søndag, oktober 18, 2009
Yndlingsdommedagsprofet
Nå har jeg blitt det også - i en blogg som ble opprettet under Redaktørforeningens høstmøte på Gardermoen den 13.10.2009. Jeg holdt et innlegg om fremtid og forandring for avisbransjen. Det var mentometeravstemning også. Før mitt innlegg var det 20% som mente at de ville være mer optimistisk mht fremtiden etter mitt foredrag. Etter foredraget hadde det steget til 80%. Det er jeg veldig fornøyd med. Essensen i mitt innlegg er at fremtiden er uavhengig av plattform og at det er viktig med å få til et ENGASJEMENT. Det betyr at man både må jobbe med innhold, kvalitet, service og merkevareoppfatningen. Relevans er et annet stikkord. Om du ikke opplever at det du leser eller ser er relevant så bryr du deg jo ikke noe om det.
torsdag, juni 11, 2009
Leseplater etc
Jeg var på MBL/IFRAs Trend Dag i Trondheim i går, og hørte på diverse innlegg og kommentarer om fremtidens leseplater. Det fungerer som vi alle vet utmerket på bøker, og Amazon har etter sigende suksess med Kindle også på aviser. Det er så mange fordeler med elektroniske leseplater at dersom man tenker seg noen teknologiske fremskritt til på denne sektoren, og en vesentlig lavere pris - så kan man ha en utmerket løsning. Men - så var det det med forretningsmodellen da.
fredag, juni 05, 2009
Utdatert eierskapslov
Følgende innlegg ble skrevet som en debattartikkel basert på en reportasje i Dagens Næringsliv den 2. juni. Jeg skrev innlegget samme dag og fikk det publisert dagen etter. Håper at det gir noen tanker rundt denne viktige problematikken.
KRONIKK: Erik Wilberg om mediekrisen
Dagens Næringsliv (DN) har 2. juni en reportasje om Schibsteds maktposisjon i norske medier, og konsekvenser for dem ved nedsalget i Polaris Media. Schibsted må kvitte seg med aksjer som «ingen vil ha». Dermed risikerer man at Media Norge-fusjonen ikke kan gjennomføres, og det gjøres finansielle kunstgrep for å forsøke å redde situasjonen.
Millimeterbetraktningen om at ingen aktør kan eie mer enn en tredjedel av opplaget, er i ferd med å forsterke krisen i mediene.
Opplag som begrep har forlengst overskredet holdbarhetsdatoen - iallfall hva gjelder reell innflytelse.
De store må spare
I dag har vi tre store aktører som alle er i større eller mindre vanskeligheter: Schibsted må spare - det samme må Edda Media og A-pressen. En fjerde aktør - Berner Gruppen (Dagbladet) - burde også kunne ta en rolle, men det spørs om konsernet makter det i den nåværende situasjonen.
Det fører til - og må føre til - at det blir færre aviser og at sammenslutninger i regioner og mellom titler blir enda sterkere og tydeligere. Det er, slik medie-bildet har utviklet seg, helt nødvendig - og kommer til å forandre norsk presse totalt.
Dagens medievirkelighet krever en helt annen fleksibilitet enn tidligere. Og at mangfold skal bli enfold, tror jeg ikke. Såpass tro har jeg på profesjonaliteten.
Uansett hvem som eier mediene, tror jeg at den tradisjon som ligger i redaktørinstituttet, er sterk nok til å unngå at vi får en mediemonopolisering i Norge.
Ingen oppegående redaktør i Norge vil la seg påvirke til å skrive noe annet enn egen overbevisning i norske aviser. En redaktør skal stå fritt til å utfordre og granske maktapparatet, og jeg mener at vi i Norge har en bra historie på dette.
Eiernes makt
Den makten eierne kan utøve, er å si opp redaktøren. Og gjør eierne feil - så straffes de i markedet. Så om Schibsted eier 33 eller 40 prosent av det nasjonale avisopplaget, spiller ingen som helst rolle.
Det er viktig for Norge at vi har et fungerende nasjonalt eierskap hvor kvaliteten er sikret. Og da må de nasjonale eiere få anledning til å utvikle sine posisjoner. Da må ikke en satt grense hindre en utvikling som nå er så gjennomgripende at den ligger langt foran intensjonene i eierskapsloven.
