the ribbon in Word (it is that little arrow on top).  Then your eyes will not fully show that you are reading – at least if you make some movement.  And then you simply scroll the text with the mouse. 

Dosent emeritus

Dagen måtte jo komme:  Fra og med 1.4.21 er jeg dosent emeritus - nå er karrieren og yrkeslivet over. Men vi som akademikere har jo denne enestående muligheten til å henge litt i hornet på veggen og bare holde på med det som er gøy.   Jeg har jo en yrkeskarriere tilbake til 1975 og en bransjekarriere i media fra 1977.  Og så ble jeg gradvis akademiker fra 2005 og på heltid fra 2011.  Det har blitt mange år på BI og jeg er utrolig takknemlig for det jeg har fått være med på der. 

Jeg vil nok nå leve litt mer fra dag til dag og bruke tid med min kjære og etterhvert også reise til barn og barnebarn.  Jeg har jo også min kjære hobby som jazzgitarist i duo med min nabo som  er bassist.

På 70-årsdagen min her i mars hadde flokken min spleiset på en Podcaster - en maskin som mikser lyd for podcast og som jeg nå etterhvert skal prøve meg på.  

For å markere overgangen til emeritusstatusen (jeg liker ikke ordet pensjonist) legger jeg ved linken til min dosentforelesning fra november 2021 - jeg rakk akkurat å oppnå toppen som underviser - så jeg gir meg på topp.  

Og her er linken til min første podcast om nitrist ledelse som jeg laget i går og som er starten på det nye som jeg skal pusle med fra tid til annen.  

Snart melder jeg meg igjen.

Det hender mye på fem år

 For en som har hengt med i mediebransjen lenge er det interessant å se hvordan preferansene i nyhetsformidlingen har endret seg.  Nå har jeg, ved hjelp av en ny undersøkelse og data fra fem år tilbake laget en enkel oversikt over hvordan nyhetspreferansene har endret seg.  Se bare her:

For fem år siden spilte papiravisen en viss rolle - og vi ser at den nå er nesten borte.  TV har økt littegran, men det er - selvfølgelig - nettavisene som tar over, og det ganske dramatisk.  Vi ser også at sosiale medier er viktigste kilde for 10% av befolkningen. 

For de lokale nyhetene er fallet for papiravisene mye mer dramatisk, men den henger i noen grad i gjen fremdeles.  Men takket være at mediehusene har fått fart på den digitale strategien så er det nå et mye bedre bilde som viser seg.  Hele 57% har nettavisene som viktigste lokale kilde - og legger vi det sammen med de 14% som har det på papir (og så finnes det jo kombinasjoner her) så har vi et bruttobilde som ikke ser så allerverst ut.  Over 70% henter sin lokale informasjon fra lokale redaktørstyrte medier.  Og vi ser at det er 11% som har sosiale medier som sin viktigste kilde til lokale nyheter. 

Kilden for disse dataene er et landsrepresentativt utvalg gjennomført av Respons Analyse i 2016 og YouGov i 2021.  For begge undersøkelsene er antallet respondenter 1000. 

VG - Norges nasjonalmedium?

 I vår undersøkelse om mediepreferanser kommer VG sterkere ut enn NRK både når det gjelder nasjonale nyheter og internasjonale nyheter.  Og for begge kategorier har det vært en sterk vekst for VG i løpet av det siste året - noe som i stor grad, tror jeg, skyldes at VG har vært langt fremme i skoene når det gjelder å bruke digitale verktøy for å oppdatere oss under pandemien.  Jeg tror VGs bruk av grafikk og data har gitt innsikter som vi alle har hatt nytte av.   VG er enkelt og tilgjengelig. 

Det er bare på det lokale at VG ikke er sterke - ref gårsdagens blogg.

. 

På nasjonale nyheter er det VG og NRK som er sterkest.

Og her er dataene for internasjonale nyheter:

Også her ser vi altså VGs sterke posisjon foran NRK.  Men legg også merke til at internasjonale kilder også spiller en betydning her.  Jeg tror det er mange nordmenn som følger med på de store internasjonale mediehusene, som f.eks. CNN, BBC og kanskje New York Times og Washington Post.  Det har jo vært mer enn nok å interessere seg for også internasjonalt i løpet av det siste året. 

Lokalavisene viktigst for den lokale informasjonen - selvklart

 I den nye medieundersøkelsen fra februar 2021 ser vi at de lokale nettavisene har styrket sin stilling.  Det er vel ikke så rart.  Nå som pandemien har grepet inn i hverdagslivet ganske så dypt så er det vel bare å vente at publikum vil søke de kilder som gir dem mest relevant informasjon når behovet er der. 

Bortsett fra de lokale tilbyderne ser vi at det for de lokale nyheter stort sett ikke er noen forandring i det hele tatt.    Trygt å vite at de redaktørstyrte mediene har en sterk rolle å spille i den lokale nyhetsformidlingen. 

Face-snap-insta-Youtube - "alle" er på sosiale medier

 Det er utrolig å tenke på at sosiale medier nesten ikke fantes for bare få år siden, og nå er det allemannseie.  Nesten 9 av 10 nordmenn har en konto på Facebook, og de fire mest brukte har alle en månedlig oppslutning på 50% eller mer.   Det ligger mye påvirkningskraft her - på godt og ondt.

Jeg sammenlikner totalen her med den yngste aldersgruppen og der ser vi at det er en vesentlig forskjell. Litt mindre på Face men vesentlig mer på de andre tre store.  Og så har vi "nykommeren" TikTok som er på over 40%,   Joda - det er nok å bruke tiden på.

Lokalaviser har hatt sterk fremgang under pandemien

 Som vi viste i går har det vært en vekst i bruk av digitale nettaviser for generelle nyheter, og som vi ser av dette diagrammet er det enda mer for lokale aviser.  Folk vil ha etterrettelig informasjon og følge med, ikke minst fordi det handler om lokale forhold som griper inn i dagliglivet for oss alle, enten det er nedstengning, arbeidsplasser eller vaksinering.   Den digitale boosten er kommet for å bli, og det er gledelig for alle mediehus.  En økning fra 49% til 58% er statistisk signifikant.  Samtidig ser vi at papiravisen er svekket noe, men den er langt viktigere for lokale nyheter enn for nyheter rent generelt. 

Vi ser også (heldigvis får en kanskje si) at sosiale medier ikke har det helt store grepet på nyhetsformidlingen rent lokalt, men her er det forskjeller om vi går dypere i materialet.  Det kommer i en senere rapport. 

