Denne teksten ble publisert i Dagens Næringsliv den 30.11.2011:
Vi er ikke ferdige med strukturforandringene i mediesektoren. Samtidig som mediebransjen er utsatt for disruptiv (opprivende og nyskapende) teknologi presses bransjen også inn i nye strukturelle og organisatoriske urfordringer. Noen av dem er dekket i fjorårets rapport fra Mediestøtteutvalget som delte seg på midten i en anbefaling om løsningene – i det såkalte flermedialitetsalternativet og omfordelingsalternativet. Og så har vi sett at utviklingen har gått sin gang. Det er en vel opptråkket gangsti nå fra papiralternativet over på digitale alternativer. Selv har jeg dukket ned i iPad-verdenen og finner den fascinerende som mulighet til å fortelle historier. Gradvis kjennes papiravisen av mange som mer avlegs som primær kanal for nyhets- og kunnskapsformidling.
Og rammebetingelsene endrer seg også raskt og skaper problemer og nye muligheter. At Edda Media er oppe for salg er ingen overraskelse. Det har vært et spørsmål om NÅR mer enn OM. Og vi ser at norske (og svenske) aktører er på banen. Etter min mening er dette meget bra og vil kunne skape den dynamikk og løsningsorientering som bransjen trenger. Produksjonen kan fortsatt rasjonaliseres. Distribusjonen likeså. Den kunnskapstilførsel som trengs for å få til en vellykket omstilling kan enklere gjennomføres i et ressurssterkt konsern. Og ikke minst – løsningene blir bedre dersom dette gjøres tilpasset vår egen kulturkrets. Å selge Orkla-avisene (nå Edda) til Mecom på den måten som ble gjort har vel vist seg ikke å være så bra for noen. Jeg tror mange ansatte i Eddaavisene er glade for den prosessen som nå pågår. Og jeg håper at Medietilsynet ikke leser paragrafene så bokstavelig at det hindrer fornuftige norske løsninger. Jeg er ikke så redd for mediedominans fordi publikum i dag har så mange kilder å velge mellom. Og jeg har såpass stor tro på norske redaktørers uavhengighet og kompetanse at det ikke vil føre til det mediemessige enfold som mange tror. Det er tross alt en begrenset konkurranseflate mellom Romerikes Blad og Varden – for å nevne en fra ”hver leir”. Og på det nasjonale annonsemarkedet er allerede konkurransen så sterk og alternativene så mange så det ikke er snakk om noen monopoltilstander. Tre sterke norske eiergrupperinger – Polaris, A-pressen og Schibsted tror jeg kan håndtere dette bra. Og så får Medietilsynet passe på dem slik at det ikke oppstår konstellasjoner som er i strid med oppdaterte intensjoner. Virkeligheten har som sagt forandret seg sterkt.
Men det haster også: Jeg har lyst til å nevne avisa Nationen som et eksempel på en avis som er inneklemt i et for stivt regelverk: Avisa som er silketynt spredt over landet har mistet mer enn 20% av opplaget på 10 år og er nå (2010) nede på 13600 eksemplarer netto. De mottar nesten 25 millioner kroner i pressestøtte. Avisa er helt avhengig av opplagsinntekter for å få det til å gå rundt. Samtidig er de en av de avisene som ville kunne dra størst nytte av elektronisk distribusjon på for eksempel leseplate. Og innføring av moms vil også svekke avisen videre. Det som hadde vært riktig for avisa ville vært en direkte støtte for å opprettholde den redaksjonelle røsten videre og en stimulans til raskest mulig å komme seg over i elektronisk distribusjon. Det finnes vel internett i hvert fjøs i Norge skulle jeg tro. Utviklingen går nå så fort at man risikerer at Nationen dør mens mediegresset gror.
Det er bra at kulturdepartementet har nedsatt et medieeierskapsutvalg. Men veien fram til et nytt regelverk synes å være i utakt med den reelle utviklingen på mediemarkedet, og jeg er redd det går for smått. Og i både moms- og støtteproblematikken haster det enda mer med å finne løsninger.
onsdag, november 30, 2011
lørdag, august 27, 2011
Mer om iPad
iPaden eller Padda som den heter her i huset er blitt en økende del av mediekonsumet. Jeg kjøpte som sagt min (versjon 1) i London i juli 2010 og den har vært i bruk hver eneste dag siden det. Jeg bruker den mer og mer både som lesebrett for allehånde nyheter og oppbevaring av dokumenter. Det at man kan laste ned dokumenter i pdf og lagre det i iBooks er veldig bra. Og så ser jeg at den eter seg innpå notatboken min også. Den er grei å ha med i møter for å ta notater, og den er også på vei inn i mitt klasserom som foreleser - skal bare få somla meg til å sjekke teknikken litt mer.
Også bladkonsumet er på vei over - jeg abonnerer på flere utenlandske tidsskrifter bare elektronisk og det er jo fint - og det sparer sikkert miljøet også. Bøker og håndbøker lastes ned og alt er nå samlet på en hendig plattform - bare ikke avisene. Og her har jeg to synspunkter: Det ene er at det er for tregt og dårlig og vanskelig (lite intuitivt) å navigere og det andre er at pdf-sporet ikke passer til plattformen. Jeg har sagt det før og sier det igjen at man bør legge seg på en navigasjon ala the Economist. Den er enkel og intuitiv - selv om den har sine mangler den også (mangler video). Men alt ialt ligger ting til rette for å kunne foreta en myk overgang fra papir til nettbrett. Men da må også Anniken Huitfeldt og hennes departement ta en diskusjon med Finansdepartementet for å få en avklaring på momsspørsmålet. Det begynner å haste skikkelig. Nettbrettkonsumet av nyheter er i rask vekst. Det skal jeg skrive mer om senere.
I mens tar jeg meg en flytur med X-plane på iPaden. Jeg har lært meg å beherske landinger og unngå "flaming death".
Også bladkonsumet er på vei over - jeg abonnerer på flere utenlandske tidsskrifter bare elektronisk og det er jo fint - og det sparer sikkert miljøet også. Bøker og håndbøker lastes ned og alt er nå samlet på en hendig plattform - bare ikke avisene. Og her har jeg to synspunkter: Det ene er at det er for tregt og dårlig og vanskelig (lite intuitivt) å navigere og det andre er at pdf-sporet ikke passer til plattformen. Jeg har sagt det før og sier det igjen at man bør legge seg på en navigasjon ala the Economist. Den er enkel og intuitiv - selv om den har sine mangler den også (mangler video). Men alt ialt ligger ting til rette for å kunne foreta en myk overgang fra papir til nettbrett. Men da må også Anniken Huitfeldt og hennes departement ta en diskusjon med Finansdepartementet for å få en avklaring på momsspørsmålet. Det begynner å haste skikkelig. Nettbrettkonsumet av nyheter er i rask vekst. Det skal jeg skrive mer om senere.
I mens tar jeg meg en flytur med X-plane på iPaden. Jeg har lært meg å beherske landinger og unngå "flaming death".
onsdag, juni 22, 2011
Tanker ved reisens slutt
Jeg har nå fulgt med på suksessen slow-tv med Hurtigruten de siste dagene, i lag med det meste av Norges befolkning skulle jeg tro. Selv om noen er lei av halvsure musikkorps må man jo bare gi seg over i beundring over det folkelige initiativ og oppslutningen langs vår vakre kyst. Bedre Norgesreklame kan vi vel knapt tenke oss. Det fantastiske er jo at selv i disse sanntidsnyhetstider så kan vi tar for oss noe som er langsomt og i noen grad også står stille.