Utdatert eierskapslov
Loven ble vedtatt i 1999, i en medievirkelighet som så helt annerledes ut, og den hadde sin hensikt i å regulere eierskap i meningsbærende medier for å forhindre dominans. Vi risikerer nå at en utdatert eierskapslov medfører at de tradisjonelle mediene forvitrer raskere, og at profesjonaliteten og mulighetene til utvikling undergraves.
For nå er situasjonen den at ingen kan regulere mediene lenger. Med internett er både forretningsmodellen i de tradisjonelle mediene blitt radikalt forandret, og tilgangen til meninger og meningsbærende medier er i overflod, og bare et tastetrykk unna.
Konsumenten styrer mediene
Det tar ikke lang tid å skaffe seg en pressgruppe via Facebook. Det er konsumenten som i dag styrer mediene gjennom valg og fravalg, og ikke eierne. Det som ikke holder mål, dør hen.
Om man ser litt i Norsk Mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå, ser man at det i 1999 var 18 prosent av den norske befolkning som brukte internett, mens avislesningen lå på 81 prosent.
I 2008 var situasjonen at 71 prosent av befolkningen brukte internett og 68 prosent leste aviser. Det blir da ganske meningsløst strengt å håndheve en lovgivning som baserer seg på forutsetninger som til de grader er forandret.
Da er det bedre å hjelpe de mediehusene vi har til å forvalte sitt samfunnsansvar på best mulig måte. Og da er ikke-regulering langt bedre enn regulering på et begrep - opplaget - som bare har perifer betydning.
Opphev eller - i det minste - øk grensen for eierskap opp mot 40 prosent. Slik jeg vurderer det, får det ingen store negative konsekvenser. Og norsk medie-politikk og regler for eierut-øvelse må oppdateres snarest.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 3. juni 2009 med tittelen "Utdatert eierskapslov".
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no
KRONIKK: Erik Wilberg om mediekrisen
Dagens Næringsliv (DN) har 2. juni en reportasje om Schibsteds maktposisjon i norske medier, og konsekvenser for dem ved nedsalget i Polaris Media. Schibsted må kvitte seg med aksjer som «ingen vil ha». Dermed risikerer man at Media Norge-fusjonen ikke kan gjennomføres, og det gjøres finansielle kunstgrep for å forsøke å redde situasjonen.
Millimeterbetraktningen om at ingen aktør kan eie mer enn en tredjedel av opplaget, er i ferd med å forsterke krisen i mediene.
Opplag som begrep har forlengst overskredet holdbarhetsdatoen - iallfall hva gjelder reell innflytelse.
De store må spare
I dag har vi tre store aktører som alle er i større eller mindre vanskeligheter: Schibsted må spare - det samme må Edda Media og A-pressen. En fjerde aktør - Berner Gruppen (Dagbladet) - burde også kunne ta en rolle, men det spørs om konsernet makter det i den nåværende situasjonen.
Det fører til - og må føre til - at det blir færre aviser og at sammenslutninger i regioner og mellom titler blir enda sterkere og tydeligere. Det er, slik medie-bildet har utviklet seg, helt nødvendig - og kommer til å forandre norsk presse totalt.
Dagens medievirkelighet krever en helt annen fleksibilitet enn tidligere. Og at mangfold skal bli enfold, tror jeg ikke. Såpass tro har jeg på profesjonaliteten.
Uansett hvem som eier mediene, tror jeg at den tradisjon som ligger i redaktørinstituttet, er sterk nok til å unngå at vi får en mediemonopolisering i Norge.
Ingen oppegående redaktør i Norge vil la seg påvirke til å skrive noe annet enn egen overbevisning i norske aviser. En redaktør skal stå fritt til å utfordre og granske maktapparatet, og jeg mener at vi i Norge har en bra historie på dette.
Eiernes makt
Den makten eierne kan utøve, er å si opp redaktøren. Og gjør eierne feil - så straffes de i markedet. Så om Schibsted eier 33 eller 40 prosent av det nasjonale avisopplaget, spiller ingen som helst rolle.
Det er viktig for Norge at vi har et fungerende nasjonalt eierskap hvor kvaliteten er sikret. Og da må de nasjonale eiere få anledning til å utvikle sine posisjoner. Da må ikke en satt grense hindre en utvikling som nå er så gjennomgripende at den ligger langt foran intensjonene i eierskapsloven.