Om vi ser det hele i et tiårsperspektiv så får vi virkelig et blikk på hvordan mediestrukturen har endret seg.  Skiftet fra papiravis til digitalt er enormt, og vi ser også at sosiale medier som nesten ikke var representert i 2011 har fått sitt grep - men det er skiftet fra papir til digitalt som er greien her.  Og slik er det jo også i andre deler av samfunnet.  Bare se på betalingsformidlingen.  Og CD til Spotify.  Og foto. 

Nettaviser øker kraftig

 Jeg har fått tilgang til helt ferske data om medieutviklingen her i landet. Det er gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse blant 1000 respondenter som viser utviklingen i mediebruken under pandemien.  Jeg har tilsvarende data fra 2020 (april) og dermed kan vi se litt nærmere på medieutviklingen og preferansene nå under pandemien.  
Det vi kan se tydelig er at nyhetslesningen på nettaviser har fått en boost.  Den er faktisk statistisk signifikant.   I den første grafen jeg viser har vi tatt for oss nyhetsplattformene for nyheter rent generelt.  Senere skal vi se nærmere på lokale nyheter.

Digitale nyheter har økt fra 47% til 55%, og vi ser at det har gått litt på bekostning av TV.  Sosiale medier er på samme nivå som i fjor, men vi ser at papiravisen er svekket.  Nå er dette en undersøkelse i et webpanel, så dermed er nok papiravisen underrepresentert - men allikevel - begivenheter og hendelser gjennom året (og det har jo vært en del) har gitt en boost i nyhetslesningen på nett, og der har avisene fulgt opp bra.  Mange mediehus melder om sterk vekst i digitale abonnement, noe vi skal komme tilbake til.  Når det gjelder nyhetsinformasjon vil publikum ha etterrettelig informasjon.  Og det ser vi går i riktig retning. 

Studentene savner campus - men de klarer seg ganske godt

 Det er ingen tvil om at studentlivet har vært radikalt forandret over det siste året. Nå er det snart ett år siden universiteter og høyskoler ble stengt ned for første gang, og jeg og mine kolleger måtte over på digitale plattformer på rekordtid.  Etter litt fommel i starten kan vi vel si at vi etterhvert har funnet fasongen og at vi kan levere undervisning på et ok nivå og til og med med noen nyvinninger. 

I mitt eget fag STRATEGI har det gått rimelig bra. Nå er jo det et "pratefag" hvor dialog er ganske viktig. Studentene skal skrive en prosjektoppgave der de skal foreslå en strategi for en selvvalgt bedrift.  Da har fordelen vært at vi kan ha en dialog og veiledning på Zoom underveis, som har gjort det lettere både for studentene og for meg.  Vi kunne tilby mye mer fellesveiledning i 2020 enn i 2019, og det gjorde at studentene var minst like fornøyd i 2020 som året før.  Så digital undervisning er ikke bare av det onde - men det finnes fordeler som man kan benytte også i tiden fremover.  

Jeg gjennomførte også nylig en studie blant alle studentene på BI i Bergen der resultatene viser at man etter hvert har vent seg til at det har blitt en "endret normal".  I 2020 var det 39% som sa at dagliglivet var sterkt forandret og nå i januar hadde det sunket til 32%.  Studentene hadde også hatt bedre kontakt med veiledere, men de savner den utenomfaglige kontakten med studentene på campus.   Vi kan også se at de har fått mer dreisen på eksamensforberedelsene. I mai  2020 var det bare 7% som mente seg bedre forberedt til eksamen, mens nå i 2021 var dette steget til 22%.  Legger vi sammen tallene for "som normalt" og "bedre forberedt" får vi at 56% av studentene er likt eller bedre forberedt til eksamen.  

Men det er noen skyer i horisonten:  Flere er redd for jobbmarkedet og flere savner også sport og trening.  Og mange lurer også på om det blir noen gradueringsseremoni.   Vi kan også se et ganske sterkt ønske om å kunne reise hvor man vil.  Mange studenter vil jo til utlandet på utveksling. 

For meg som medieforsker/kommentator la jeg inn et spørsmål om hvor de får informasjonen om Covid-19 fra.  Heldigvis får en si at nesten 90% har onlineaviser som primærkilde, men vi ser også at sosiale medier har steget fra 39% til 45%.  Det er kanskje ikke like bra. 

Jeg er full av beundring for at studentene gjør det beste ut av situasjonen.  Vi som pedagoger må bare legge til rerre for at læringsprosessen blir best mulig, og Zoom er faktisk ganske bra til det. 

Optimisme i mediehusene - til en viss grad

 Jeg har akkurat avsluttet en undersøkelse blant mediehusene i Norge og har fått 80 svar fra ledere omkring situasjonen for mediehusene akkurat nå i januar 2021.  Jeg gjorde en tilsvarende undersøkelse i slutten av mars 2020 - rett etter nedstengningen - og den tegnet et ganske dystert bilde av utviklingen. 

Nå - 10  måneder senere - ser vi tydeligere hva som har skjedd.   Akkurat nå jobber 75% av lederne helt eller delvis fra hjemmekontor, og over 90% kommuniserer på en eller annen videoplattform internt.  Alle tekniske hjelpemidler er i bruk.  74 av 80 mediehus praktiserer hjemmekontor nå. 

60% av mediehusene har i løpet av perioden hatt permitteringer i større eller mindre grad og i kortere eller lengre perioder. 

Optimisme på gang

Sammenlikner vi hovedkomponentene i medieøkonomien med 2020 ser vi følgende bilde på en skala fra 1 til 5 der 1 = Meget svak og 5 = Meget sterk.

Vi ser at papiravisopplaget fremdeles har synkende tendens, mens det digitale opplaget har fått et løft og er meget optimistisk. Vi ser også at lesing både på desktop og mobile enheter har god utvikling. Vi ser også at de digitale annonseflatene kommer seg opp til middels nivå.  Og lønnsomhetsutviklingen går i riktig retning.    Jeg tolker dette som at det nå er en optimisme på gang, og at pandemien har dyttet den digitale lesningen raskt i riktig retning.  Det er jo ingen tvil om at behovet for informasjon er stort nå i disse tider - både nasjonalt og lokalt. 
Dessuten har vi jo utviklingen på den internasjonale arena med USA og Brexit som ikke gjør informasjonsbehoved noe mindre, og hvor ting skjer nesten fra time til time. 

Varierende sårbarhet

Jeg hadde også et spørsmål i undersøkelsen om sårbarhet for utviklingen i 2021.  På lesermarkedet mener 52% at de er meget lite eller lite sårbar, og bare 14 % at de er sårbare.  På annonsemarkedet derimot mener 69% at de er ganske eller veldig sårbare.  På lønnsomheten melder 26% at de er sårbare, og 20% at de ikke er sårbare. 

