Kunstig intelligens blir en utfordring for pedagogikken

Vi lever virkelig i en ny verden når det gjelder undervisning og læring.  Etter sjokket med pandemien som gjorde at vi måtte kaste oss rundt til Zoom og fjernundervisning over natten, trakk vi et lettelsens sukk i fjor høst da vi kunne vende tilbake til den normale undervisningen med forelesninger og oppgaveløsninger.   Men så kom ChatGPT og vi har fått en utfordring som kanskje er større enn noen av oss aner.   Jeg har i mange år hevdet at forelesningen som sådan er død – men nekter å legge seg ned.  Vi er kanskje late som eller har ikke kompetanse nok til å tenke i nye baner, fordi det også rokker ved en undervisningsmodell som er velprøvd og gjennomarbeidet. Men vi ser noen nye virkninger.  Jeg har kolleger som i noen fag nesten ikke har studenter i forelesningen, mens andre kolleger har «stinn brakke» med ganske tradisjonell klasseromsundervisning.  Særlig i kvantitative fag med modeller og mye oppgaveløsning har denne modellen fremdeles noe for seg.   Men i «pratefag» er det annerledes.  Og studentene velger andre måter å tilegne seg kunnskaper på, delvis utenfor vår kontroll.   Før pandemien hadde jeg jevnlig ca 150 til 200 studenter i mitt strategikurs.   Høsten 2022 hadde jeg aldri mer enn 50.   Studentene prioriterte annerledes.

Jeg snakket med en gruppe studenter i går om hvordan de lærer best, og svaret var gjennom gruppearbeid og oppgaveløsning og med noe faglig input.  Og mye veiledning.  Så den rene fagterpingen kan man gjøre på mange vis, og jeg hører at læreboksalget går ned også.  Da er det Youtube og nettsøk som gjelder.  Og nå med ChatGPT kan man også få  oppsummeringer, og begrepsforklaringer. Men så må man være ekstremt kildekritisk.  Jeg ser at ChatGPT ennå ikke kan forklare pensumdetaljer i mitt fag – men det kommer nok.  

Jeg var tidlig ute med bruk av video i undervisningen – og mine mange videoer har hatt mer enn 150000 visninger siden 2015.   Så de har vært nyttige som støtteverktøy.   Selv har jeg en tro på en kombinasjon av korte faglige inputs spekket med eksempler og så deretter prosjektarbeid i grupper med veiledning. 

Men det er klart at undervisningen må retenkes og kurser og kursplaner må tilpasses en ny tid.  Her er noen videre tanker om dette:

1. Bruk av digitale læringsplattformer: Universiteter kan adoptere digitale læringsplattformer som gir studentene mulighet til å lære og samhandle online. Dette gir fleksibilitet og mulighet for fjernundervisning, som kan komplementere tradisjonelle klasseromssesjoner. Dette har vi jo gjort i større grad etter pandemien. Jeg er selv veldig glad i bruken av Mentimeter (mentimeter.com) som digitalt samarbeidsverktøy.

 

2. Bruk av kunstig intelligens som støtteverktøy: Universiteter kan integrere kunstig intelligensbaserte verktøy i undervisningsprosessen. Disse verktøyene kan hjelpe med å analysere studenters ytelse, identifisere svakheter eller kunnskapshull og tilby tilpassede ressurser og øvelser for å forbedre læringseffektiviteten. Men vi må finne gode måter å gjøre dette på – fusk og fanteri kan jo bli en del av hverdagen. Men at dette kommer er helt sikkert.

 

3. Fokus på kompetanser fremfor kunnskap: Med fremveksten av kunstig intelligens er det viktig å legge økt vekt på utvikling av kompetanser som kritisk tenkning, kreativitet, problemløsning og samarbeidsevne. Undervisningen kan tilpasses for å fremme disse ferdighetene gjennom prosjektbaserte oppgaver, gruppearbeid og praktisk anvendelse av kunnskap. Det er ingen tvil om at vi må fjerne oss fra klassiske lærebøker i enkelte fag og basere oss mer på artikler og realtidseksempler.   Dette er krevende når man egentlig ønsker et fast pensum.

 

4. Eksperimentering med andre undervisningsmetoder: Universiteter kan utforske alternative undervisningsmetoder som flipped classroom, der studentene får tilgang til læringsmateriell på forhånd og bruker klassetiden til diskusjon og praktisk applikasjon. Dette kan gi mer fleksibilitet og øke studentengasjementet. Dette egner seg i noen fag, men ofte er det slik at vi har begrensninger på rom og fasiliteter for å gjennomføre dette for store grupper.