Utdatert eierskapslov
Loven ble vedtatt i 1999, i en medievirkelighet som så helt annerledes ut, og den hadde sin hensikt i å regulere eierskap i meningsbærende medier for å forhindre dominans. Vi risikerer nå at en utdatert eierskapslov medfører at de tradisjonelle mediene forvitrer raskere, og at profesjonaliteten og mulighetene til utvikling undergraves.
For nå er situasjonen den at ingen kan regulere mediene lenger. Med internett er både forretningsmodellen i de tradisjonelle mediene blitt radikalt forandret, og tilgangen til meninger og meningsbærende medier er i overflod, og bare et tastetrykk unna.
Konsumenten styrer mediene
Det tar ikke lang tid å skaffe seg en pressgruppe via Facebook. Det er konsumenten som i dag styrer mediene gjennom valg og fravalg, og ikke eierne. Det som ikke holder mål, dør hen.
Om man ser litt i Norsk Mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå, ser man at det i 1999 var 18 prosent av den norske befolkning som brukte internett, mens avislesningen lå på 81 prosent.
I 2008 var situasjonen at 71 prosent av befolkningen brukte internett og 68 prosent leste aviser. Det blir da ganske meningsløst strengt å håndheve en lovgivning som baserer seg på forutsetninger som til de grader er forandret.
Da er det bedre å hjelpe de mediehusene vi har til å forvalte sitt samfunnsansvar på best mulig måte. Og da er ikke-regulering langt bedre enn regulering på et begrep - opplaget - som bare har perifer betydning.
Opphev eller - i det minste - øk grensen for eierskap opp mot 40 prosent. Slik jeg vurderer det, får det ingen store negative konsekvenser. Og norsk medie-politikk og regler for eierut-øvelse må oppdateres snarest.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 3. juni 2009 med tittelen "Utdatert eierskapslov".
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no
lørdag, mai 30, 2009
Kindle 2
Etter å ha lest min første roman på Kindle på så varierte steder som en Airbus 330, i sengen og i hengekøya må jeg bare konstatere at det fungerer meget bra. For helt vanlige bøker er Amazon Kindle en meget effektiv måte å lese på, og det aner meg at den nye dx og senere modeller vil ha mange fordeler og utvikles. Jeg har lenge hevdet at leseplater er noe som er kommet for å bli, og jeg tror mer og mer på det. For klassisk avislesning er det nok ikke tilstrekkelig utviklet, men for ren tekst - lærebøker osv er dette noe som holder vann.
Venter bare på at det skal komme en variant i farger, som er billigere og som støtter ulike andre funksjoner også. Ryktene går på at Apple skal lansere noe. De har jo forandret verden tidligere.
mandag, mai 04, 2009
Det går opp for en stakkar
..at det ikke blir lett for avisene framover. I serien av elendighet kan jeg konstatere at jeg gleder meg over å kunne lese min avis som før ved frokostbordet, men selv jeg som lever midt i bransjen, ser at ved en håndsopprekning blant et femtitalls studenter på BI er det bare en-1 som leste VG på papir og ca 40 som leste vg.no. Og så VG som er landets største avis og som har en meget sterk merkevare.
onsdag, april 29, 2009
Mye på få dager
Drammens Tidende varsler nedleggelse av søndagsutgaven fra 7. juni. Redaktøren og direktøren i Halden Arbeiderblad er blitt sagt opp, og Mecom har styremøte den 30. april - nå hender det mye på en gang, og medielandskapet er i ferd med å bli redefinert.
tirsdag, april 28, 2009
Søndagsavisene
Så legger også DT ned sin søndagsavis. Ikke uventet og det blir nok fler aviser av de gjenværende som kommer. Jeg slås stadig av hvor kraftig denne omstillingen kommer til å bli, og samtidig hvor spennende utviklingen er.
søndag, mars 29, 2009
Utfordringer for avisene i 2009
Vi er inne i en tid med store omskiftninger og en nylig gjennomført undersøkelse blant norske aviser viser nå at finanskrisen har dyttet på en nedgang i reklamemarkedet som er ganske så dramatisk.