Kostnadskontroll og frekvensreduksjon på agendaen

Utfordringene er mangslungne og mange aviser har kostnadskontroll og mulig frekvensreduksjon (færre dager i uken) på agendaen.  Så er det også fullt trykk på digitaliseringen.  Rent internt jobber man også med å motvirke tretthet på grunn av hjemmekontor og mangelen på sosial kontakt.

Ja - det er positive erfaringer også

Flere mediehus melder om en kraftig forbedring av de digitale ferdighetene, og at man er blitt flinkere til omstilling.  Bedre møtekultur også og raskere beslutningsprosesser.  Det har også virket samlende og gitt en felles forståelse av de utfordringene man står overfor.  

Det negative går på annonsesvikt

Det er vel den faktoren som nevnes oftest.  Noen melder også at det er vanskeligere å holde kontakt med kildenettverket og at det er vanskeligere å være tett på leserne. Det nevnes også elementer av den sosiale slitasjen ved hjemmekontor.  Det kan også påvirke innovasjonsprosessene.   Det er en viss fare for mer lukkede prosesser og det at folk kan bli ensomme i arbeidsdagen uten at ledelsen fanger dette opp. 

Mest redd for annonseutviklingen

Det er fortsatt fare for nedbemanning og det er også nærliggende med frekvensnedgang for flere titler.  Man er også redd for at man mister kraften i det lokale annonsemarkedet nå under pandemien. 

En avisleder fra en middels stor lokalavis oppsummerte det hele slik:

"Under alle forstyrrelser i annonsemarkedet har markedskroner en tendens til å finne nye veier, men det gjenstår å se om endringen for avisene denne gangen blir radikal.

Til gjengjeld har leserne fått en opplevelse av at de trenger lokalavisen. Vi har fått en markant økt lesning, og jeg tror utviklingen vil fortsette.  Begge deler kan virke til at den eksisterende digitaliseringen av avisbransjen (færre på papir, flere på digitale flater og fallende annonseinntekter) skyter fart. Vi kan raskere komme til knekkpunkt der det ikke lenger er lønnsomhet i papirproduktene, og få en frekvensreduksjon og fullstendig opphør av papiraviser.

Det medfører i såfall en radikal inntektsreduksjon.  Spørsmåler er om bransjen klarer å henge med i svingene og raskt nok skaffe lønnsomhet og lesere på digitale flater."

Jeg synes det er en bra vurdering av situasjonen slik den er nå. 

Veien videre er krokete

Veien videre er ikke enkel.  Det skal balanseres et fallende papirmarked mot et stigende digitalt marked med en annen økonomisk struktur.  Det kan nok hende at det behøves noen overgangsordninger med mediestøtte for at man skal unngå at det blir hvite flekker på mediekartet vårt.    Men fordi vi har gode merkevarer i mediene våre tror jeg nok at det går bra til slutt. 

Er det sosiale medier som overtar som innholdsleverandør?

 Man kan jamen lure.  Jeg har tilgang til en database fra en landsrepresentativ undersøkelse som ble gjennomført blant annet for Mediebedriftene og noen medieeiere i april 2020.  Jeg har nå tatt for meg de aller yngste i dette utvalget - de som er mellom 18 og 20 år, og sett nærmere på deres mediepreferanser - og jeg synes det er grunn til å merke seg noen særtrekk.  

Diagrammet nedenfor tar for seg generelle nyhetspreferanser og vi ser at de digitale mediene leder, men at de sosiale mediene ligger omtrent på samme nivå.  Med digitale medier mener vi her mediehusenes digitale leveranser.

 

Totalt sett ser vi at de digitale mediene leder stort, men for de aller yngste er det close race.  Det betyr at at en viktig del av den almenne nyhetsleveringen skjer gjennom en kanal som det ikke er noen kildekritikk på for å si det litt enkelt.  Jeg synes dette er skremmende i en tid der fake news og konspirasjonsteorier florerer.  Ikke bare USA-valget men også holdningen til vaksinering i befolkningen, for å nevne et nærliggende eksempel.

Ser vi videre på preferansene for lokale nyheter er bildet heldigvis litt bedre:

Her ser vi at de sosiale mediene ligger langt lavere og at det er mediehusene som dominerer de lokale nyhetene.  Men også her er sosiale medier statistisk signifikant høyere enn andre grupper.   Og de sosiale mediene spiller en helt sentral rolle i preferansene når man først griper til mobiltelefonen om morgenen.  Se bare her:

Nesten tre av fire griper til sosiale medier som første aktivitet på morgenen.  Og vi vet at denne aldersgruppen deltar på de aller fleste av de sosiale mediene med Snap og Insta på topp:

Dette er en situasjon vi ikke kan unngå, men vi må leve med den ved å vise nødvendigheten av korrekt og ansvarlig redigerte nyheter.  Disse dataene viser at samfunnsoppdraget ikke har blitt mindre viktig for de redaktørstyrte mediene.  Og i og med at det ikke akkurat er blitt enklere å finansiere journalistikken står bransjen overfor en kjempeutfordring.  Samtidig vet vi at nytenkning og nye grep i våre innarbeidede mediemerkevarer funker.  VG når fram til over halvparten av befolkningen (55%) men ikke fullt så mange i den yngste gruppen (44%).  

Medieåret 2021 blir veldig spennende - ingen tvil om det.  Men la oss påvirke de unge til å se opp fra Snap og Insta et øyeblikk. 

Tanker ved et årsskifte

 2020 har vært et underlig år for oss alle.  Selv har jeg vært frisk og rask og har unngått smitte så langt. Men det har jo kostet - ikke minst i sosial kontakt med familie og venner. Og jeg savner det kollegiale på det livlige campus Bergen på BI.   Samtidig har året lært meg at det alltid finnes løsninger når man tvinges til det.  Hjemmekontor og Zoom ble en del av hverdagen, og på mange måter har pedagogikken utviklet seg positivt.  Jeg har tatt i bruk nye hjelpemidler og har blitt vant til å undervise digitalt faktisk så mye at jeg liker det godt.  For flere kurs har jeg hatt bedre kontakt med studentene i 2020 digitalt enn jeg ville hatt analogt.  En undersøkelse jeg gjorde blant strategistudentene på BI etter at semesteret var avsluttet viste at kursvurderingene på flere punkter var bedre enn tilsvarende i fjor.  Jeg tror grunnen var så enkel at det var mye enklere med tilbakemeldinger til studentene i de digitale formatene og de kunne spørre i chatten når som helst.  Jeg fikk også tid til langt fler veiledninger enn tidligere, og det ga resultater.