Og det bringer meg over på papiravisene og deres rolle. For lenge siden har de tapt nyhetskrigen - det er bare noe som er en kjensgjerning. Men avisene på papir har fremdeles den rollen at den kan være nær og gi oss en stillestående fordypning. Det ene utelukker ikke det andre. Om jeg skulle fremheve noen aviser i dette må det være Aftenposten, som etter tabloidomleggingen i 2006 har utviklet nettopp det at man kan gi lesning som er noe mer enn selve nyhetsoppdateringen, og hjelpe oss å sette ting i perspektiv. Men det er ikke bare store aviser som kan gi oss bakgrunnsartikler for å forstå en komplisert verden, samt det å sette viktige saker på dagsordenen. Det kan også alle lokalavisene. Der har papiravisene fremdeles en rolle, som jeg er sikker på at de tar med seg over i nye elektroniske distribusjonsplattformer. Som jeg har sagt mange ganger før så er stikkordet RELEVANS. Det er fremdeles et meget stort rom for nytenkning og eksperimentering også i de klassiske medier - noe turen med Hurtigruten har vist, og jeg er overbevist om at det knippe av distribusjonsplattformer vi nå har til vår disposisjon gir oss en rikdom av fortellinger og historier og engasjement.
Og i det øyeblikk da Hurtigruten klapper til kai i Kirkenes og reisen er slutt - kan vi tenke på hvor viktig mediene er for å skape en felles opplevelse.
Og det bringer meg over på papiravisene og deres rolle. For lenge siden har de tapt nyhetskrigen - det er bare noe som er en kjensgjerning. Men avisene på papir har fremdeles den rollen at den kan være nær og gi oss en stillestående fordypning. Det ene utelukker ikke det andre. Om jeg skulle fremheve noen aviser i dette må det være Aftenposten, som etter tabloidomleggingen i 2006 har utviklet nettopp det at man kan gi lesning som er noe mer enn selve nyhetsoppdateringen, og hjelpe oss å sette ting i perspektiv. Men det er ikke bare store aviser som kan gi oss bakgrunnsartikler for å forstå en komplisert verden, samt det å sette viktige saker på dagsordenen. Det kan også alle lokalavisene. Der har papiravisene fremdeles en rolle, som jeg er sikker på at de tar med seg over i nye elektroniske distribusjonsplattformer. Som jeg har sagt mange ganger før så er stikkordet RELEVANS. Det er fremdeles et meget stort rom for nytenkning og eksperimentering også i de klassiske medier - noe turen med Hurtigruten har vist, og jeg er overbevist om at det knippe av distribusjonsplattformer vi nå har til vår disposisjon gir oss en rikdom av fortellinger og historier og engasjement.
Og i det øyeblikk da Hurtigruten klapper til kai i Kirkenes og reisen er slutt - kan vi tenke på hvor viktig mediene er for å skape en felles opplevelse.
fredag, mai 20, 2011
Tiden renner ut for den trykte avis?
Det er mange refleksjoner man kan gjøre seg etter å ha sittet i tre dager på en konferanse i New York med deltakere fra hele verden, hvor mediefolk - eksperter og praktikere har diskutert hva som er den sannsynlige medieutviklingen. I salen florerte det av iPad-er som notatblokker og den digitale utviklingen var påtagende. Det gjennomgående temaet var engasjement - og det kommer i alle kanaler. På mediekonferansen var ble det oppfordret til twittring og det skjedde i stor stil. Utenfor forelesningssalen var det bunkevis med aviser - men de fikk stort sett ligge i fred. Det er tydelig nå at selv om vi lener oss på cellulosen og henter store penger fra avisene, så er den "ubehagelige fremtiden" kommet oss en del nærmere. Det blir stadig tydeligere at vi må satse sterkere på web og apper, og personlig tror jeg at betalingsløsningene ikke er så langt unna - men ikke til den prisen som vi har idag. Felles for de fleste løsningene jeg har sett er at det er en kombinasjon av dyrt og dårlig. Selv kan jeg tenke meg en løsning der jeg betaler et abonnement for en viss tid, og med nedlasting av det jeg abonnerer på til hvilken enhet som helst - både mediebrett og telefon. Jeg kan også tenke meg en løsning der noe er gratis, men etter en viss tid må man betale en sum. Noen sverger også til AngryBirds-løsningen der det er lav inngangsterskel - men man må kjøpe til nye ting underveis. Uansett - disse modellene må prøves ut i praksis - og noe vil være bra og annet mindre bra. Og jeg tror at det går å finne nye annonseløsninger også - kanskje spesielt for mediebrett. Men vi skal ikke glemme bort mobilen heller. Den er jo allemannseie og med en utskiftningstakt som tilsier at de fleste av oss vil gå over på smarttelefoner over et par års tid.
Det er fremdeles et mulighetsvindu for den trykte avis - men det går mer på å bevare det som er så lenge som det går - trenden kommer ikke til å snu. Kan det leveres digitalt - så blir det digitalt, sier Jeff Jarvis, mannen bak boken What Would Google Do. Glem opplaget - det blir man bare misfornøyd av. Det er rekkevidden for mediet og ikke minst utnyttelsen av de nye fortellerteknikkene som gir resultater. Derfor må også organisasjonene forandres. Man må jobbe mye mer på tvers med journalister og teknologer, og skape nye og spennende løsninger. Og journalistikken får nye muligheter også - og det nye ordet som brukes er kuratering.
Nå har jeg nettopp lastet ned min favorittpublikasjon på brett: The Economist. Jeg gleder meg til å lese den på flyet hjem fra USA i morgen
Det er fremdeles et mulighetsvindu for den trykte avis - men det går mer på å bevare det som er så lenge som det går - trenden kommer ikke til å snu. Kan det leveres digitalt - så blir det digitalt, sier Jeff Jarvis, mannen bak boken What Would Google Do. Glem opplaget - det blir man bare misfornøyd av. Det er rekkevidden for mediet og ikke minst utnyttelsen av de nye fortellerteknikkene som gir resultater. Derfor må også organisasjonene forandres. Man må jobbe mye mer på tvers med journalister og teknologer, og skape nye og spennende løsninger. Og journalistikken får nye muligheter også - og det nye ordet som brukes er kuratering.