75% av de 43 som har svart på denne undersøkelsen er lokalaviser. 12% er regionale aviser. De fleste markante aviser i Norge har svart på undersøkelsen og den gir nok derfor et rimelig bra bilde av situasjonen for tiden.
Over 50% av de avisene som har svart oppgir at de har en nedgang i annonseomsetningen på avis på over 10%. Det er et spørsmål om vi ikke her har bommet litt på skalaen og burde hatt med et trinn til på nærmere 20%.
Når det gjelder internett ser vi at tendensen er mye mer stabil, med omtrent like mye pluss som minus. Og når det gjelder innstikk ser vi også at stabiliteten er høy, men med en tendens til negative tall, men ikke spesielt dramatisk.
Andel internettomsetning av totalen oppgis i gjennomsnitt til 8% - og med en medianverdi (midtverdi) på 6%. Dette er en sterk økning fra tidligere målinger som har vist rundt 5%. Små tall men resultatene begynner å vise seg. For de 15 avisene med høyest andel er gjennomsnittet 14%. Det er vekst i antall besøkende på nettet fremdeles. 40% og vel så det har vekstrater på over 10% på nettbesøk pr uke. Og denne trenden holder ganske bra. Vi ser at det er nesten ingen med tilbakegang på nettbesøk.
Situasjonen er dramatisk og den har kommet fort. Det presser på med omstillingarbeid i alle aviser, noe vi har kunnet lese om i nyhetene hver uke. Vi ser ikke bort fra at fusjoner, samarbeid og nedleggelser blir fortsatte konsekvenser av denne utviklingen.
mandag, januar 19, 2009
Ledelse i trange tider
Ledelse i trange tider
12.01 I trange tider er det rike muligheter for vekst - det gjelder å ha et system som kan fange det opp. Og det har gode ledere, skriver BI-forsker Erik Wilberg.
Ledelse i krisetider:
Om man skulle sette typer på det, så kunne man si at det er forskjell på medgangsledere og motgangsledere.
Nå tror jeg ikke at det er så stor forskjell egentlig - det er bare at vi må vektlegge litt annerledes i de trange tidene. De samme egenskapene som man leder etter i gode tider, må man benytte i trange tider. Og øverst troner troverdighet.
En leder uten tillit fra sine medarbeidere har ikke en sjanse. Riktig nok kan gode tider kamuflere tillitskriser en viss tid - men ikke på lang sikt. Skal man følge en leder i tykt og tynt, må man ha tillit og troverdighet.
Lederutfordringen
En svensk leder jeg kjenner godt, fikk all verdens utfordring da han kom som en erfaren, men ny leder til en bedrift som bar tydelige preg av organisatorisk oppløsning.
Økonomi og marked var elendig etter år med nedskjæringer og feil strategisk fokus. Ledere var i konflikt med hverandre, og de interne maktkamper var energikrevende. En undersøkelse hos de ansatte ga ledelsen en troverdighetsscore på 1,6 på en skala fra en til fem. Hva gjorde så denne lederen?
Han samlet en ledergruppe rundt seg som ville være med på forandringen, og som hadde makt til gjennomføring. Det betød også at noen ledere måtte slutte.
Han gjorde en grundig analyse av markedsutsikter og økonomi og definerte raskt forbedringsområder. Han la en strategi med et perspektiv på 3 år og laget en enkel scenario for hvordan denne fremtiden skulle se ut - og så kom han til det viktigste:
En kommunikasjon som sakte, men sikkert skapte troverdighet for de forandringer, også ubehagelige, som kom.
Resultatene
Han holdt seg til planen i store trekk, sørget for at alle ansatte fikk være med på et forbedringsprogram, og realiserte mange av de ideene som kom fram. Og med beslutningsstyrke og utholdenhet klarte han i løpet av kort tid å vende bedriften til å få en ledelsesscore på 4,2 på den samme skala fra en til fem.
Supermann?
Slett ikke - bare en leder som evnet å se ting i sammenheng og som hadde muligheter til å få tingene gjort på en måte som skapte troverdighet.
Videre på listen over nødvendige lederegenskaper kan man nevne framtidstenkende, inspirerende, kompetent og rettferdig.
Har man dette på plass så har man også muligheter i de dårlige tidene.