Jeg lengter tilbake til campus - ingen tvil om det - men jeg tror at læringsformene fremover kommer til å bli langt mer preget av digitale løsninger enn tidligere.  Jeg ser for meg en kontinuerlig læringsreise der studentene fordyper seg i temaer via flere plattformer, og foreleserens rolle blir å sette ting i sammenheng og bidra til mestring.

Jeg går nå inn i mitt siste semester på BI før jeg blir dosent emeritus.  På mange måter skal det bli ok å overlate stafettpinnen til yngre krefter, men jeg har fremdeles tenkt å henge med i fagutvikling - som mentor og sensor.  Og så MÅ jeg jo henge med i utviklingen av mediene.  Jeg har fremdeles en del data liggende som ikke har blitt analysert og blitt til rapporter.  

Godt Nytt År

Fem ønsker for medieøkonomien i 2021

 2020 har vært et merkelig medieår på mange måter.  Det har hendt mye og Covid-19 har preget oss det meste av året - også rent mediemessig.  Her forleden ble jeg i Kapital omtalt som bransjens "tilbakevendende dommedagsprofet".  Vel vel - det kan vel være at noen er trøtt av at jeg alltid har beskrevet bransjens nedgang, men det er nå en gang slik at jeg har bare beskrevet og fremskrevet på trender som allerede ligger der tydelig og klart.  Jeg er en blanding av optimist og pessimist på det som ligger foran oss.

Nå skal jeg ikke være dommedagsprofet men komme med ønsker for det nye året - og for den saks skyld årene som kommer når det gjelder medieøkonomien.

1. At en av aktørene lykkes med etableringen av lokalavisen i Oslo

Enten det nå blir Amedia eller Schibsted - eller kanskje begge - som klarer å bygge en nettbasert lokalavis i Oslo så vil det bidra til nærhet og mangfold i Oslo, som egentlig ikke har noen nær lokalavis, slik vi finner andre steder i landet.

2. At betalingsvilligheten på redaktørstyrte medier fortsetter å øke.

Det har gått ganske bra så langt, og hjulpet av Covid-19 har behovet for oppdatert og riktig informasjon økt.  Når det gjelder så går folk til medier som de kan stole på.  Måtte den gode trenden gi fortsatte bidrag til finansiering av journalistikken.

3. At lokalannonseringen øker.

Avisene lever av annonsering også.  Og med Covid-19 har vi også fått at publikum handler mer i nærområdet - og på nett.   Det er ingen grunn til at de store nettaktørene alene skal stikke av med pengene.  Det er mange lokale leverandører som kan friske opp nettsatsingen sin og gjøre det lettere for lokalbefolkningen å handle.  Og mediet å presentere dette i er jo i lokalavisen. 

Og tenker man service over hele verdikjeden så kan man jo kombinere nettsalg med hjemkjøring.  Blomsterhandlere har jo gjort dette lenge, og det handler om å gjøre det lett å handle.  Like lett som hos de store aktørene.  Hjemlevering får en renessanse. Og vi har jo Vipps.  Helthjem er jo en glimrende løsning.

4. At de internasjonale medieaktørene må betale skatt til Norge.

Dette er jo et større spørsmål og noe som ikke Norge kan gjøre alene. Men det er jo et godt prinsipp om at det som er tjent i Norge også skattes i Norge.

5. At det tas et oppgjør med Fake News. 

Denne er ikke enkel, men de redaktørstyrte mediene må henge på det som er fake news og gjøre alt for at desinformasjon og misinformasjon reduseres.   Det kan blant annet gjøres ved at man redigerer mer i kommentarfeltene og viser fram tydeligere det som ikke stemmer.  Og med det kommende stortingsvalget er det viktigere enn noen gang at mediene ikke fyrer opp under konspirasjonsteorier og prøver å holde seg til politikken mer enn personkonfliktene - som vi etterhvert blir ganske trøtte av. Selv om det ikke alltid er like lett å holde tunga rett i munnen på mer eller mindre tvilsomme fakta.

ÅRETS VINNER

VGs koronadekning er helt i toppklasse.  Selv New York Times gjør det ikke bedre. 

God Jul

De sosiale medienes grep på nyhetsformidlingen

 Det er ingen tvil om at de sosiale mediene er kommet for å bli, og det skal erkjennes at de på mange måter fyller nyttige funksjoner i samfunnet.  Og nå under koronaen er det å kunne Facetime med familie og venner kanskje viktigere enn noen gang.  Samtidig er det også så at vi må holde oss oppdatert om store og små begivenheter både ute i den store verden og i nærmiljøet.  Og her ser vi at de sosiale medienes grep kanskje er blitt i største laget for enkelte grupper.

Tidligere i år gjennomførte jeg en analyse av viktigste kilder for nyheter i et landsrepresentativt utvalg. Dette er en undersøkelse jeg har gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening i mange år, og vi har kunnet følge utviklingen i mediebruken fra år til år.

Det som slår meg i 2020 er den kraften som nå ligger i de sosiale mediene i forhold til redaktørstyrte medier - og jeg skal vise dette med en graf som viser kildepreferanse etter alder.  Her har jeg tatt for meg aldersgruppen 18-25 sett i forhold til øvrige aldersgrupper - og tallene er slående:

Papiravisen er nesten borte og hovedmediet er de digitale mediene.  Men se på søylen for sosiale medier. For de yngste er denne søylen større enn for TV.  Hele 34% av denne aldersgruppen har sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter. 

Og hva betyr dette for den totale miksen av nyheter som finnes der ute?  Blir det et sammensurium av smått og stort, vesentlig og uvesentlig,  fusk eller fakta,  reellt eller alternativt?   Det er grunn til å reise spørsmålet, og det er ingen tvil om at vi må finne en måte å håndtere denne utfordringen på både rent politisk og bransjemessig.  

De norske mediene har gjort en strålende jobb gjennom pandemien, men sett i bildet av de store gigantene har man kanskje litt andre kort i den store mediestokken - alle essene er borte. 

Lederen i MBL Pål Nedregotten sa på et seminar i morges at "det verste ligger foran oss og ikke bak oss".  Det illustreres kanskje av denne grafen ovenfor.   Men jeg er optimist på at det beste og sanne vinner frem til slutt. 