Nå har jeg nettopp lastet ned min favorittpublikasjon på brett: The Economist. Jeg gleder meg til å lese den på flyet hjem fra USA i morgen
torsdag, april 07, 2011
Min bokelskende kone
Min bokelskende kone har lenge ventet på å kunne kjøpe norske bøker for å lese på sin iPad. Det har jo tatt sin tid - men så kom endelig dagen da Bokskya skulle lanseres og forventningene var store. Men hun syntes det var et slit å få bli kunde. Det skulle jo registreres både her og der, og prisinformasjonen var vel ikke helt der den burde være. Og så var altså ikke Bokskya en bokhandel men en applikasjon for å lese bøker. Det ble en del fram og tilbake før det hele virket - og så dukket boken opp omsider. Essensen i vår diskusjon over kjøkkenbordet var at det var flott å få mulighet til å lese bøker på app - men at hele kundesituasjonen fremdeles er tungvin. Og så kunne hun fortelle at kundeservice gikk hjem kl 16 på åpningsdagen. Det er en del ugjort her. Og for egen del må jeg legge til at det også må gjøres noe med prispolitikken. E-bøker må være følbart rimeligere enn trykte bøker - resultatet vil bli at vi vil kjøpe flere bøker. Nå skal jeg teste mer selv - så får vi se.
tirsdag, mars 22, 2011
Noen måneder med iPad
Jeg kjøpte en iPad i fjor sommer - i London. Det var jo mange som reiste på pilgrimsreise til en hovedstad for å kunne få seg en iPad og begynne å finne ut av den. Jeg ble ganske så frelst allerede på dag 1. Etter å ha hatt den en tid så begynner det å avtegne seg et mønster i bruken: For det første bruker jeg den MYE. Kjapp sjekk av epost og Facebook og et nyhetsscan på noen utvalgte websteder. Der bruker jeg Safari eller i noen grad en app.
Og så gjorde jeg det brave forsøk på å tvinge meg over i den elektroniske tidsalder ved å si opp abonnementet på Dagens Næringsliv og bare få den elektronisk. Etter mye verk og vesen om pris på produktet (det var ikke helt lett å være kunde) så prøvde jeg. Det går bare sånn passe bra. Jeg har forandret abonnementet til å få papirutgaven i helgen (vil gjerne ha D2 og lørdagsutgaven). Ellers i uken sliter jeg meg gjennom en kvasipdf som jeg ikke er særlig begeistret for. Noen av artiklene kan man klikke på for å få opp i større bokstaver - andre ikke. Jeg ender opp med å lese mindre - og det er på grunn av at produktet ikke er tilpasset lesningen på iPad. Jeg håper at det kommer en ny versjon snart som gir meg større leseglede. Jeg VIL jo lese mer DN - men det blir for klønete.
Min favoritt på iPad er the Economist. Om de hadde hatt med video også så hadde det vært helt perfekt. Her er det systematikk og god leseopplevelse tvers igjennom. Det er noe i denne retningen jeg vil ha. VG + er bra - men den kunne vært bedre. Jeg plundrer med navigeringen og ender opp på feil sted. Det gjør jeg aldri med Economist.
Jeg tror at iPad og denne type plattform virkelig har fremtiden for seg - og den kommer jo også til både å bli bedre og billigere. Og det kommer til å bli rike muligheter for spennende publisering. Men foreløpig er det ikke godt nok - eller enkelt nok.
Og så gjorde jeg det brave forsøk på å tvinge meg over i den elektroniske tidsalder ved å si opp abonnementet på Dagens Næringsliv og bare få den elektronisk. Etter mye verk og vesen om pris på produktet (det var ikke helt lett å være kunde) så prøvde jeg. Det går bare sånn passe bra. Jeg har forandret abonnementet til å få papirutgaven i helgen (vil gjerne ha D2 og lørdagsutgaven). Ellers i uken sliter jeg meg gjennom en kvasipdf som jeg ikke er særlig begeistret for. Noen av artiklene kan man klikke på for å få opp i større bokstaver - andre ikke. Jeg ender opp med å lese mindre - og det er på grunn av at produktet ikke er tilpasset lesningen på iPad. Jeg håper at det kommer en ny versjon snart som gir meg større leseglede. Jeg VIL jo lese mer DN - men det blir for klønete.
Min favoritt på iPad er the Economist. Om de hadde hatt med video også så hadde det vært helt perfekt. Her er det systematikk og god leseopplevelse tvers igjennom. Det er noe i denne retningen jeg vil ha. VG + er bra - men den kunne vært bedre. Jeg plundrer med navigeringen og ender opp på feil sted. Det gjør jeg aldri med Economist.
Jeg tror at iPad og denne type plattform virkelig har fremtiden for seg - og den kommer jo også til både å bli bedre og billigere. Og det kommer til å bli rike muligheter for spennende publisering. Men foreløpig er det ikke godt nok - eller enkelt nok.
onsdag, september 29, 2010
25 år som konsulent
Den 1. oktober er det 25 år siden jeg begynte som konsulent i avisbransjen med et kontor i Nedre Storgate i Drammen. Jeg hadde sagt opp min jobb som salgs- og senere organisasjonssjef i Drammens Tidende ett år etter fullført MBA-eksamen i England. Full av pågangsmot dro jeg i gang med ett eneste oppdrag - for Laagendalsposten på Kongsberg. Og senere bare ballet det på seg. Det ble mye jobbing for Mediebedriftene (den gang Norske Avisers Landsforbund) og de store regionavisene. Jeg skrev bransjerapporter - Den Helintegrerte Avis - og jeg laget statistikker i lange baner. Og så i 1990 begynte jeg å jobbe i Sverige - i Malmø - med et stort oppdrag for Sydsvenskan. Og det ble hele 17 år i Sverige med oppdrag fra sør til nord. Og også i Norge har jeg holdt på fra Mandal til Honningsvåg. Utrolig mange spennende prosjekter og utrolig mange fascinerende mennesker jeg har møtt på denne lange veien. Årene som styremedlem i NTB med Tinius Nagell-Erichsen rett over bordet var en rik tid. Jeg er utrolig imponert over mangfoldet i pressen og den særegne ånd som finnes overalt. Det er noe eget ved å jobbe avis og medier - og dette har fulgt meg lenger enn de 25 år som rådgiver. I alt har jeg vært i bransjen i 33 år.
Og så ble det doktorgrad på en avhandling om ledelse og prestasjoner i norske og svenske aviser, som jeg disputerte på ved Henley Business School i 2003. Det åpnet døren inn i akademia hvor jeg nå frister tilværelsen som førsteamanuensis på BI og lærer i strategifaget, og fremdeles forsker og kommentator i mediebransjen. Det er en priviligert post å være på - både som observatør og deltaker i ulike prosesser. Og på BI får jeg brynt meg i grenselandet mellom teori og praksis - og praktisk pedagogikk.
Noe av det jeg er mest stolt av de senere årene er at jeg fikk tatt initiativet til Norsk Mediestatistikk i samarbeid med det svenske IRM. Svenskene har utviklet dette til å bli en anerkjent kilde for mediestatistikk og jeg er glad for at jeg har fått være med på det.
Og jeg vet også at min årlige prognoserapport for bransjen (Medieprospect) er satt pris på.
Nå er jeg snart på vei til Hamburg for å presentere Future And Change Study - en oversikt over utviklingsperspektiver og utfordringer for aviser og medier på verdensbasis i regi av WAN-IFRA. Det skal bli moro.
Og i slutten av måneden møter jeg 33 kompetente mediefolk fra hele Norden til den siste modulen i Nordic Media Programme 19 som selvfølgelig også arbeider med bransjens utfordringer. Det er meget spennende. Jeg har vært med på NMP, som kjører annethvert år, siden 1998.
Jeg har ikke tenkt å gi meg på lenge ennå - til det er mediebransjen alt for spennende. Og bakom synger iPad-en.
Jeg takker alle mediekolleger og klienter for fantastiske 25 år og ser fram til fortsatt nær kontakt med alle de hyggelige menneskene.