 

5. Kontinuerlig oppdatering av pensum: Med rask utvikling av teknologi og kunnskap er det viktig å jevnlig oppdatere pensum for å inkludere de nyeste og mest relevante emnene. Integrering av kunstig intelligens og dens anvendelser i ulike fagområder bør også vurderes. Her kommer i større grad artikler inn i bildet.  Men i fag som matematikk og statistikk er det kanskje ikke så mye annerledes man kan gjøre annet enn å utarbeide mer praktiske eksempler.

 

6. Støtte for livslang læring: Universiteter kan tilpasse seg den økende etterspørselen etter kontinuerlig læring ved å tilby fleksible og tilpassede opplæringstilbud for alle aldre. Dette kan inkludere kurs og sertifiseringer relatert til kunstig intelligens og andre fremvoksende teknologier. Men aller først må vi lære oss dette selv – og det er da mye «avlæring» som må finne sted.

 

7. Integrering av virtuell og utvidet virkelighet (VR og AR): Universiteter kan utforske bruken av virtuell og utvidet virkelighet for å skape en mer engasjerende og interaktiv læringsopplevelse. Dette kan gi studentene mulighet til å utforske komplekse emner og simulere virkelige scenarier. Igjen en krevende øvelse iallfall for noen fag og store studentklasser.

 

8. Styrking av digitale ferdigheter: Med økt bruk av teknologi er det viktig å sikre at studentene har nødvendige digitale ferdigheter. Universitetene kan tilby kurs og opplæring i digitale verktøy og teknologier, inkludert kunstig intelligens, dataanalyse og programmering. Vi gjør dette allerede i dag i stort monn, og det er viktig å være proaktiv her slik at man ikke mister initiativet.  Mange studenter er allerede ganske digitale, men for etterutdanningssektoren med mer voksne studenter er dette en utfordring.

 

9. Fleksible utdanningsmodeller: Universiteter kan vurdere å tilby mer fleksible utdanningsmodeller som modularisering eller mikrogradprogrammer. Dette gjør det mulig for studenter å velge spesifikke fagmoduler eller kortere program som er tilrettelagt for deres individuelle behov og interesseområder. Vi så under pandemien at det ble populært med kortere kursmoduler, og dette er absolutt noe som vil komme mer og mer.  Men så skal man jo også får kurspoeng – og det kan være krevende å tilrettelegge for det.

 

10. Økt samarbeid med industrien: Universiteter kan styrke samarbeidet med næringslivet for å sikre at undervisningen er i tråd med industribehov og trender. Dette kan inkludere gjesteforelesninger, praksisplasser, prosjektsamarbeid og mentorordninger. Jeg har tror på et større samarbeid med næringslivet på alle fronter, men jeg har selv opplevd at selv om idéen er god så er det ofte verre med gjennomføringen.

 

11. Etisk bevissthet og kunstig intelligens: Universiteter bør integrere undervisning om etiske spørsmål knyttet til kunstig intelligens, for eksempel personvern, bias og ansvarlig bruk. Dette vil bidra til å utdanne studenter med en helhetlig forståelse av kunstig intelligens og dens implikasjoner. Her har vi en virkelig stor utfordring fordi tingene endrer seg så raskt.  Jeg har hørt historier om at en ren ChatGPT besvarelse kan gi en C, men at mer avanserte som versjon 4.0  faktisk kan gi en A.

 

12. Aktiv læring og problembasert læring: Universiteter kan fremme aktiv læring ved å oppmuntre til praktisk anvendelse av kunnskap gjennom prosjekter, casestudier og samarbeid mellom studenter. Dette gir studentene mulighet til å utvikle ferdigheter gjennom praktisk erfaring og problemløsning.

Det har skjedd en gradvis teoretisering på handelshøyskoler, men vi skal ikke glemme at studentene skal ut i en praktisk virkelighet. Og da må de ha fått bryne seg på virkeligheten.  

Tilpasning av undervisning etter pandemien og fremveksten av kunstig intelligens krever en helhetlig og kontinuerlig tilnærming. Det er viktig å involvere studenter, ansatte, forskere og bransjeeksperter i prosessen for å sikre at tilpasningene er relevante og effektive.

 

ENDNOTE:  Deler av denne bloggen er skrevet med ChatGPT3.5 – så kan du jo selv se om du kan identifisere de elementene som jeg fikk «gratis».

 (Illustrasjonen er skapt ved Dall-E)

 

  

Betaling for nyheter er ikke lett

I GAMLE DAGER  - det vil si på begynnelsen av 1990-tallet var alt veldig enkelt.  Vi hadde NRK og så abonnerte vi på en eller flere aviser - og det var det vi hadde.   Alle hadde samme referanse og både NRK og lokalavisene var "leirbålet" for den felles samtalen.   Men så har medierevolusjonen endret på alt.  Noen har lykkes godt - og her må jeg fremheve Schibsted som har ligget i front hele tiden.  VG er jo Norges største medium på godt og vondt.  Og vi har fått input av nyheter og alt mulig annet via sosiale medier som gjør at man kan holde seg ganske så godt orientert uten å abonnere i det hele tatt. 