Savnet av mingel

I går var jeg på julefeiringen på MediaCity her i Bergen.  Et fint arrangement med interessant oppsummering av året og klyngens ulike aktiviteter og fremgang. Storartet - men gjett om jeg savnet den uformelle mingelen.  Selv om samtalen ved det bordet der jeg satt var helt utmerket og med godt humør og interessante synspunkter, var det virkelig noe som jeg savnet fra tilsvarende arrangement i fjor:   Den uformelle praten og mingelen.  Det å kunne gå bort til en annen person og si: Hei - hvor jobber du? Det å knytte en ny kontakt bare ved en tilfeldighet.   Det var borte nå.    

Ved nabobordene satt det iallfall to personer som jeg gjerne skulle snakket med - men vi fikk ikke lov til å reise oss og gå rundt.  Og det var bare 50 som hadde lov til å være der.   Selv om Teams og Zoom gir oss all verdens mulighet til å kommunisere er det noen verdier av det sosiale som blir borte.  Det blir ikke noen kaffeprat på Teams. Bare sak.    Jeg lengter etter mingelen og spontaniteten.   Jeg er klar til vaksinering.

Om å bli dosent

 Akademia har sine karriereveier.  Den mest kjente er jo den som leder fram til professor. Ikke fullt så kjent er den som gir en toppstilling i undervisningsløpet.  Den som heter dosent, og som jeg tiltrådte nå i høst.  På BI er jeg den 7. dosenten etter at stillingen ble innført for noen få år siden.   Nå er det to sidestilte karriereløp. På forskningssiden er det førsteamanuensis til professor, og på undervisningssiden er det førstelektor til dosent.  Og det å gå sideveis har ikke vært så enkelt.  Men nå er det mulig og jeg tok veien over fra førsteamanuensis til dosent og synes det er aldeles utmerket.  Jeg kom for sent inn i akademia til å gå forskningsveien, men undervisning har jeg drevet med i årevis. 

Jeg synes i at det karriereutviklingen i høyskolesystemet har blitt overfokusert på forskning og at undervisning - formidling av kunnskap - er blitt lidende.  Det er noen uheldige sidevirkninger av tellekantsystemet og et stadig press på å forske og rette det inn mot de ledende journaler.  Vi trenger selvsagt fremragende forskere og oppdatert kunnskap, men vi trenger like fullt fremragende lærere som kan formidle og bygge kunnskap.   Det at flere institusjoner også har innført tittelen - Meritert Underviser - er jo et skritt i riktig retning.

Undervisning er viktig og der foregår det nå en rivende utvikling,  ikke minst på grunn av koronapandemien som har gjort at kateterundervisning er blitt til online-undervisning på Zoom.  

Dette stiller nye krav til måten vi underviser på, og det fremtvinger en nytenkning av pedagogikk.  Jeg tror studentenes læring blir bedre på grunn av det.  Det er ingen grunn til å tro at læring i seg selv blir dårligere av at den formidles på en annen og digital plattform - men vi er så vant til forelesningen som den sentrale leveransen at vi kanskje er litt blinde for at det finnes alternativer, som gir studentene mer fleksibilitet og muligheter for å tilpasse til eget tempo.   

Et campus er selvfølgelig viktig for læringsmiljøet og for den sosiale kontakten og studiemodningen. Ingen tvil om det.  Et studiemiljø handler om interaksjon. Men mye av den rene undervisningen kan like gjerne foregå online og løsrevet fra en klassisk tre-timer-i-et-auditorium-modell.   En kombinasjon av fysisk og online læring - også kalt blandet læring eller blended learning, er etter min mening et stort fremskritt, noe mine egne erfaringer fra i høst har vist.   Skal du lære deg en statistisk modell kan du like gjerne gjøre det online, men skal du diskutere fremgangen i en prosjektoppgave bør du kanskje gjøre det i et grupperom.  Og vår rolle som kunnskapsformidlere kan bli mye mer effektiv fordi vi kan gi studentene mer av det de har mast om i årevis: Tilbakemeldinger. 

Jeg baserte min søknad om dosentur på en blanding av akademiske prestasjoner inkl. en doktorgrad, og på en lang rekke undervisningsoppdrag både for mediebransjen og for andre akademiske institusjoner, samt   på utvikling av ulike undervisningsopplegg på BI.  Komiteens vurdering var at jeg "erklæres utvilsomt kompetent som dosent i medieledelse".  Det er tilfredsstillende å vite at en sakkyndig komité har vurdert mine kvalifikasjoner og finner at det holder til å bli dosent.  Og jeg håper at flere undervisere finner glede i å forsøke å kvalifisere seg for denne tittelen. Og på engelsk er den oversatt til Teaching Professor. 

Jeg hadde min tiltredelsesforelesning den 27.11.2020 og det var en god følelse endelig å kunne markere at det langsiktige målet var nådd.   Jeg skal gjøre mitt beste fortsatt. 

Slapper av etter tilstredelsesforelesningen på Zoom den 27.11.20

En høst på ZOOM

 Jeg er inne i mitt siste år som aktiv akademiker og yrkeslivet som sådan.  Neste år blir jeg dosent emeritus og da blir det vel mer sporadiske turer inn i auditoriet - dersom jeg innkalles fra reservebenken.

Jeg savner energien og summingen i auditoriet - forventningen til læring og gleden over lyden av ung energi.  Siden i mars har det vært hjemmekontor med PC og to skjermer og en monitor til venstre.  Studentkontakten er små bilder i rutenett i beste fall.  Det syntes i starten å være en slags konsensus om at Zoom var en styggedom som ødela både konsentrasjon og læring.  Men det er slett ikke sikkert at det er så ille som man ville ha det til.

For eksempel har jeg i mitt fag - strategi - kunnet jobbe mye mer fleksibelt og gi studentene bedre service enn før:  Jeg har spilt forelesningene inn på video og lagt ut etterpå.  Jeg har satt opp flere veiledningsøkter som har vært gjennomført veldig smidig, og jeg har fått høy score på mine forelesninger gjennom hele høsten.  Det har også vært mye enklere å få med gjesteforelesere på kort varsel. Og studentene har vært mer aktive gjennom chatten enn de var i auditoriet.  Terskelen for å spørre er lavere på chat.

Her ser du oppsettet med to skjermer og en monitor til venstre.

Når jeg spør studentene om de vil ha zoom eller strømming fra auditoriet er det zoom som vinner.  Dette fordi det er lettere å få tilbakemelding.  Det har også vært enklere for meg som faglærer å bruke zoom i veiledninger - både åpne større veiledninger og individuelle.  Og ber man om å slå på kameraet så gjør de fleste det. 

Men zoom gjør det også mer intenst og tildels slitsomt.  Jeg har funnet ut at det hele dreier seg om å være kortere, mer direkte og tenke på det mere som et talkshow enn en forelesning.  Da blir det straks mye bedre for alle.