De beste lederne er "hel ved"
Jeg har i mange år arbeidet som konsulent, og det som har slått meg, er at de beste lederne er de som oppfattes som "hel ved". De kjenner seg selv godt og sine muligheter og begrensninger, og kaller på medarbeidernes kompetanse hele tiden.
Og så er det utadvendte og mulighetsorienterte. Og sist men ikke minst - så tar de beslutninger og ser til at de blir gjennomført.
Det er grunn til å vektlegge det siste: Gjennomføringsevnen kan det iblant skorte sterkt på. Man kan ikke planlegge seg ut av en krise - det er gjennomføringen som er den kritiske faktor, og som ofte glemmes opp i alle PowerPoint-slides og presentasjoner. Men hva med planleggingen når alt er kaos og ingen av ens spådommer har slått til?
Trendskifte
I gamle dager var det slik at man kunne planlegge stort sett ved å forlenge kurvene fra fortiden. Slik er det ikke lenger. Det inntrer brudd i kurvene som noen ganger er veldig overraskende (som for eksempel nedgangen i reiser etter terrorangrepene 11. september 2001)
Andre ganger er trendene mye tydeligere som for eksempel utviklingen i salg av filmbaserte kameraer når de digitale kameraene kom. Bruddteknologier, som blant annet internett skaper problemer for dem som biter seg fast i bordkanten, mens det skapes enorme muligheter for dem som ser ut over nesetippen.
Moderne strategiplanlegging sier at man skal ha en systematisk omverdensanalyse, for deretter å danne seg et bilde av hvilke muligheter man har.
Gjennom å satse på det som man er unik på, kan man skaffe seg et forsprang i forhold til konkurrentene. Og det er i konsekvensen av denne grundige analysen at mulighetene som regel dukker opp i form av urealiserte idéer, ny teknologi, nye markeder.
Løsningen kan være snublende nær
Noen ganger ligger løsningene snublende nær. Gode ledere evner å ta vare på gode idéer som utvikles i organisasjonen. Dårlige ledere tror at man har alle de gode ideene selv, og filtrerer bort det som ikke passer i "verdensbildet"
Gjennom utallige strategiprosjekter har jeg sett hvordan bare det å analysere systematisk gir resultater. Det skal så lite til egentlig - men det kan ikke gjøres som et årlig skippertak.
Systematikk medfører kontinuerlig arbeid og avlesning av "radarbildet" fra omgivelsene. Så med en god analyse, klare idéer for utvikling og ledelse med gjennomføringskraft så kan man løfte virksomheten videre.
I dag er det å skaffe seg data intet problem - men det å gjøre brukbar informasjon ut av det kan være vanskelig nok. Når man leser om bedriftsledere som sier at: Ordreinngangen er ikke bra for tiden - så oser det av gammeldags tenkning.
I trange tider er det rike muligheter for vekst - det gjelder å ha et system som kan fange det opp. Og det har gode ledere.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg meninger i Drammens Tidende 11. januar 2009.
12.01 I trange tider er det rike muligheter for vekst - det gjelder å ha et system som kan fange det opp. Og det har gode ledere, skriver BI-forsker Erik Wilberg.
Ledelse i krisetider:
Om man skulle sette typer på det, så kunne man si at det er forskjell på medgangsledere og motgangsledere.
Nå tror jeg ikke at det er så stor forskjell egentlig - det er bare at vi må vektlegge litt annerledes i de trange tidene. De samme egenskapene som man leder etter i gode tider, må man benytte i trange tider. Og øverst troner troverdighet.
En leder uten tillit fra sine medarbeidere har ikke en sjanse. Riktig nok kan gode tider kamuflere tillitskriser en viss tid - men ikke på lang sikt. Skal man følge en leder i tykt og tynt, må man ha tillit og troverdighet.
Lederutfordringen
En svensk leder jeg kjenner godt, fikk all verdens utfordring da han kom som en erfaren, men ny leder til en bedrift som bar tydelige preg av organisatorisk oppløsning.
Økonomi og marked var elendig etter år med nedskjæringer og feil strategisk fokus. Ledere var i konflikt med hverandre, og de interne maktkamper var energikrevende. En undersøkelse hos de ansatte ga ledelsen en troverdighetsscore på 1,6 på en skala fra en til fem. Hva gjorde så denne lederen?