 Og det ser vi også i undersøkelsene som er gjennomført.  Se bare her:

Undersøkelsen fra Nordiske Mediedager og Respons Analyse viser at det er ok å dele konto på nyhetsmedier med andre.  Samlet sett er det 51% som synes dette er ok, men for de yngste er tallet hele 81%.   Litt bedre er det for de i alderen 25-34 år. Kanskje har dette også noe med dyrtid og sparing å gjøre, men tendensen har vært der lenge. 

Så selv om man betaler også for strømmetjenester gjelder synet på deling også her:

Og det nytter heller ikke å be for sin syke mor ved å appellere til sympati for norsk mediebransje.

Her er det jevn enighet om at mediene får klare seg med den støtten  som de har i pressestøtte og momsfritak. 

Samtidig er holdningen den at ingen skal gå glipp av vesentlig informasjon fordi man ikke abonnerer på avis.  Det kan vel leses som at NRK er viktig kilde for oss alle tross alt.

Og det er heller ikke noe særlig drag i det å kjøpe enkeltartikler bak en betalingsmur - som forøvrig er et fryktelig ord i denne sammenheng.  

Over hele fjøla er det ingen stor kjøpstilbøyelighet her.

Og i det store bildet kan det se ut som ganske mange kan klare seg med det man får over skatteseddelen - NRK.  Men bildet viser også at dette ikke er nok.

Det er noen behov som ikke er dekket, og det er her lokal og nisjeavisene kan spille en rolle.  

Det finnes en åpning for å kunne ta betalt for nyheter og annet for å få andre vinklinger som vist her:

Men vi ser her at kjøpstilbøyeligheten ikke er overveldende stor  - og spesielt ikke blant de yngste som har mye mer å velge på. 

Og fra en studentundersøkelse jeg gjorde høsten 2022 kan vi se hva de unge har for preferanser når det gjelder lokale nyheter.  Der spiller sosiale medier en viktig del i den samlede miksen.

Når vi ser på nettsteder brukt minst tre ganger i uken ser vi at det er NRK og VG som er de viktigste. Og hovednyhetene på begge er jo gratis.  Vi ser at forspranget ned til de øvrige er ganske stort.

Men det er vel slik at i den store miksen av utgifter for hver enkelt så står media ganske laglig til for hogg.

Vi ser at den tøffe strømvinteren gjorde sitt for sparingen, og vi ser også at både mat, ferier og media inngår i den øverste delen av spareprogrammet.    Og vi vet at et abonnement i runde svinger i dag koster ca 300 kroner for en lokalavis, men med variasjoner med og uten papir og i noen grad for bundling slik vi ser med Schibsteds aviser og +Alt som Amedia har.  Der kan man for de som orker få tilgang til 100 lokalaviser og en del annet.

I undersøkelsen fra Nordiske Mediedager og Respons Analyse ser vi at det er ganske mange som både overveier å si opp og har sagt opp abonnementer:

Og vi ser at dette er ganske spredt over hele aldersspektereret. Segmentet 25-34 år ligger høyest og de eldste lavest.  Det er vel kanskje barnefamiliene som har det trangest økonomisk sett.

Årsaken til oppsigelsene er primært økonomisk, men vi ser også at det er andre deler i miksen her:

Ved siden av å spare penger er det også value for money og tid som hovedsaklig er årsakene.   I det samlede medietrykket er man er påkoblet 24/7 er det kanskje ikke tid til å fordøye alt.  Vi vet at sosiale medier spiller en veldig stor rolle i mediebruken.  I min student undersøkelse ligger både Instagram og Snapchat helt i toppen.  Og da er det lang vei til å betale for nyheter.

Så hva er løsningen - den ligger i alle de aktiviteter som skal til for å skape en nødvendig relasjon mellom mediet og publikum.   Der må man stå for noe og stikke seg ut.  Avisa Hallingdølen er en slik avis.  De har klart å skape en relasjon mellom leser og avis over lang tid.  Og det er vel egentlig så enkelt og så vanskelig.   Merkevaren og merkevarebyggingen er det sentrale i det å få til en relasjon som det er villighet til å betale for.   Det må kjennes nødvendig og unikt.  Da kommer også pengene.  Da kommer merverdien til syne. 

Heldigvis har vi god tiltro til mediene

 I disse tider kan det være vanskelig å skille mellom falske nyheter og virkelige nyheter.  Utviklingen både innenfor teknologi og plattformer gjør at det kan manipuleres og forvrenges i det uendelige.  Da er det godt å vite at våre redaktørstyrte medier nyter god tillit i befolkningen.  Jeg har vært så heldig å få ta en titt i grunndataene for den store medieundersøkelsen som ble gjennomført i forkant av Nordiske Mediedager i Bergen i mai 2023.   Med stor takk til dem og til Respons Analyse kan jeg i noen blogginnlegg se litt nærmere på resultatene fra undersøkelsen.   Og jeg begynner med spørsmålet:

  I hvilken grad har du tiltro til nyhetsmediene generelt?