Jeg tror at den nye normalen for læring blir at det nå endelig blir mye mer bruk av digitale løsninger.  Rollen som foreleser forandrer seg fra rene forelesninger - en til mange - til mye mer dialog.  Rent fagstoff kan legges som instruksjonsvideoer og så kan tiden brukes til "læringsreisen" der foreleser og student kommuniserer og utvikler faget.

Når campus igjen åpner kan det bli et sted for sosial kontakt, læring i mindre grupper og veiledning.  Forelesningen etter klassisk format blir det nok mindre av - selv om gamle ringrever kan lengte etter summingen i det STORE auditoriet. 

Koronarefleksjoner

Den 12. mars 2020 ble det forandringer for oss alle. For oss på BI som driver med undervisning og forskning ble det plutselig hjemmekontor over natten.  Vi var midt i avslutningen av forelesningssesongen og midt i veiledning og eksamensforberedelser.   Det ble en rundvelv og vi var operative på ZOOM i løpet av få dager.  Jeg tok med meg viktige pensumbøker, laptop og noe småtteri og etablerte hjemmekontor på kjøkkenbordet.  Nå kan jeg drive like effektiv undervisning hjemmefra som om jeg hadde sittet på kontoret på campus.

Det har gått overraskende bra - og det har faktisk vært givende også.  Digitaliseringen i undervisningen fikk et kjempeløft framover og det er ikke bare ulemper med det.  Fra tidligere er jeg vant med nettundervisning og har trivdes meget godt med det,  så for meg var ikke overgangen så stor.  Jeg ser at digitaliseringen nå gjør at vi på mange måter kan komme nærmere studentene.   I stedet for å stå i en forelesningssal og lire av oss lærestoff som bare i begrenset grad blir notert og husket, kan vi lage opplegg med videopresentasjoner der studentene kan se på egen tid og så mange ganger de vil.  Så kan vi bruke kontakttiden med studentene på det som i årevis har vært etterlyst - tilbakemeldinger.   Vi kan lage læringssekvenser som vi kan kommunisere med studentene på enten gjennom webinarer i realtid - såkalt synkron undervisning, eller ved asynkrone løsninger med chatfunksjoner.  Vi kan teste kunnskaper gjennom quizzer og refleksjonsoppgaver.  ZOOM gir også muligheter for såkalte breakout-rooms der studentene kan diskutere i små grupper for så å avrapportere.

Selvsagt er det slik at studentene savner det sosiale livet på campus.  Det gjør jeg også.  Men når vi nå åpner opp igjen så kommer vi mest sannsynlig til en "ny normal" der digitale elementer kommer til å spille en langt større rolle enn tidligere.

Jeg underviser mest 3.års bachelorstudenter i strategi.  Det betyr at de over noen uker skal sette seg inn i en bedrifts situasjon og foreslå en strategi for de neste årene - hva bedriften skal utvikle og leve av.  Under arbeid med prosjektoppgaven har studentene behov for langt mer veiledning enn det jeg kan gi ved å forelese tre timer hver uke.  Nå kan jeg hive ut forelesningene til tematiske videointroduksjoner.  Så kan de lese i boka, og så kan de kommunisere med meg på nett.  Mye mer effektivt og lærerikt og de kan lettere unngå å gå i noen åpenbare feller.  Møtet med studentene kan også foregå fysisk i små grupper (om koronasituasjonen tillater) på campus.   I det hele tatt kan samspillet mellom det digitale og det fysiske bidra til mye mer effektiv læring og bedre kvalitet. Vår rolle går fra å være "sage on the stage" - orakel på kateteret, til å bli "guide on the side" - veileder på kunnskapsreisen.

Koronasmitten er lumsk og farlig.  Den digitale smitten ønskes velkommen.

Korona-effekten: 60% flere sidevisninger

En av mine samarbeidspartnere i Sverige har delt noen data med meg fra noen viktige svenske aviser.  Disse viser med all tydelighet det store behovet det er for informasjon i disse koronatider. Selv om svenskene har valgt en annen strategi for å håndtere virusutbruddet tror jeg ikke at det er så stor forskjell i behovet for informasjon om så stor dramatikk som dette.

Jeg har tallene for daglige sidevisninger og jeg har indeksert det slik at hele januar måned = 100.  Da ser vi av figuren at det topper seg den 14. mars med over 60% fler sidevisninger enn januarsnittet.  Dataperioden er fra 1. januar til og med i går - 7. april.

Det er ingen tvil om at behovet er der og at mediene har en jobb å gjøre.  Derfor er det viktig at det legges til rette for at mediene kan gjøre denne jobben. 

Den blå linjen er dagtallene og den røde linjen er et 7-dagers glidende gjennomsnitt.

Tipper at tallene i Norge følger samme mønster.

Store utfordringer for avisene - 84% sier negativ annonseutvikling

I løpet av helgen har jeg fått svar fra 105 avisledere på min undersøkelse om situasjonen nå under koronakrisen.  Det er store utfordringer i bransjen.  65% har planer om permitteringer, noen har allerede gjennomført det. 20% er foreløpig usikre.  Og på viktige parametre som digital lesning og annonseutvikling ser det ut til at det er de minste avisene som har det verst.   Konsernavisene (spesielt Amedia) ligger bedre an på digital lesning og rekruttering av digitale abonnenter enn de øvrige avisene.

97% praktiserer hjemmekontor i avisen og halvparten av lederne jobber selv fra hjemmekontor.  Kontakten opprettholdes med variasjoner av zoom, teams, skype og andre samarbeidsløsninger og den digitale kommunikasjonen er tilstede overalt.

Forøvrig er det store utfordringer på den viktige annonseutviklingen. Med høy grad av papiravhengighet er det vanskelig for avisene å opprettholde lønnsomheten når den viktigste inntektskilden er sterkt redusert eller borte.  Hele 84% av lederne svarer at det er meget negativ utvikling av papirannonseringen.  Og den digitale annonseringen er bare håret bedre.

Det som holder lederne våkne om natta er permitteringer og kostnader, og hvordan man kan kutte uten å dra for mye negativt med seg.   Det å kompensere for bortfall av annonseinntekter i den nåværende situasjonen er så godt som umulig.

Samtidig kommer sikkert denne situasjonen til å gi en dytt i ryggen til fortsatt utvikling av digital distribusjon.  Det kan godt hende at den knekken vi har ventet på i distribusjon og trykk nå kommer og vil føre til varige endringer i hvordan aviser utvikles og presenteres.