Og så ble det doktorgrad på en avhandling om ledelse og prestasjoner i norske og svenske aviser, som jeg disputerte på ved Henley Business School i 2003. Det åpnet døren inn i akademia hvor jeg nå frister tilværelsen som førsteamanuensis på BI og lærer i strategifaget, og fremdeles forsker og kommentator i mediebransjen. Det er en priviligert post å være på - både som observatør og deltaker i ulike prosesser. Og på BI får jeg brynt meg i grenselandet mellom teori og praksis - og praktisk pedagogikk.
Noe av det jeg er mest stolt av de senere årene er at jeg fikk tatt initiativet til Norsk Mediestatistikk i samarbeid med det svenske IRM. Svenskene har utviklet dette til å bli en anerkjent kilde for mediestatistikk og jeg er glad for at jeg har fått være med på det.
Og jeg vet også at min årlige prognoserapport for bransjen (Medieprospect) er satt pris på.
Nå er jeg snart på vei til Hamburg for å presentere Future And Change Study - en oversikt over utviklingsperspektiver og utfordringer for aviser og medier på verdensbasis i regi av WAN-IFRA. Det skal bli moro.
Og i slutten av måneden møter jeg 33 kompetente mediefolk fra hele Norden til den siste modulen i Nordic Media Programme 19 som selvfølgelig også arbeider med bransjens utfordringer. Det er meget spennende. Jeg har vært med på NMP, som kjører annethvert år, siden 1998.
Jeg har ikke tenkt å gi meg på lenge ennå - til det er mediebransjen alt for spennende. Og bakom synger iPad-en.
Jeg takker alle mediekolleger og klienter for fantastiske 25 år og ser fram til fortsatt nær kontakt med alle de hyggelige menneskene.
søndag, januar 24, 2010
Om Dagbladet (hentet fra Kampanje)
Dagbladet – alltid foran?
- Dagbladet er alltid foran – men nå på vei ned, skriver Erik Wilberg i dette innlegget.
Av: Erik Wilberg
Det at to redaktører går på dagen er et varsel om at noe ikke har gått som det burde – internt og/eller eksternt.
Alle gode forsøk til tross – markedets dom over Dagbladet er brutal. Dagbladet har i årene 2000 til 2008 mistet 65 prosent av opplaget. De to løssalgsavisene VG og Dagbladet er i en særstilling fordi de begge er ”tilleggsaviser” og fordi de begge er eksponert for den daglige økonomiske realitet å måtte kjøpes hver eneste dag. Det er noe annet enn å være forhåndsbetalt for en tid framover. Begge sliter – men for Dagbladet går det på livet løs. Og en lukrativ forretningsmodell med løssalgsinntekter skal kompenseres med noe som av de fleste oppfattes som en gratisvare – det er klart at det ikke er enkelt. Det hele handler om å levere merverdi til kundene.
Det handler ikke lenger om opplag – det handler om merkevare - brand. Og Dagbladet har etter min mening herjet med sitt brand så lenge at den for menigmann fremstår med en uklar og udefinerbar rolle, og den har tapt i mange retninger. Men løssalgsmarkedet på papir er uansett på vei ned – og så lenge man bare ser på opplaget ser det hele ganske trist ut.
Med en utvikling som er litt mer forverret enn tidligere år står Dagbladet i fare for å falle under 100 000 i gjennomsnittlig daglig opplag i 2009. Da er nok en barriere brutt.
Men ser man på utviklingen av lesere og brukere (se nederst i saken), så ser man at Dagbladet aldri har hatt flere lesere/brukere enn i dag. Dette diagrammet viser at papirutgaven har hatt et aksellererende fall siden 2005 og at nettet i 2009 nærmer seg millionen. Men dette går ikke opp økonomisk, og derfor må Dagbladet gjennom ytterligere omstruktureringer av til dels brutal art. Diagrammet viser en synkende betalt modell opp mot en stigende gratismodell og det blir jo litt epler og appelsiner.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
(Kilde: TNS-Gallup)
Jeg regner med at søndagsutgaven forsvinner snart – og at vi nok i 2010-2011 vil se at Dagbladet vil forsøke med nye fremstøt på nettet. Det er fullt mulig – men det må kunne konkurrere fritt med papirutgaven og på helt egne vilkår. Og det for Dagbladet å høste lønnsomhet videre i en nedadgående spiral kan bli meget vanskelig og demotiverende også for de ansatte som jobber i et synkende produkt. Tiden er nok inne til en mer radikal omlegging – færre dager i uken – konsentrasjon om å levere reell merverdi på færre dager, vesentlig bedre på nett, kanskje først på leseplate - og med en mye mer differensiert profil i markedet. Det siste kan nok bli vanskelig fordi Dagbladets merkevare ikke på langt nær er så sterkt som tidligere.
Det å lede Dagbladet fremover krever to former for ledelse: En innovativ utvikling med sterk merkeprofil – med evne til å skape et unikt nettprodukt – og en ledelse som kan avvikle. Jeg er tvilende til om man finner en person som dekker begge. Og begge ledertyper må være tykkhudede og kunne forstå en kompleks bedriftskultur. Det finnes sikkert noen der ute, men om det er attraktivt i dagens arbeidsmarked er jo en annen sak.
Noe må gjøres - med omtrent nåværende nedadgående papiravis-hastighet er det jevnt slutt for Dagbladet på papir i 2015-2016. Synd.
Erik Wilberg, medieforsker og førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI
- Dagbladet er alltid foran – men nå på vei ned, skriver Erik Wilberg i dette innlegget.
Av: Erik Wilberg
Det at to redaktører går på dagen er et varsel om at noe ikke har gått som det burde – internt og/eller eksternt.
Alle gode forsøk til tross – markedets dom over Dagbladet er brutal. Dagbladet har i årene 2000 til 2008 mistet 65 prosent av opplaget. De to løssalgsavisene VG og Dagbladet er i en særstilling fordi de begge er ”tilleggsaviser” og fordi de begge er eksponert for den daglige økonomiske realitet å måtte kjøpes hver eneste dag. Det er noe annet enn å være forhåndsbetalt for en tid framover. Begge sliter – men for Dagbladet går det på livet løs. Og en lukrativ forretningsmodell med løssalgsinntekter skal kompenseres med noe som av de fleste oppfattes som en gratisvare – det er klart at det ikke er enkelt. Det hele handler om å levere merverdi til kundene.
Det handler ikke lenger om opplag – det handler om merkevare - brand. Og Dagbladet har etter min mening herjet med sitt brand så lenge at den for menigmann fremstår med en uklar og udefinerbar rolle, og den har tapt i mange retninger. Men løssalgsmarkedet på papir er uansett på vei ned – og så lenge man bare ser på opplaget ser det hele ganske trist ut.
Med en utvikling som er litt mer forverret enn tidligere år står Dagbladet i fare for å falle under 100 000 i gjennomsnittlig daglig opplag i 2009. Da er nok en barriere brutt.