Han samlet en ledergruppe rundt seg som ville være med på forandringen, og som hadde makt til gjennomføring. Det betød også at noen ledere måtte slutte.
Han gjorde en grundig analyse av markedsutsikter og økonomi og definerte raskt forbedringsområder. Han la en strategi med et perspektiv på 3 år og laget en enkel scenario for hvordan denne fremtiden skulle se ut - og så kom han til det viktigste:
En kommunikasjon som sakte, men sikkert skapte troverdighet for de forandringer, også ubehagelige, som kom.
Resultatene
Han holdt seg til planen i store trekk, sørget for at alle ansatte fikk være med på et forbedringsprogram, og realiserte mange av de ideene som kom fram. Og med beslutningsstyrke og utholdenhet klarte han i løpet av kort tid å vende bedriften til å få en ledelsesscore på 4,2 på den samme skala fra en til fem.
Supermann?
Slett ikke - bare en leder som evnet å se ting i sammenheng og som hadde muligheter til å få tingene gjort på en måte som skapte troverdighet.
Videre på listen over nødvendige lederegenskaper kan man nevne framtidstenkende, inspirerende, kompetent og rettferdig.
Har man dette på plass så har man også muligheter i de dårlige tidene.
De beste lederne er "hel ved"
Jeg har i mange år arbeidet som konsulent, og det som har slått meg, er at de beste lederne er de som oppfattes som "hel ved". De kjenner seg selv godt og sine muligheter og begrensninger, og kaller på medarbeidernes kompetanse hele tiden.
Og så er det utadvendte og mulighetsorienterte. Og sist men ikke minst - så tar de beslutninger og ser til at de blir gjennomført.
Det er grunn til å vektlegge det siste: Gjennomføringsevnen kan det iblant skorte sterkt på. Man kan ikke planlegge seg ut av en krise - det er gjennomføringen som er den kritiske faktor, og som ofte glemmes opp i alle PowerPoint-slides og presentasjoner. Men hva med planleggingen når alt er kaos og ingen av ens spådommer har slått til?
Trendskifte
I gamle dager var det slik at man kunne planlegge stort sett ved å forlenge kurvene fra fortiden. Slik er det ikke lenger. Det inntrer brudd i kurvene som noen ganger er veldig overraskende (som for eksempel nedgangen i reiser etter terrorangrepene 11. september 2001)
Andre ganger er trendene mye tydeligere som for eksempel utviklingen i salg av filmbaserte kameraer når de digitale kameraene kom. Bruddteknologier, som blant annet internett skaper problemer for dem som biter seg fast i bordkanten, mens det skapes enorme muligheter for dem som ser ut over nesetippen.
Moderne strategiplanlegging sier at man skal ha en systematisk omverdensanalyse, for deretter å danne seg et bilde av hvilke muligheter man har.
Gjennom å satse på det som man er unik på, kan man skaffe seg et forsprang i forhold til konkurrentene. Og det er i konsekvensen av denne grundige analysen at mulighetene som regel dukker opp i form av urealiserte idéer, ny teknologi, nye markeder.
Løsningen kan være snublende nær
Noen ganger ligger løsningene snublende nær. Gode ledere evner å ta vare på gode idéer som utvikles i organisasjonen. Dårlige ledere tror at man har alle de gode ideene selv, og filtrerer bort det som ikke passer i "verdensbildet"
Gjennom utallige strategiprosjekter har jeg sett hvordan bare det å analysere systematisk gir resultater. Det skal så lite til egentlig - men det kan ikke gjøres som et årlig skippertak.
Systematikk medfører kontinuerlig arbeid og avlesning av "radarbildet" fra omgivelsene. Så med en god analyse, klare idéer for utvikling og ledelse med gjennomføringskraft så kan man løfte virksomheten videre.
I dag er det å skaffe seg data intet problem - men det å gjøre brukbar informasjon ut av det kan være vanskelig nok. Når man leser om bedriftsledere som sier at: Ordreinngangen er ikke bra for tiden - så oser det av gammeldags tenkning.