Her er et diagram som sier noe om det:

 Vi ser at det jevnt over er god tiltro til nyhetsmediene.  Analysen viser at det kun er to grupper som skiller seg ut:  Menn har noe mindre tiltro enn kvinner, og det samme gjelder aldersgruppen 35 til 44 år.  Men jevnt over får vi vel være fornøyd, selv om man kan ane skepsisen som ligger i at mer enn halvparten bare har noe tiltro til nyhetsmediene generelt.  Vi kan vel alle være enige i at det er viktigere enn noensinne med en fri og uavhengig presse.  Tenk bare på de avsløringene om habilitet som har kommet 

Om å lede aviser i motbakke

 I løpet av de siste ukene og månedene har vi fått flere utspill på at avisene må nedbemanne og spare. Så sent som 28 september presenterte Polaris ytterligere besparelser på 31 redaksjonelle stillinger, og det kom på toppen av et allerede presentert spareprogram.  Så nedbemanning, og omstilling er en del av det store bildet.

Bildet generert ved hjelp av Dall-e

Jeg kom til å tenke på en forskningsrapport jeg skrev i 2010 som het Ledelse i Motbakke.  Idéen til den kom ved å følge et antall ledere gjennom året 2009, og hvordan de håndterte finanskrisen, som den gangen slo kraftig inn - ikke minst på annonsesiden.  Jeg fulgte 10 ledere gjennom ett år og forsøkte å komme litt nærmere på hvordan de håndterte det som skjedde den gangen. I korthet var konklusjonen at det ble knallhard sparing i begynnelsen og litt lettere etterhvert - det vil si at det åpnet opp for noe mer langsiktig tenkning. Og at de ble utsatt for ulike utfordringer i det å lede mennesker. 

Jeg tok for meg denne rapporten nå, og vil kommentere litt på noen av konklusjonene.

Et annen detalj  er at av de 10 lederne dengang er det i dag bare to som er aktive i bransjen. Fire er pensjonister, tre er aktive i andre bransjer, og en er gått bort. 

Jeg gjennomførte denne undersøkelsen ved at lederne først svarte på et generelt spørreskjema om ledelse, og så fikk de 6 såkalte "lederbobler" gjennom året der de skulle beskrive hvordan de hadde det på jobben med de foreliggende utfordringene.  Det ble veldig mye hands-on gjennom året, men det ble ikke observert store endringer i grunnleggende lederadferd.  Det lå ganske fast. Det var en del ledere som slet med enkelttilfeller med utfordringer med medarbeidere i en tid der det ikke var så god tid til spesialløsninger.  Det var også til tider spenninger i forholdet mellom enkeltaviser og konsernene. 

I løpet av året kom det fram noen interessante enkelttemaer.   Ett av dem har kanskje også like stor relevans i dag - nemlig forståelse av situasjonen.   I tiden fra 2010 og til i dag har vi vel fått tydeliggjort mer enn noen gang at avisenes omgivelser er drastisk forandret.  I 2010 var det papiret som rådde grunnen fremdeles, og det er det jo slett ikke idag.  Så jeg tror at omgivelsesforståelsen gjennom dette i dag er bedre. 

Lederne den gang var typisk orientert mot en demokratisk lederstil og det er nok gjeldende i dag også. Jeg tror man må jobbe mye med å få til forståelse for den nye konkurransesituasjonen.

Underveis i året gjorde jeg noen tilleggsintervjuer med ledere utenfor selve prosjektet, og jeg samlet opp synspunkter til en liste over gode råd til ledere.  

Her er listen - med noen supplerende kommentarer:

• ·       Stayerevne er viktig
• ·       Godt kollegialt miljø er viktig
• ·       Legitimitet kan tas med fra tidligere jobber
• ·       Viktig med perspektiv i all kommunikasjon (henge det opp i noe overordnet)
• ·       Aviser har vært dårlige på innovasjon  (Dette er bedre nå i 2023)
• ·       Kannibalisering er ikke bare av det onde
• ·       Internkommunikasjon er en krevende oppgave
• ·       Problemet har vært at det har vært for få som slutter i bransjen – nytt blod trengs, (Her er nok virkeligheten i 2023 annerledes - det har vært flere nedbemanningsprosesser siden 2010)
• ·       Kommunikasjon må kobles med tydelighet
• ·       Man må møte de menneskene som har det tøft.
• ·       Utfordring i å fjerne subkulturene
• ·       Det må være lov å slå ned på ting som ikke er bra.
• ·       Erkjennelse av at alle endringer får konsekvenser – ingen frisoner.
• ·       Det oppleves et sug etter å få tatt beslutninger. Motvirke beslutningsvegring.
• ·       Glem aldri å gjenta målene – de glemmes selv om de er der.  (Dette tror jeg er et viktig punkt fremdeles.  Det er hektiske tider og kan være lett å miste målet av syne.)
• ·       Knytte endringer opp mot mål (vi gjør dette tiltaket fordi det gjør det lettere å oppnå målet om x)
• ·       Åpenhet i prosesser er viktig.
• ·       Det å være lenge i jobben gir en viss trygghet – det gjelder bare ikke å bli blind.
• ·       Velg dine kriger.
• ·       Ha noen gode lederprinsipper (lær deg selv å kjenne) som du er trygg på.
• ·       Iblant må man slutte å ville så mye – man må velge noe (= strategisk fokus)
• ·       Faremoment i at nye beslutninger fattes på grunnlag av tidligere beslutninger (det som kalles stiavhengighet eller path dependency).
• ·       Ikke alle prosesser er rasjonelle – det kan det være vanskelig å leve med. 

Jeg synes det var mye klokt her.  Og mye som gjelder fremdeles.

Interesserte kan få rapporten ved å sende meg en mail på erik,wilberg@gmail.com

Strekk i laget i digitalisering av avisene

 De siste opplagstallene for avisene ble presentert her forleden dag og viste en nedgang totalt sett på 2,6% for første halvår 2023 mot første halvår 2022.

Kilde: medietall.no

Det som er interessant for avisenes overlevelse fremover er i hvilken grad de klarer å få digitalisert såpass mye av opplaget at det er selvstendig bærekraftig både med opplags- og annonseinntekter.  Medietilsynets tall for 2022 viste at det fremdeles er stor avhengighet av papirinntektene:

Kilde: Medietilsynet

Tallene viser at papirinntektene fremdeles sto for 54% av de samlede inntekter i 2022.  Noen aviser klarer seg bedre enn andre, men som tallene viser er det strekk i laget med hensyn til hvor mye av opplaget som er digitalisert. 

Nå er det slik at avisenes opplagsinntekter består av rene papirinntekter, det som kalles komplett - som omfatter både papir og digitalt, og rene digitale abonnement.   I denne oversikten vil jeg senere bruke digitalt opplegg i prosent av totalt opplag som et mål på hvor langt digitaliseringen er kommet.  Målet vil vel være om noen år at ALT opplag er digitalisert.  Vi vet jo hvilken retning det går med papiropplaget.  Men la oss se oss litt rundt først.

Tallene fra MBL viser at  det er vekst i det digitale men at det er sterk nedgang i komplett og rent papir. 

Kilde: medietall.no

Vi ser at kun digitalt økte med 5,4%, men det er ikke nok til å kompensere for nedgangen i komplett og papir.   

 Om vi bruker Excel og ser litt nærmere på detaljene i opplagsutviklingen 2023 vil vi finne ganske store forskjeller:

Om vi deler inn i opplagsgrupper så ser vi at det er store forskjeller i vekst og fall:

Kilde: medietall.no

Jeg har delt inn i ulike opplagsstørrelser.   De minste avisene klarer seg best:  Der er det dødt løp mellom antall aviser som vokser og antall som faller. Vi ser også blant de aller største avisene at det er fire som faller og tre som vokser.  Men i den viktige gruppen av ganske store lokale og regionale aviser er det hele 90% som faller i opplag.  Og snittet for hele bransjen er 72% som faller. 

Ser vi på resultatene etter fylke får vi følgende tabell:

Kilde: medietall.no

Møre og Romsdal og spesielt Trøndelag klarer seg best.  Trøndelag er det eneste fylket med reell vekst.  Men tar vi for oss Viken ser vi at det er bare 2 av 26 titler som har vekst.  Det er Hallingdølen og Eidsvoll Ullensaker Blad. 

Gjennomsnittlig digital andel av opplaget etter opplagsgruppe ser slik ut:

Kilde: medietall.no

I snitt er tallet 49%.  Vi ser at det er høyest for de største avisene.  Her ligger både Dagbladet pluss og VG+. Men for de minste avisene ser vi at det er lavest med 40%.  Og for de med opplag fra 5000 og opp til de største ligger tallene rundt 50%.

Og om vi dykker ytterligere ned i tallene får vi fram dette bildet, og det er her strekken i laget viser seg:

Kilde: medietall.no

Tabellen leses linje for linje.  Vi ser at for de minste avisene er det hele 56% som har en digital andel på under 30%, mens snittet for bransjen her ligger på 25%.  Samtidig ser vi at det er 21% av de små som har en digitalandel på over 75%.  I denne gruppen finner vi små nettaviser som er på 100%.   49% av avisene har totalt sett en digital andel på under 50%.  Så vi kan si at det haster med digitalisering her.