Men ser man på utviklingen av lesere og brukere (se nederst i saken), så ser man at Dagbladet aldri har hatt flere lesere/brukere enn i dag. Dette diagrammet viser at papirutgaven har hatt et aksellererende fall siden 2005 og at nettet i 2009 nærmer seg millionen. Men dette går ikke opp økonomisk, og derfor må Dagbladet gjennom ytterligere omstruktureringer av til dels brutal art. Diagrammet viser en synkende betalt modell opp mot en stigende gratismodell og det blir jo litt epler og appelsiner.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
(Kilde: TNS-Gallup)
Jeg regner med at søndagsutgaven forsvinner snart – og at vi nok i 2010-2011 vil se at Dagbladet vil forsøke med nye fremstøt på nettet. Det er fullt mulig – men det må kunne konkurrere fritt med papirutgaven og på helt egne vilkår. Og det for Dagbladet å høste lønnsomhet videre i en nedadgående spiral kan bli meget vanskelig og demotiverende også for de ansatte som jobber i et synkende produkt. Tiden er nok inne til en mer radikal omlegging – færre dager i uken – konsentrasjon om å levere reell merverdi på færre dager, vesentlig bedre på nett, kanskje først på leseplate - og med en mye mer differensiert profil i markedet. Det siste kan nok bli vanskelig fordi Dagbladets merkevare ikke på langt nær er så sterkt som tidligere.
Det å lede Dagbladet fremover krever to former for ledelse: En innovativ utvikling med sterk merkeprofil – med evne til å skape et unikt nettprodukt – og en ledelse som kan avvikle. Jeg er tvilende til om man finner en person som dekker begge. Og begge ledertyper må være tykkhudede og kunne forstå en kompleks bedriftskultur. Det finnes sikkert noen der ute, men om det er attraktivt i dagens arbeidsmarked er jo en annen sak.
Noe må gjøres - med omtrent nåværende nedadgående papiravis-hastighet er det jevnt slutt for Dagbladet på papir i 2015-2016. Synd.
Erik Wilberg, medieforsker og førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI
søndag, oktober 18, 2009
Yndlingsdommedagsprofet
Nå har jeg blitt det også - i en blogg som ble opprettet under Redaktørforeningens høstmøte på Gardermoen den 13.10.2009. Jeg holdt et innlegg om fremtid og forandring for avisbransjen. Det var mentometeravstemning også. Før mitt innlegg var det 20% som mente at de ville være mer optimistisk mht fremtiden etter mitt foredrag. Etter foredraget hadde det steget til 80%. Det er jeg veldig fornøyd med. Essensen i mitt innlegg er at fremtiden er uavhengig av plattform og at det er viktig med å få til et ENGASJEMENT. Det betyr at man både må jobbe med innhold, kvalitet, service og merkevareoppfatningen. Relevans er et annet stikkord. Om du ikke opplever at det du leser eller ser er relevant så bryr du deg jo ikke noe om det.
torsdag, juni 11, 2009
Leseplater etc
Jeg var på MBL/IFRAs Trend Dag i Trondheim i går, og hørte på diverse innlegg og kommentarer om fremtidens leseplater. Det fungerer som vi alle vet utmerket på bøker, og Amazon har etter sigende suksess med Kindle også på aviser. Det er så mange fordeler med elektroniske leseplater at dersom man tenker seg noen teknologiske fremskritt til på denne sektoren, og en vesentlig lavere pris - så kan man ha en utmerket løsning. Men - så var det det med forretningsmodellen da.
fredag, juni 05, 2009
Utdatert eierskapslov
Følgende innlegg ble skrevet som en debattartikkel basert på en reportasje i Dagens Næringsliv den 2. juni. Jeg skrev innlegget samme dag og fikk det publisert dagen etter. Håper at det gir noen tanker rundt denne viktige problematikken.
KRONIKK: Erik Wilberg om mediekrisen
Dagens Næringsliv (DN) har 2. juni en reportasje om Schibsteds maktposisjon i norske medier, og konsekvenser for dem ved nedsalget i Polaris Media. Schibsted må kvitte seg med aksjer som «ingen vil ha». Dermed risikerer man at Media Norge-fusjonen ikke kan gjennomføres, og det gjøres finansielle kunstgrep for å forsøke å redde situasjonen.
Millimeterbetraktningen om at ingen aktør kan eie mer enn en tredjedel av opplaget, er i ferd med å forsterke krisen i mediene.
Opplag som begrep har forlengst overskredet holdbarhetsdatoen - iallfall hva gjelder reell innflytelse.
De store må spare
I dag har vi tre store aktører som alle er i større eller mindre vanskeligheter: Schibsted må spare - det samme må Edda Media og A-pressen. En fjerde aktør - Berner Gruppen (Dagbladet) - burde også kunne ta en rolle, men det spørs om konsernet makter det i den nåværende situasjonen.
Det fører til - og må føre til - at det blir færre aviser og at sammenslutninger i regioner og mellom titler blir enda sterkere og tydeligere. Det er, slik medie-bildet har utviklet seg, helt nødvendig - og kommer til å forandre norsk presse totalt.
Dagens medievirkelighet krever en helt annen fleksibilitet enn tidligere. Og at mangfold skal bli enfold, tror jeg ikke. Såpass tro har jeg på profesjonaliteten.
Uansett hvem som eier mediene, tror jeg at den tradisjon som ligger i redaktørinstituttet, er sterk nok til å unngå at vi får en mediemonopolisering i Norge.
Ingen oppegående redaktør i Norge vil la seg påvirke til å skrive noe annet enn egen overbevisning i norske aviser. En redaktør skal stå fritt til å utfordre og granske maktapparatet, og jeg mener at vi i Norge har en bra historie på dette.
Eiernes makt
Den makten eierne kan utøve, er å si opp redaktøren. Og gjør eierne feil - så straffes de i markedet. Så om Schibsted eier 33 eller 40 prosent av det nasjonale avisopplaget, spiller ingen som helst rolle.
Det er viktig for Norge at vi har et fungerende nasjonalt eierskap hvor kvaliteten er sikret. Og da må de nasjonale eiere få anledning til å utvikle sine posisjoner. Da må ikke en satt grense hindre en utvikling som nå er så gjennomgripende at den ligger langt foran intensjonene i eierskapsloven.
Utdatert eierskapslov
Loven ble vedtatt i 1999, i en medievirkelighet som så helt annerledes ut, og den hadde sin hensikt i å regulere eierskap i meningsbærende medier for å forhindre dominans. Vi risikerer nå at en utdatert eierskapslov medfører at de tradisjonelle mediene forvitrer raskere, og at profesjonaliteten og mulighetene til utvikling undergraves.
For nå er situasjonen den at ingen kan regulere mediene lenger. Med internett er både forretningsmodellen i de tradisjonelle mediene blitt radikalt forandret, og tilgangen til meninger og meningsbærende medier er i overflod, og bare et tastetrykk unna.
Konsumenten styrer mediene
Det tar ikke lang tid å skaffe seg en pressgruppe via Facebook. Det er konsumenten som i dag styrer mediene gjennom valg og fravalg, og ikke eierne. Det som ikke holder mål, dør hen.
Om man ser litt i Norsk Mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå, ser man at det i 1999 var 18 prosent av den norske befolkning som brukte internett, mens avislesningen lå på 81 prosent.
I 2008 var situasjonen at 71 prosent av befolkningen brukte internett og 68 prosent leste aviser. Det blir da ganske meningsløst strengt å håndheve en lovgivning som baserer seg på forutsetninger som til de grader er forandret.
Da er det bedre å hjelpe de mediehusene vi har til å forvalte sitt samfunnsansvar på best mulig måte. Og da er ikke-regulering langt bedre enn regulering på et begrep - opplaget - som bare har perifer betydning.