I trange tider er det rike muligheter for vekst - det gjelder å ha et system som kan fange det opp. Og det har gode ledere.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg meninger i Drammens Tidende 11. januar 2009.
fredag, oktober 17, 2008
Seminartretthet
Det er ikke lett å holde seg våken når presentatører står og leser fra et manuskript. På WAN konferansen (Readership) i Amsterdam 16-17.10.2008 er det forbausende hvor mange presentatører som må lese fra et manus. Jeg kan forstå at man må holde seg til manus - men jeg tenker meg disse menneskene som kommunikatører i egen virksomhet - om du ikke kan snakke levende uten manuskript så har du et kommunikasjonsproblem. Som min gamle lærer i presentasjonsteknikk David Ellis Jones sa det så treffende: Bring the words with you.
Det er viktig å kunne presentere sitt materiale på en overbevisende måte. Det er min erfaring fra å lytte på denne konferansen at vi har en vei å gå
Det er viktig å kunne presentere sitt materiale på en overbevisende måte. Det er min erfaring fra å lytte på denne konferansen at vi har en vei å gå
torsdag, oktober 09, 2008
Medieundersøkelse for BI-studenter
Her er linken til min undersøkelse som avsluttes ca 15. november.
http://www.surveymonkey.com/s.aspx?sm=EMY02WjF6pPUt1DwqopmoQ_3d_3d
http://www.surveymonkey.com/s.aspx?sm=EMY02WjF6pPUt1DwqopmoQ_3d_3d
lørdag, august 09, 2008
Handelshøyskolen BI - Drammen
Fra 1.8.2008 er jeg blitt førsteamanuensis på 50%-basis på Handelshøyskolen BI. Det er på mange måter avslutningen på en plan jeg påbegynte allerede tidlig på 90-tallet ved at jeg bestemte meg for å ta en doktorgrad (fullført 2003). Jeg har alltid vært interessert i undervisning og gleder meg til å fortsette og utvikle min undervisning - først og fremst i strategi - og også i ledelse.
BI i Drammen har nå fått tre faglig ansatte - og alle tre er i senior alder - erfarne ringrever - som fremdeles har massevis av energi og mye å gi til studenter. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer stimulerende enn å få arbeide med unge mennesker i utvikling. Det er et privilegium.
BI i Drammen har nå fått tre faglig ansatte - og alle tre er i senior alder - erfarne ringrever - som fremdeles har massevis av energi og mye å gi til studenter. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer stimulerende enn å få arbeide med unge mennesker i utvikling. Det er et privilegium.
Bestefar
I sommer har jeg blitt bestefar til to gutter. Den ene - Oskar (f 2806) og den andre "Lillebror" (f 0408). Ved siden av en stor glede er det også tid for å stoppe opp og undre seg over hva slags mediehverdag disse to småguttene kommer inn i. Jeg tipper at de kommer til å være ihuga nettbrukere fra femårsalderen, sannsynligvis ved et eller annet leketøy som er nettoppkoblet som en videreutvikling av dagens TV-spill. Og når de kommer på skolen er hverdagen sannsynligvis preget av at leseplater har erstattet skolebøkene. Vi får se.
søndag, mai 18, 2008
Fra Newspaper til Newsmedia
Sist uke (7-9.mai) var jeg på INMA World Congress i Beverly Hills, USA. Organisasjonen som tidligere het INPA (International Newspaper Promotion Association) via IN Marketing Association) droppet sist uke Newspaper fra navnet og erstattet det med Newsmedia. Det var åpenbart for oss som var til stede på konferansen at konvergensen stadig tar nye steg. Vi leter etter suksesser innenfor vår klassiske papirbaserte virksomhet, mens digitale medier fosser fremover. Bare på gefühlen skulle jeg tro at over 80% av alle foredrag på en eller annen måte handlet om nettet, og høykvalitets individbasert innhold kommer stadig nærmere. De neste årene blir veldig spennende - og krevende.
søndag, februar 10, 2008
The Economist
Jeg har lest dette tidsskriftet i noen år. Da jeg begynte med det syntes jeg det var både langtekkelig og uspennende, men du verden hvordan de har kommet seg de siste årene - spesielt etter den seneste layoutomleggingen. Det går ikke en gang uten at det finnes minst en artikkel av stor interesse - og hvilken bredde de har..
Går man inn på www.economist.com finner man også at de har et rikt grunnlag med arkivmateriale og servicemateriale som man kan botanisere i av hjertens lyst. Her er en artikkel som jeg synes var meget bra http://www.economist.com/science/displaystory.cfm?story_id=10640716, som handler om teknologi i utviklende økonomier. Economist er et tidsskrift jeg gjerne anbefaler.