Ser vi på total opplagsvekst ser vi at det er disse ti avisene som har hatt størst vekst, og her ser vi at det er veldig forskjell på hva slags avis der er snakk om:

Kilde: medietall.no

Går vi i den andre delen av skalaen og ser på største fall ser vi at det er mange av de større avisene som ligger her, delvis på grunn av at deres papiropplag (komplett) går tilbake.   Legg merke til at Dagbladet også står på denne listen.

Kilde: medietall.no

Blant de 10 største avisene er det bare to som har vekst:  Det er Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.  Disse har en digital andel på 67% for BT og 60% for Stavanger Aftenblad.

Kilde: medietall.no

I den viktige gruppen med aviser mellom 20000 og 40000 i opplag, som omfatter noen av de større byene ser vi at det er tildels betydelige fall:

Kilde: Medietall.no

Bare to har vekst:  Sunnmørsposten og Hamar Arbeiderblad - ellers ser det ganske begredelig ut, og spesielt fra de med fall på mer enn 1000 eksemplarer.  VG er her i en klasse for seg - deres papiravis er sterkt nedadgående. Men et blikk på listen viser oss at det er utfordringer for mange av de lokal-regionale avisene.  Mitt gamle arbeidssted Drammens Tidende har for eksempel mistet 2400 eksemplarer eller 8,5% av opplaget.  

Så det er strekk i laget på mer enn en måte om vi kan si det slik.   Spennende å følge utviklingen videre.

Papiravisens liv og død - nok en gang.

 Sist uke var jeg på en meget godt besøkt konferanse i Oslo som handlet om papiravisens fremtid. Og nesten hver foredragsholder hadde undertegnede på referanselisten over en som har spådd papiravisens død i årevis og har bommet hele tiden.  Litt fleipete ble det sagt fra scenen at "Wilberg får nok rett til slutt".

Jeg har i all enkelhet sett på tallene både fra SSB, IRM, Medietilsynet og MedieNorge.uib.no - og de taler jo alle papiravisens nedgang.  Og det er disse tallene jeg i alle år har spådd ut fra. 

De som har greie på det hadde gode innlegg og det hele handler vel egentlig om å kunne håndtere nisjer og kvalitet, og utnytte det publiseringsrommet som ligger i demografi (holde på de eldre abonnentene), dybde og lesekvalitet,  og helg (da vi har bedre tid til å lese).  Der ligger papiravisens fremtidsmulighet, som jo er noe helt annet enn i dag. Vi har gode nisjeaviser i dag på papir som f.eks. Morgenbladet. 

Men det er jo noen fundamentale problemer her som har med både tidsklemma, klima og hele nyhets- og informasjonsformidlingen å gjøre.   Det er nok å begynne med å se på tallene fra SSB om mediebruk i befolkningen en gjennomsnittsdag, slik de har dokumentert siden 1991.

Kilde: SSB

For papiravisenes del ser vi at tiåret fra 1991 fram til 2000 ikke hadde så stor endring, men utviklingen av internett, spesielt etter år 2000, har jo  hatt en eksplosiv utvikling som man kan se av søylene helt til høyre.  Vi er mer eller mindre fullt ut digitalisert, og nærmest limt fast døgnet rundt til smarttelefonen. 

Nettavis har kommet inn, men ikke til samme nivåer som papiravisen hadde i gamle dager - og slett ikke til samme betalingsnivå.  Lineær TV har også gått kraftig tilbake, noe som også viser seg i søylen for serier, film og video.   Den eneste kategorien som har holdt seg er bøker - den har vært stabil i 30-årsperioden. 

Så med det bakteppet er det ikke rart at papiravisen på annonsesiden også har mistet sin attraktivitet. Internett er over tid blitt den dominerende markedsføringskanal. Se bare her (tall fra IRM):

Kilde: IRM

I 2007 bikket papiravisomsetningen nesten 8 milliarder kroner, og nettannonseringen var ikke særlig utviklet. Men i 2013 var det kommet så langt at nettet passerte papiravisen som markedsføringskanal. Og siden har det bare gått nedover.  Nettannonseringen med alle sine varianter ligger rundt 17 milliarder  av et totalt annonsemarked rundt 25 milliarder.  Da er vi godt over to tredjedeler. 

Så det er i dette bildet at vi må se på papiravisens overlevelse.  Nå er det heldigvis slik at digitalannonseringen er kommet såpass langt at det begynner å nærme seg noe man kan leve av totalt sett, men papiravisavhengigheten er fremdeles stor på annonsesiden.

Tallene fra siste rapport fra Medietilsynet om avisenes økonomi i 2022 viser at avhengigheten av papiravisinntekter fremedles er stor - når man slår sammen annonse og opplagsinntekter.  Hele 54% av inntektene kommer fra papir i bransjen totalt. 