Opphev eller - i det minste - øk grensen for eierskap opp mot 40 prosent. Slik jeg vurderer det, får det ingen store negative konsekvenser. Og norsk medie-politikk og regler for eierut-øvelse må oppdateres snarest.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 3. juni 2009 med tittelen "Utdatert eierskapslov".
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no
KRONIKK: Erik Wilberg om mediekrisen
Dagens Næringsliv (DN) har 2. juni en reportasje om Schibsteds maktposisjon i norske medier, og konsekvenser for dem ved nedsalget i Polaris Media. Schibsted må kvitte seg med aksjer som «ingen vil ha». Dermed risikerer man at Media Norge-fusjonen ikke kan gjennomføres, og det gjøres finansielle kunstgrep for å forsøke å redde situasjonen.
Millimeterbetraktningen om at ingen aktør kan eie mer enn en tredjedel av opplaget, er i ferd med å forsterke krisen i mediene.
Opplag som begrep har forlengst overskredet holdbarhetsdatoen - iallfall hva gjelder reell innflytelse.
De store må spare
I dag har vi tre store aktører som alle er i større eller mindre vanskeligheter: Schibsted må spare - det samme må Edda Media og A-pressen. En fjerde aktør - Berner Gruppen (Dagbladet) - burde også kunne ta en rolle, men det spørs om konsernet makter det i den nåværende situasjonen.
Det fører til - og må føre til - at det blir færre aviser og at sammenslutninger i regioner og mellom titler blir enda sterkere og tydeligere. Det er, slik medie-bildet har utviklet seg, helt nødvendig - og kommer til å forandre norsk presse totalt.
Dagens medievirkelighet krever en helt annen fleksibilitet enn tidligere. Og at mangfold skal bli enfold, tror jeg ikke. Såpass tro har jeg på profesjonaliteten.
Uansett hvem som eier mediene, tror jeg at den tradisjon som ligger i redaktørinstituttet, er sterk nok til å unngå at vi får en mediemonopolisering i Norge.
Ingen oppegående redaktør i Norge vil la seg påvirke til å skrive noe annet enn egen overbevisning i norske aviser. En redaktør skal stå fritt til å utfordre og granske maktapparatet, og jeg mener at vi i Norge har en bra historie på dette.
Eiernes makt
Den makten eierne kan utøve, er å si opp redaktøren. Og gjør eierne feil - så straffes de i markedet. Så om Schibsted eier 33 eller 40 prosent av det nasjonale avisopplaget, spiller ingen som helst rolle.
Det er viktig for Norge at vi har et fungerende nasjonalt eierskap hvor kvaliteten er sikret. Og da må de nasjonale eiere få anledning til å utvikle sine posisjoner. Da må ikke en satt grense hindre en utvikling som nå er så gjennomgripende at den ligger langt foran intensjonene i eierskapsloven.
Utdatert eierskapslov
Loven ble vedtatt i 1999, i en medievirkelighet som så helt annerledes ut, og den hadde sin hensikt i å regulere eierskap i meningsbærende medier for å forhindre dominans. Vi risikerer nå at en utdatert eierskapslov medfører at de tradisjonelle mediene forvitrer raskere, og at profesjonaliteten og mulighetene til utvikling undergraves.
For nå er situasjonen den at ingen kan regulere mediene lenger. Med internett er både forretningsmodellen i de tradisjonelle mediene blitt radikalt forandret, og tilgangen til meninger og meningsbærende medier er i overflod, og bare et tastetrykk unna.
Konsumenten styrer mediene
Det tar ikke lang tid å skaffe seg en pressgruppe via Facebook. Det er konsumenten som i dag styrer mediene gjennom valg og fravalg, og ikke eierne. Det som ikke holder mål, dør hen.
Om man ser litt i Norsk Mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå, ser man at det i 1999 var 18 prosent av den norske befolkning som brukte internett, mens avislesningen lå på 81 prosent.
I 2008 var situasjonen at 71 prosent av befolkningen brukte internett og 68 prosent leste aviser. Det blir da ganske meningsløst strengt å håndheve en lovgivning som baserer seg på forutsetninger som til de grader er forandret.
Da er det bedre å hjelpe de mediehusene vi har til å forvalte sitt samfunnsansvar på best mulig måte. Og da er ikke-regulering langt bedre enn regulering på et begrep - opplaget - som bare har perifer betydning.
Opphev eller - i det minste - øk grensen for eierskap opp mot 40 prosent. Slik jeg vurderer det, får det ingen store negative konsekvenser. Og norsk medie-politikk og regler for eierut-øvelse må oppdateres snarest.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 3. juni 2009 med tittelen "Utdatert eierskapslov".
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no
lørdag, mai 30, 2009
Kindle 2
Etter å ha lest min første roman på Kindle på så varierte steder som en Airbus 330, i sengen og i hengekøya må jeg bare konstatere at det fungerer meget bra. For helt vanlige bøker er Amazon Kindle en meget effektiv måte å lese på, og det aner meg at den nye dx og senere modeller vil ha mange fordeler og utvikles. Jeg har lenge hevdet at leseplater er noe som er kommet for å bli, og jeg tror mer og mer på det. For klassisk avislesning er det nok ikke tilstrekkelig utviklet, men for ren tekst - lærebøker osv er dette noe som holder vann.
Venter bare på at det skal komme en variant i farger, som er billigere og som støtter ulike andre funksjoner også. Ryktene går på at Apple skal lansere noe. De har jo forandret verden tidligere.
mandag, mai 04, 2009
Det går opp for en stakkar
..at det ikke blir lett for avisene framover. I serien av elendighet kan jeg konstatere at jeg gleder meg over å kunne lese min avis som før ved frokostbordet, men selv jeg som lever midt i bransjen, ser at ved en håndsopprekning blant et femtitalls studenter på BI er det bare en-1 som leste VG på papir og ca 40 som leste vg.no. Og så VG som er landets største avis og som har en meget sterk merkevare.
onsdag, april 29, 2009
Mye på få dager
Drammens Tidende varsler nedleggelse av søndagsutgaven fra 7. juni. Redaktøren og direktøren i Halden Arbeiderblad er blitt sagt opp, og Mecom har styremøte den 30. april - nå hender det mye på en gang, og medielandskapet er i ferd med å bli redefinert.
tirsdag, april 28, 2009
Søndagsavisene
Så legger også DT ned sin søndagsavis. Ikke uventet og det blir nok fler aviser av de gjenværende som kommer. Jeg slås stadig av hvor kraftig denne omstillingen kommer til å bli, og samtidig hvor spennende utviklingen er.
søndag, mars 29, 2009
Utfordringer for avisene i 2009
Vi er inne i en tid med store omskiftninger og en nylig gjennomført undersøkelse blant norske aviser viser nå at finanskrisen har dyttet på en nedgang i reklamemarkedet som er ganske så dramatisk.
75% av de 43 som har svart på denne undersøkelsen er lokalaviser. 12% er regionale aviser. De fleste markante aviser i Norge har svart på undersøkelsen og den gir nok derfor et rimelig bra bilde av situasjonen for tiden.
Over 50% av de avisene som har svart oppgir at de har en nedgang i annonseomsetningen på avis på over 10%. Det er et spørsmål om vi ikke her har bommet litt på skalaen og burde hatt med et trinn til på nærmere 20%.