Går man inn på www.economist.com finner man også at de har et rikt grunnlag med arkivmateriale og servicemateriale som man kan botanisere i av hjertens lyst. Her er en artikkel som jeg synes var meget bra http://www.economist.com/science/displaystory.cfm?story_id=10640716, som handler om teknologi i utviklende økonomier. Economist er et tidsskrift jeg gjerne anbefaler.
søndag, februar 03, 2008
iPod Touch
Så måtte jeg finne ut av det, og kjøpte en iPod touch her forleden. Det tok ikke mange minuttene før den var oppe og kjørte, og som mediemann tenker man seg jo mulighetene for at dette kan bli en av de bærende plattformene i fremtiden. Apple har jo plukket med seg det meste fra iPhone - og den fungerer meget bra http://www.apple.com/ipodtouch/.
Jeg ble meget imponert over hvor lett den koblet seg opp på vårt trådløse nett, og deler av min musikksamling var over på denne i løpet av kort tid. Dersom utviklingen av dette interface/grensesnitt går like raskt som med den gamle iPod fra den spede start, så har man fått et grensesnitt som fungerer for mange formål. Størst glede fikk jeg ved at den har grensesnitt mot YouTube - da kan man lett få tiden til å gå.
Jeg ble meget imponert over hvor lett den koblet seg opp på vårt trådløse nett, og deler av min musikksamling var over på denne i løpet av kort tid. Dersom utviklingen av dette interface/grensesnitt går like raskt som med den gamle iPod fra den spede start, så har man fått et grensesnitt som fungerer for mange formål. Størst glede fikk jeg ved at den har grensesnitt mot YouTube - da kan man lett få tiden til å gå.
torsdag, januar 31, 2008
Wonderful Copenhagen
Fire interessante dager i København med høyt kompetente nordiske mediefolk som diskuterer fremtid og kunder...
Så bor vi på et hotell som eies av en amerikansk kjede og hvor alle - uten unntak - blant personalet snakker engelsk til oss hele tiden. Fremmed og rart og irriterende for mange av oss - men sikkert rasjonelt for personalet i noen grad.
Så bor vi på et hotell som eies av en amerikansk kjede og hvor alle - uten unntak - blant personalet snakker engelsk til oss hele tiden. Fremmed og rart og irriterende for mange av oss - men sikkert rasjonelt for personalet i noen grad.
søndag, januar 27, 2008
Nordic Media Programme
Så er vi endelig i gang med NMP 18. Dette tradisjonsrike program for medieledere fra hele Norden. Vi er 33 deltagere som begynner i København, og med kunderelasjoner og kundeutvikling som sentralt tema. Det er min kollega Bo- Magnus Salenius fra Center for Leading Competence i Helsinki som er ansvarlig for denne første modulen. www.clc.fi.
onsdag, januar 23, 2008
Ledelse
Jeg kommer akkurat fra et foredrag jeg har holdt for en gruppe medieledere. Det var interessant å høre deres refleksjoner omkring det å arbeide "fanget av de daglige rutiner" opp mot det de så gjerne ønsker - nemlig å ha tid til å utvikle sin organisasjon og sine medarbeidere. Det oppstår uttrykk som "vi har ikke tid til å delegere". Jeg tok frem ordet refleksjon over lederrollen, og det var forløsende ord for noen. Er det slik at vi stadig skaper ubalanse i vår ledersituasjon ved at vi ikke makter å holde balanse mellom det nære og det fjerne?
tirsdag, januar 22, 2008
Det er ikke alltid lett å være kunde....
Jeg oppgraderte fra Telenor privat til Telenor bedrift på min ADSL linje forrige uke. Og vår gamle venn Murphy slo til og sørget for at min private epostkonto (erikwi@online.no) var nede i 16 timer. Men rett skal være rett - Telenor var raske på labben og reinstallerte denne. Men når de selger et produkt opp fra privat til bedrift så må det da kunne gå an å følge kunden over fra privatavdelingen til bedriftsavdelingen på en bedre måte - f.eks. ved å forsikre seg om at kunden har fått med seg alt - Helhetssyn på kunden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)