Kilde: Medietilsynet

Om vi tar tallene for papiravis og fremskriver til 2026 ser vi at det er en nedgang av stor betydning. Og det er spørsmål om dette holder for opprettholdelse av dagens struktur.  Jeg har mine tvil om alle aviser kan overleve. Tallene er i løpende priser og vi vet at det har vært en enorm kostnadsøkning på papir og distribusjon. 

Trendlinjen her ligger ganske nær de observerte tallene,  Det er en høy regressjonskoeffisient. Om det skjer strukturendringer av samme slag som i perioden 2018 til 2022 så kan dette bli resultatet - men dette er en prognose - en fremskrivning av tall som vi allerede har.  Omsetningen kan gå ned til sånn ca 4,6 milliarder. 

Så la meg avslutte med papirannonseringen, som kan være en brekkstang (eller snublestein) for utviklingen.  Amedia er i full gang med reduksjon av utgivelsesdager på sine aviser.  De mangler noen få av sine større aviser, men de kommer nok de også ganske snart.   Polaris er også på denne retningen, men Schibsted vil beholde seksdagersavisen så lenge det er økonomisk forsvarlig, slik det ble uttrykt på ovennevnte konferanse.   Men her kan ting skje fort. De samarbeider jo på distribusjon og det må man jo finne en løsning på. Inntekts- og kostnadsbevegelsene går ikke i samme retning. 

Excel har en funksjon som heter Forecast Sheet og som gir fremskrivninger med usikkerhetsmargin for en tallserie.  Jeg har matet inn årstallene for papiravisannonseringen fra IRM fra 2005 til 2022 og da får jeg fram følgende diagram:

Papiravisannonsering (mkr) 2005-2022 med prognose til 2026

Kilde: IRM

Den lineære fremskrivningen her viser at det er slutt en gang i 2025-26.  Det er bare to-tre år til.  Dystre tall- men det er ikke noe i tallene som viser på noe trendbrudd.  Og når vi tar usikkerhetsmarginene i betraktning, så ser vi av tallene at det kan være stopp raskere - eller i aller beste fall - at det kan stabilisere seg rundt dagens nivå ett eller annet sted.  Tallene viser at det reelle resultatet med 95% sikkerhet vil ligge mellom de to tynnere linjene.

Det er klart at det nå er fullt kjør i avisene på å få til en raskest mulig digital full økonomisk digital bærekraft.  Det er bare ikke så enkelt all den tid at forbrukernes preferanser for medier er så totalt forandret.  Og avisene er i sin natur veldig forskjellig.  VG klarer seg godt, men mange lokalaviser vil slite. 

Den viktigste kapitalen er merkevaren og den redaksjonelle uavhengigheten, og tilliten til en fri presse. Men man må ha penger for å overleve.   Så om papiravisen er død snart - så vil avisen som kanal overleve.  Styrken i merkevaren vil forhåpentlig holde om man klarer å utnytte alle digitale muligheter og kunne ta betalt for det.  Pengene for medier finnes - se bare på strømmekanalene. 

Jeg er optimist på at man klarer det - ikke minst fordi vi her i Norge ligger langt framme digitalt. 

Less is more - bør man holde på med alt?

 I jazzen er begrepet "less is more" kjent.  Det er ikke alltid man skal peise på med skalaer og hurtig spill i improvisasjoner, men utnytte pauser.  Det var vel BB King som sa at dersom du ikke hører noe inne i hodet så skal du ikke spille det heller. 

I en interessant artikkel i mitt yndlingstidsskrift The Economist er tittelen The Best Bosses know how to subtract work.

Det handler om å se på alle de tingene man driver med i interne prosesser og se om det bidrar til en mer produktiv organisasjon.  Default-modellen er jo utvikling og vekst, men er det sikkert at man skal  med seg alt man driver med ?  

Ett sted å begynne er med møter:  Er det nødvendig med alle møter?  Kanskje skal ikke alle være med på alle møter.  Og det er vel alltid noen som somler med å komme i tide.  Jeg har vært på mange møter som er helt bortkastet fordi det blir for mye utenomsnakk og mer kos enn effektivitet.  Særlig på mandager. 

Og hva med e-poster.  Bør du sende alle?  Bør alle på sendelisten være med for "å være informert"?  Og hva med ønsket svar?   Og hva med innenfor og utenfor kontortiden?  

Og så var det det med å fjerne prosjekter og annet som allikevel er gått i stå.  Om et prosjekt ikke har noen framdrift kan det være greitt å avvikle det.  Management-guru Peter Drucker sa det vel slik:  Om vi ikke gjør dette allerede - ville vi gått inn i det dersom vi visste det vi nå vet?  Han var en foretreder for planlagt avvikling.  