Nattsvart annonsemarked for avisene - permitteringer på gang

Tidligere i dag kom meldingen om at Mediebedriftenes Landsforening ber om 1 milliard i støtte til mediene.  Det kan nok bli nødvendig slik forholdene er nå.   600 mkr av dette er kompensasjon for bortfall av annonseinntekter.  Hjelpe meg - når inntektene blir borte blir det omstilling i ekspressfart - om det i det hele tatt er mulig.

Jeg er i ferd med å gjennomføre en undersøkelse til avisene for å finne hvordan utviklingen blir for dem og det bildet som tegner seg er ganske så skremmende. Jeg har noen foreløpige tall:  Over 60% av avisene sier at det er aktuelt med permitteringer blant de ansatte, og over 80% av avisene sier at det er meget negativ utvikling i annonseringen på papir, og det er en smule mer positivt på digital annonsering.  Og halvparten av topplederne i avisene jobber fra hjemmekontor.  Det er mye Skype og Teams for tiden.

Mediene har en utrolig viktig samfunnsrolle nå i denne situasjonen vi er i, og det er viktig at infrastrukturen på profesjonell og redaktørstyrt informasjon og kommentarer er til stede.  Og det er spesielt de mindre lokalavisene som vil være  mest utsatt når annonsekronene forsvinner.

Denne saken blir oppdatert etterhvert som jeg vet mer.

Hvordan lykkes med endringsledelse? – 10 punkter som kan hjelpe deg

I endringenes tid

Teknologi, globalisering, klimatilpassing, kunstig intelligens og koronavirus.  Det er ingen ende på utfordringer å ta tak i og som krever at vi endrer oss - planlagt eller ikke: 

Det finnes hyllemeter med litteratur om endringsledelse.  Det aller meste handler om å gå fra en tilstand til en annen: Etablere et grunnlag for endring, gjennomføre den – og så sørge for at den sitter der den skal.     Her er noen punkter å tenke over:

Nummer 1: Glem ikke helheten

En endringsprosess som omfatter en del av virksomheten vil også ha betydning for resten. Forandres produktmiksen så forandres også markedsføringen. Det er viktig å tenke helhet slik at det ikke oppstår utilsiktede skjevheter.  Glem enkeltdelene – vurder helheten.

Nummer 2: Toppledelsens engasjement er avgjørende

Enten det er top-down eller bottom-up i en endringsprosess er det viktig at toppledelsen kommer seg ut av «julebordstalene» og lever med forandringen. Uten at toppledelsen viser vei mister man iallfall tre ting:  Før det første så vil endringen mangle visjon eller retning.   For det andre – det er viktig at samarbeidspartnerne internt er på plass. Endringsagentene må ha toppledelsens støtte ellers å blir hele prosessen hengende i luften. Og for det tredje:  Det må finnes en maktbase for gjennomføring.  Og igjen må toppledelsen støtte opp:  Uten at de som tar beslutningene har forankring i toppledelsen er det garantert at prosessen går galt.

Nummer 3: Tverrfaglighet er viktig

Ingen klarer dette alene.  Dersom en endring skal gjennomføres må det være med folk som både kan se det rent tekniske og materielle, og dem som kan se det menneskelige og kulturelle.  Systemer er en ting – mennesker og holdninger noe helt annet.  Gjennom mange år har jeg sett at de kulturelle forholdene oftest er avgjørende for om en endringsprosess blir vellykket. Og respekten for ulike fag er viktig. 

Nummer 4: Det handler om folka

Det er fire forhold som betyr noe for å få med menneskene i prosessen: Åpenhet, kommunikasjon, involvering og myndiggjøring.  Det siste vil si at man får gjøre ting på sin måte og ikke i detaljstyring. 

Nummer 5: Løft deg etter håret – men ikke riv det av deg

Det er viktig med klarhet og ambisjoner. Men man må se at man kan lykkes. Derfor må man jobbe med flere horisonter.  Kortsiktige og taktiske for å ta hjem de små gevinstene, men også langsiktig for å holde kursen stø mot det målet der fremme som også alltid beveger seg.  Femårsplaner er nok litt for ambisiøst, men å se rundt hjørnet og ikke bare la seg drive med er iallfall bedre enn å sitte helt stille og la seg styre bare av begivenhetene.

Nummer 6: La radaren gå: Du må endre på ting hele tiden.

Jeg hadde en gang en kollega som ventet på «normale tider».  Jeg tror han ventet forgjeves i 30 år. Endringer handler om å finne triggere for endring, kommunisere den og mobilisere for endring på gjentatt basis.  Det gjelder å ha et radarbilde av omgivelsene og handle deretter.  Få med organisasjonen og kommunisere endringsperspektivet om og om igjen.

Nummer 7: Få med de rette forandringsagentene.

Vi hører stadig at det er vanskelig å få med folk på endringer.  Løsningen ligger ikke i å få med absolutt alle – det går nok aldri, men å få med folk som er flinke til å kommunisere og som har respekt i organisasjonen for det de holder med på.  Folk vil reagere på ulik måte med endringer. Noen vil hoppe opp og ned av glede – andre vil gjemme seg - og andre igjen vil være aktive og høylytte motstandere.    Og har man ikke endringsagenter allerede må man rekruttere og lære dem opp.

Nummer 8: Det finnes ingen enkel oppskrift

Ikke alle strategioppskrifter passer for alle.  Min erfaring er at forandringsprogrammer må tilpasses enhver organisasjon og dens forutsetninger.  Det finnes mange modeller og verktøy, og de er en god hjelp i strukturering – men til syvende og sist er det en tilpasset modell som gjelder, slik at folk kan kjenne seg igjen og identifisere seg med det.

Nummer 9: Som sagt: Det handler om eierskap.

Vi har vært inne på det før.  Det handler om at medarbeidere gjennom kommunikasjon og innsikter, gjerne fortalt gjennom både historie og kultur får eierskap til problemene og behovet for endring.  Jeg har sett flere eksempler på at ledelsen i starten drar til med informasjon og store lovnader og så deretter forsvinner de i lang tid.  Eierskap krever kommunikasjon og tydelighet – og at man er overbevist om at toppledelsen og ledelsen for øvrig er med hele veien.

Nummer 10: Det handler også om muligheter, utfordringer og å ha det gøy

Hjelper du folk, eller legger til rette vil du mest sannsynlig få positivitet tilbake.  Det kan være både slitsomt, overveldende og vanskelig å være endringsleder.  Samtidig gir det glede og grunnlag for å feire når man ser at man lykkes.   Det er sagt at når det blåser er det noen som tar skjul og andre som bygger vindmøller.   Ved siden av alt alvoret kan både humor og fleip være viktige kanaler for utlufting.  En god latter i godt selskap gir energi.  