Når det gjelder internett ser vi at tendensen er mye mer stabil, med omtrent like mye pluss som minus. Og når det gjelder innstikk ser vi også at stabiliteten er høy, men med en tendens til negative tall, men ikke spesielt dramatisk.
Andel internettomsetning av totalen oppgis i gjennomsnitt til 8% - og med en medianverdi (midtverdi) på 6%. Dette er en sterk økning fra tidligere målinger som har vist rundt 5%. Små tall men resultatene begynner å vise seg. For de 15 avisene med høyest andel er gjennomsnittet 14%. Det er vekst i antall besøkende på nettet fremdeles. 40% og vel så det har vekstrater på over 10% på nettbesøk pr uke. Og denne trenden holder ganske bra. Vi ser at det er nesten ingen med tilbakegang på nettbesøk.
Situasjonen er dramatisk og den har kommet fort. Det presser på med omstillingarbeid i alle aviser, noe vi har kunnet lese om i nyhetene hver uke. Vi ser ikke bort fra at fusjoner, samarbeid og nedleggelser blir fortsatte konsekvenser av denne utviklingen.
mandag, januar 19, 2009
Ledelse i trange tider
Ledelse i trange tider
12.01 I trange tider er det rike muligheter for vekst - det gjelder å ha et system som kan fange det opp. Og det har gode ledere, skriver BI-forsker Erik Wilberg.
Ledelse i krisetider:
Om man skulle sette typer på det, så kunne man si at det er forskjell på medgangsledere og motgangsledere.
Nå tror jeg ikke at det er så stor forskjell egentlig - det er bare at vi må vektlegge litt annerledes i de trange tidene. De samme egenskapene som man leder etter i gode tider, må man benytte i trange tider. Og øverst troner troverdighet.
En leder uten tillit fra sine medarbeidere har ikke en sjanse. Riktig nok kan gode tider kamuflere tillitskriser en viss tid - men ikke på lang sikt. Skal man følge en leder i tykt og tynt, må man ha tillit og troverdighet.
Lederutfordringen
En svensk leder jeg kjenner godt, fikk all verdens utfordring da han kom som en erfaren, men ny leder til en bedrift som bar tydelige preg av organisatorisk oppløsning.
Økonomi og marked var elendig etter år med nedskjæringer og feil strategisk fokus. Ledere var i konflikt med hverandre, og de interne maktkamper var energikrevende. En undersøkelse hos de ansatte ga ledelsen en troverdighetsscore på 1,6 på en skala fra en til fem. Hva gjorde så denne lederen?
Han samlet en ledergruppe rundt seg som ville være med på forandringen, og som hadde makt til gjennomføring. Det betød også at noen ledere måtte slutte.
Han gjorde en grundig analyse av markedsutsikter og økonomi og definerte raskt forbedringsområder. Han la en strategi med et perspektiv på 3 år og laget en enkel scenario for hvordan denne fremtiden skulle se ut - og så kom han til det viktigste:
En kommunikasjon som sakte, men sikkert skapte troverdighet for de forandringer, også ubehagelige, som kom.
Resultatene
Han holdt seg til planen i store trekk, sørget for at alle ansatte fikk være med på et forbedringsprogram, og realiserte mange av de ideene som kom fram. Og med beslutningsstyrke og utholdenhet klarte han i løpet av kort tid å vende bedriften til å få en ledelsesscore på 4,2 på den samme skala fra en til fem.
Supermann?
Slett ikke - bare en leder som evnet å se ting i sammenheng og som hadde muligheter til å få tingene gjort på en måte som skapte troverdighet.
Videre på listen over nødvendige lederegenskaper kan man nevne framtidstenkende, inspirerende, kompetent og rettferdig.
Har man dette på plass så har man også muligheter i de dårlige tidene.
De beste lederne er "hel ved"
Jeg har i mange år arbeidet som konsulent, og det som har slått meg, er at de beste lederne er de som oppfattes som "hel ved". De kjenner seg selv godt og sine muligheter og begrensninger, og kaller på medarbeidernes kompetanse hele tiden.
Og så er det utadvendte og mulighetsorienterte. Og sist men ikke minst - så tar de beslutninger og ser til at de blir gjennomført.
Det er grunn til å vektlegge det siste: Gjennomføringsevnen kan det iblant skorte sterkt på. Man kan ikke planlegge seg ut av en krise - det er gjennomføringen som er den kritiske faktor, og som ofte glemmes opp i alle PowerPoint-slides og presentasjoner. Men hva med planleggingen når alt er kaos og ingen av ens spådommer har slått til?
Trendskifte
I gamle dager var det slik at man kunne planlegge stort sett ved å forlenge kurvene fra fortiden. Slik er det ikke lenger. Det inntrer brudd i kurvene som noen ganger er veldig overraskende (som for eksempel nedgangen i reiser etter terrorangrepene 11. september 2001)
Andre ganger er trendene mye tydeligere som for eksempel utviklingen i salg av filmbaserte kameraer når de digitale kameraene kom. Bruddteknologier, som blant annet internett skaper problemer for dem som biter seg fast i bordkanten, mens det skapes enorme muligheter for dem som ser ut over nesetippen.
Moderne strategiplanlegging sier at man skal ha en systematisk omverdensanalyse, for deretter å danne seg et bilde av hvilke muligheter man har.
Gjennom å satse på det som man er unik på, kan man skaffe seg et forsprang i forhold til konkurrentene. Og det er i konsekvensen av denne grundige analysen at mulighetene som regel dukker opp i form av urealiserte idéer, ny teknologi, nye markeder.
Løsningen kan være snublende nær
Noen ganger ligger løsningene snublende nær. Gode ledere evner å ta vare på gode idéer som utvikles i organisasjonen. Dårlige ledere tror at man har alle de gode ideene selv, og filtrerer bort det som ikke passer i "verdensbildet"
Gjennom utallige strategiprosjekter har jeg sett hvordan bare det å analysere systematisk gir resultater. Det skal så lite til egentlig - men det kan ikke gjøres som et årlig skippertak.
Systematikk medfører kontinuerlig arbeid og avlesning av "radarbildet" fra omgivelsene. Så med en god analyse, klare idéer for utvikling og ledelse med gjennomføringskraft så kan man løfte virksomheten videre.
I dag er det å skaffe seg data intet problem - men det å gjøre brukbar informasjon ut av det kan være vanskelig nok. Når man leser om bedriftsledere som sier at: Ordreinngangen er ikke bra for tiden - så oser det av gammeldags tenkning.
I trange tider er det rike muligheter for vekst - det gjelder å ha et system som kan fange det opp. Og det har gode ledere.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg meninger i Drammens Tidende 11. januar 2009.
12.01 I trange tider er det rike muligheter for vekst - det gjelder å ha et system som kan fange det opp. Og det har gode ledere, skriver BI-forsker Erik Wilberg.
Ledelse i krisetider:
Om man skulle sette typer på det, så kunne man si at det er forskjell på medgangsledere og motgangsledere.
Nå tror jeg ikke at det er så stor forskjell egentlig - det er bare at vi må vektlegge litt annerledes i de trange tidene. De samme egenskapene som man leder etter i gode tider, må man benytte i trange tider. Og øverst troner troverdighet.