Mange nyanser i det lokale mediebildet – og storbyene er svekket

Mer fra aviskatalogen

Jeg fikk mange reaksjoner på min forrige bloggpost om det svekkede mediebildet – basert på den klassiske Aviskatalogens spredningsanalyse.  Jeg har oppdatert databasen min med tall fra Landslaget for Lokalaviser og det forandret totalbildet marginalt.  104 svekkede kommuner ble til 95.
Vi vet jo alle at opplaget (abonnementene enten på papir eller digitalt) ikke spiller den største rollen i mediebildet lenger, men den er allikevel et visst uttrykk for en stabil rekkevidde i et lokalsamfunn, om vi kan bruke den formuleringen.

Jeg har sett litt mer på noen nyanser i mediebildet – og jeg har tatt for meg den lokale medierepresentasjon i de største byene, pluss noen andre interessante kommuner og regioner.

De fire store byene - er de store avisene virkelig så store?

La oss begynne med hovedstaden.  Der er Aftenposten størst med et opplag på 95.000. Det gir en dekning på 27% av husstandene.   Om vi tar med Dagsavisen, Akers Avis Groruddalen og Nordstrands avis så blir det samlede opplaget på 120.000 og en dekning på 34%.  Ut over dette leses Morgenbladet, Klassekampen, Finansavisen, Dagbladet og Vårt Land.  DN og VG er ikke med her.  De har valgt å gå ut av aviskatalogen - men er der allikevel.  Men den direkte redaksjonelle stemmen om Oslo når altså i opplagets form fram til bare en tredjedel av Oslos borgere.   Før du hyler for høyt om VG+ og andre digitale løsninger – bli med en stund til.

Går vi til Bergen er situasjonen en litt annen:  Her har vi to aviser – Bergens Tidende og Bergensavisen som til sammen har en bruttodekning på 49%.  I tillegg kommer fire andre lokale aviser fra regionen som til sammen gir et opplag som representerer en husstandsdekning på 56%.  Her er de lokale stemmene sterkere.  I tillegg er Aftenposten på tredjeplass og både Morgenbladet og Klassekampen er representert blant de 10 største avisene i Bergen.  Og flere aviser er superlokale i kranskommunene slik at det ikke ser så galt ut.

I Trondheim regjerer Adresseavisen med 38.000 eksemplarer og 37% dekning. Her er det ingen (foreløpig – men det er jo startet en nettavis) nummer to avis med.  De vanlige meningsbærende Osloavisene er representert og et par aviser fra kommuner utenfor Trondheim.   Samlet lokaldekning blir bare 38%. 

I Stavanger er Aftenbladet med sine 26.000 eksemplarer i en dekning på 43%. Og tar vi med Rogalands Avis i tillegg så får vi en dekning på 46%.  En annen lokal tittel er representert – Strandbuen – men den har liten innflytelse i selve Stavanger.  Og igjen er det Oslobaserte meningsaviser som fyller opp blant de 10 største avisene i kommunen. Regionalt sett har vi en variant her i og med at nabobyen Sandnes har sin Sandnesposten, som sammen med Aftenbladet gir en bruttodekning på hele 75%.  Her er det helt sikkert en betydelig dobbeltdekning. 

Knivskarpt i Skien

Det er en annen interessant kommune som har lang historie for knivskarp aviskonkurranse – og det er Skien.  Her er det to aviser – Telemarksavisa og Varden som opp gjennom årene har byttet plass en rekke ganger opplagsmessig, og hvor TA nå leder.  

TA har nær 8.000 eksemplarer og Varden 7300.  Det gir en samlet husstandsdekning på 61%, og tar man med Porsgrunns Dagblad også så er det 63% lokal dekning.   Da ser vi at det samlede bildet er helt annerledes enn i storbyene – og det gjør selvfølgelig noe med muligheten for å nå fram og sette dagsorden.  Også her er meningsavisene fra Oslo godt representert.

«Ål inclusive»

Avslutningsvis vil jeg ta fram to eksempler sett fra en annen vinkel.

Hallingdølen er en avis som var tidlig ute med å ta betalt for digitalt innhold – det de kalte for «Ål inclusive».  Det kommer en sterk røst fra Ål – mer enn Hellbillies.  Hallingdølen dekker de seks kommunene i Hallingdal med en dekning som varierer mellom 53% (Hemsedal) og 73% (Ål).  Ingen tvil om at Hallingdølen er en sterk røst i Hallingdal.  Samtidig er det slik at en tredjedel av opplaget til Hallingdølen går utenfor dalen. Faktisk er utflyttede hallinger i  Oslo Hallingdølens femte største abonnentgruppe, og avisen er representert i 238 kommuner over hele landet.

Nationen i klemma

Nisjeaviser har jo vært en vekstsektor i flere år – men ikke for landbrukets avis Nationen.  Det finnes vel ikke en annen avis som er så syltynt representert rundt om i landet som den. Deres 15000 eksemplarer lander i 399 av 422 kommuner i Norge, og størst av alle er Oslo med 952 eksemplarer – sannsynligvis Regjeringskvartalet - fulgt av Ringsaker med 276 eksemplarer og Steinkjer med 195 eksemplarer. Og så er det spredt over hele Norge men mest på Østlandet.   Dette er en avis som er helt avhengig av mediestøtte og som sannsynligvis kan rammes sterkt av omlegging av Postens distribusjon fra juli 2020.  Vi trenger Nationen, men den er et godt eksempel på en avis som er under press fra flere hold.

Vi får håpe på det digitale abonnementet

Det finnes en trøst i at opplaget ikke representerer mediemangfoldet i sin helhet, men at det finnes digitale løsninger som ikke fanges opp av den klassiske opplagsstatistikken.   De digitale abonnementsløsningene knyttet opp mot mobiltelefonen og nettbrettene blir stadig bedre, og vil etterhvert overta - men det haster, fordi det er snart ikke økonomi igjen i den klassiske papirbaserte opplagsmodellen.   

I en landsrepresentativ undersøkelse fra august 2019, om hvor man ville finne informasjon ved store hendelser i en kommune så svarer 47% av befolkningen at de ville få dette på den lokale avisens nettutgave – lavest i Osloregionen med 25% - men der kommer VG inn med 20% alene.    Høyest på øvrig Østlandet med 59%.  Og her spiller ikke NRK noen særlig rolle (9%).    Mer om dette i en senere artikkel.

Lokalavisbildet er variert, og det kreves nøyere analyse av hver enkelt kommune for å danne seg et komplett bilde.  Men de klassiske opplagstallene gir oss fremdeles en pekepinn.