En leder uten tillit fra sine medarbeidere har ikke en sjanse. Riktig nok kan gode tider kamuflere tillitskriser en viss tid - men ikke på lang sikt. Skal man følge en leder i tykt og tynt, må man ha tillit og troverdighet.
Lederutfordringen
En svensk leder jeg kjenner godt, fikk all verdens utfordring da han kom som en erfaren, men ny leder til en bedrift som bar tydelige preg av organisatorisk oppløsning.
Økonomi og marked var elendig etter år med nedskjæringer og feil strategisk fokus. Ledere var i konflikt med hverandre, og de interne maktkamper var energikrevende. En undersøkelse hos de ansatte ga ledelsen en troverdighetsscore på 1,6 på en skala fra en til fem. Hva gjorde så denne lederen?
Han samlet en ledergruppe rundt seg som ville være med på forandringen, og som hadde makt til gjennomføring. Det betød også at noen ledere måtte slutte.
Han gjorde en grundig analyse av markedsutsikter og økonomi og definerte raskt forbedringsområder. Han la en strategi med et perspektiv på 3 år og laget en enkel scenario for hvordan denne fremtiden skulle se ut - og så kom han til det viktigste:
En kommunikasjon som sakte, men sikkert skapte troverdighet for de forandringer, også ubehagelige, som kom.
Resultatene
Han holdt seg til planen i store trekk, sørget for at alle ansatte fikk være med på et forbedringsprogram, og realiserte mange av de ideene som kom fram. Og med beslutningsstyrke og utholdenhet klarte han i løpet av kort tid å vende bedriften til å få en ledelsesscore på 4,2 på den samme skala fra en til fem.
Supermann?
Slett ikke - bare en leder som evnet å se ting i sammenheng og som hadde muligheter til å få tingene gjort på en måte som skapte troverdighet.
Videre på listen over nødvendige lederegenskaper kan man nevne framtidstenkende, inspirerende, kompetent og rettferdig.
Har man dette på plass så har man også muligheter i de dårlige tidene.
De beste lederne er "hel ved"
Jeg har i mange år arbeidet som konsulent, og det som har slått meg, er at de beste lederne er de som oppfattes som "hel ved". De kjenner seg selv godt og sine muligheter og begrensninger, og kaller på medarbeidernes kompetanse hele tiden.
Og så er det utadvendte og mulighetsorienterte. Og sist men ikke minst - så tar de beslutninger og ser til at de blir gjennomført.
Det er grunn til å vektlegge det siste: Gjennomføringsevnen kan det iblant skorte sterkt på. Man kan ikke planlegge seg ut av en krise - det er gjennomføringen som er den kritiske faktor, og som ofte glemmes opp i alle PowerPoint-slides og presentasjoner. Men hva med planleggingen når alt er kaos og ingen av ens spådommer har slått til?
Trendskifte
I gamle dager var det slik at man kunne planlegge stort sett ved å forlenge kurvene fra fortiden. Slik er det ikke lenger. Det inntrer brudd i kurvene som noen ganger er veldig overraskende (som for eksempel nedgangen i reiser etter terrorangrepene 11. september 2001)
Andre ganger er trendene mye tydeligere som for eksempel utviklingen i salg av filmbaserte kameraer når de digitale kameraene kom. Bruddteknologier, som blant annet internett skaper problemer for dem som biter seg fast i bordkanten, mens det skapes enorme muligheter for dem som ser ut over nesetippen.
Moderne strategiplanlegging sier at man skal ha en systematisk omverdensanalyse, for deretter å danne seg et bilde av hvilke muligheter man har.
Gjennom å satse på det som man er unik på, kan man skaffe seg et forsprang i forhold til konkurrentene. Og det er i konsekvensen av denne grundige analysen at mulighetene som regel dukker opp i form av urealiserte idéer, ny teknologi, nye markeder.
Løsningen kan være snublende nær
Noen ganger ligger løsningene snublende nær. Gode ledere evner å ta vare på gode idéer som utvikles i organisasjonen. Dårlige ledere tror at man har alle de gode ideene selv, og filtrerer bort det som ikke passer i "verdensbildet"
Gjennom utallige strategiprosjekter har jeg sett hvordan bare det å analysere systematisk gir resultater. Det skal så lite til egentlig - men det kan ikke gjøres som et årlig skippertak.
Systematikk medfører kontinuerlig arbeid og avlesning av "radarbildet" fra omgivelsene. Så med en god analyse, klare idéer for utvikling og ledelse med gjennomføringskraft så kan man løfte virksomheten videre.
I dag er det å skaffe seg data intet problem - men det å gjøre brukbar informasjon ut av det kan være vanskelig nok. Når man leser om bedriftsledere som sier at: Ordreinngangen er ikke bra for tiden - så oser det av gammeldags tenkning.
I trange tider er det rike muligheter for vekst - det gjelder å ha et system som kan fange det opp. Og det har gode ledere.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg meninger i Drammens Tidende 11. januar 2009.
fredag, oktober 17, 2008
Seminartretthet
Det er ikke lett å holde seg våken når presentatører står og leser fra et manuskript. På WAN konferansen (Readership) i Amsterdam 16-17.10.2008 er det forbausende hvor mange presentatører som må lese fra et manus. Jeg kan forstå at man må holde seg til manus - men jeg tenker meg disse menneskene som kommunikatører i egen virksomhet - om du ikke kan snakke levende uten manuskript så har du et kommunikasjonsproblem. Som min gamle lærer i presentasjonsteknikk David Ellis Jones sa det så treffende: Bring the words with you.
Det er viktig å kunne presentere sitt materiale på en overbevisende måte. Det er min erfaring fra å lytte på denne konferansen at vi har en vei å gå
Det er viktig å kunne presentere sitt materiale på en overbevisende måte. Det er min erfaring fra å lytte på denne konferansen at vi har en vei å gå
torsdag, oktober 09, 2008
Medieundersøkelse for BI-studenter
Her er linken til min undersøkelse som avsluttes ca 15. november.
http://www.surveymonkey.com/s.aspx?sm=EMY02WjF6pPUt1DwqopmoQ_3d_3d
http://www.surveymonkey.com/s.aspx?sm=EMY02WjF6pPUt1DwqopmoQ_3d_3d
lørdag, august 09, 2008
Handelshøyskolen BI - Drammen
Fra 1.8.2008 er jeg blitt førsteamanuensis på 50%-basis på Handelshøyskolen BI. Det er på mange måter avslutningen på en plan jeg påbegynte allerede tidlig på 90-tallet ved at jeg bestemte meg for å ta en doktorgrad (fullført 2003). Jeg har alltid vært interessert i undervisning og gleder meg til å fortsette og utvikle min undervisning - først og fremst i strategi - og også i ledelse.
BI i Drammen har nå fått tre faglig ansatte - og alle tre er i senior alder - erfarne ringrever - som fremdeles har massevis av energi og mye å gi til studenter. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer stimulerende enn å få arbeide med unge mennesker i utvikling. Det er et privilegium.
BI i Drammen har nå fått tre faglig ansatte - og alle tre er i senior alder - erfarne ringrever - som fremdeles har massevis av energi og mye å gi til studenter. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer stimulerende enn å få arbeide med unge mennesker i utvikling. Det er et privilegium.
Abonner på:
Innlegg (Atom)