I strategilitteraturen regner vi at den verste posisjonen du kan være i er dersom du skal være "alt for alle".  Da er du i en "stuck-in-the-middle"-posisjon og det blir verken fugl eller fisk.  Fokus er løsningen - det å satse på det som virkelig skaper en konkurransefordel.  Og det kan være en brutal øvelse å gå inn i, spesielt dersom man har brukt mye penger eller har nøkkelpersoner som er dypt engasjert i det. 

Artikkelen i The Economist slutter med at  det å gjøre mindre bør være i enhver leders verktøykasse.  gjør mindre - skap verdi. 

Og for meg som kommer fra avisbransjen kan det jo være aktuelt å tenke over hva man skal skrive om i en avis.  Hva er det viktigste vi kan drive med for å fylle samfunnsoppdraget ved å være en avis?  Skal det være et "smörgåsbord" av alt - eller kan man tenke seg å kutte ut noe?   Joda - det finnes områder å gå gjennom.  Noen redaktører jeg har møtt har brukt begrepet "dritten i midten" om det stoffet man MÅ ha i avisen for å vise bredde.   Det kan jo være et sted å begynne. 

----

Illustrasjonen er forøvrig laget med Dall-E - kunstig intelligens.  

Ola Borten Moe - hulitatten tei.

 Ola Borten Moe fikk så klart sparken. Bare det at han trodde at han kunne bli sittende som statsråd i noen timer sier det meste om hva slags type det er snakk om.  Jeg tror ikke et spøtt på at han ikke har visst noe som ville gi ham en økonomisk fordel ved å plukke disse aksjene. Det er lett å snakke sammen i små miljøer. Og tidslinjen viser at han har vært utenfor regelverket om habilitet ganske lenge.  Jeg er spent på hva Økokrim kan finne ut.  

Jeg plukket fram Ole Paus' album fra 2013 der han har en nidvise om Ola Borten Moe:  En lystig vise om Ola Borten Moe. Så han har et allerede innarbeidet track record som en annerledes politiker.  Han er jo også en av dem som står bak grisesms-saken mot Liv Signe Navarsete i sin tid.  

Ole Paus kaller ham en løs kanon på dekk og staten det er jeg i teksten på ovennevnte sang. 

Tone Sofie Aglen i NRK hadde en grei karakteristikk av ham i en Ytring der han fremstår som arrogant og tonedøv på morgenen og ydmyk og statsmann senere på dagen.  Jeg er uenig i statsmann.  De har et annet kaliber.

Det gikk vel opp et julelys for ham når han fikk sparken - for det er det jeg håper han fikk av Jonas. Det å vente til han får ertet på seg halve kongeriket viser jo bare hvor virkelighetsfjern han har vært i denne saken.

Nok en gang får jeg plukke fram Navigasjonshjulet til filosofene Kvalnes og Øverenget.

Det sier noe om kriterier man skal anvende når man er i dilemmaer (kjøpe aksjer eller la vær) når man er i en bestemt situasjon og rolle.  Jeg mener at det er krasj med fire av seks kriterier her.  Det er sannsynligvis lovlig (uttaket er innsidehandel), og det vil lønne seg rent økonomisk.  Men resten av navigasjonshjulet skriker om å være forsiktig.  

Det spørs om det nå ikke er grunnlag for en skikkelig ryddeaksjon i regjeringen.  Fire statsråder på ganske kort tid er fire for mye. Jeg synes litt synd på Jonas Gahr Støre. Han får ikke arbeidsro til å gjøre politisk arbeid så lenge han har en del rørekøller i regjeringen. 

Og så burde vi kanskje ha en regel om at det går an å forlate Stortinget før tiden.  Nå skal OBM sitte der med et frynset rykte og være med på å fatte beslutninger i to år til.  

65% av BI-studenter født 2002 og 2003 har sosiale medier som viktigste nyhetskanal

 I den undersøkelsen jeg gjorde blant BI-studenter ved Campus Bergen i fjor høst (sep/okt) var det hele 65% av dem som er født i årene 2002 og 2003 som hadde sosiale medier som viktigste nyhetskanal.  Undersøkelsen som hadde 505 svar gir et godt bilde av mediepreferanser og materialet var stort nok til at jeg kunne ha noen ganske tette underkategorier i årsklasser. 

For hele utvalget er avisenes nettsider viktigste kanal (58%) med sosiale medier ganske nær (55%).  Andre kanaler som NRKs nettside og TV har vesentlig mindre betydning.  Vi kan se av tabellen at jo yngre man er desto mer sosiale medier blir det.

Vi får inderlig håpe at det er en dose kildekritikk med i disse årsklassene.

Resultatene er svekket i avisene i 2022 - ned 70% - og fremdeles sterkt avhengig av papirinntektene.

 Medietilsynet har presentert sin økonomirapport for avisene for 2022, og den viser at det har vært et sterkt resultatfall for avisene gjennom 2022. Det har ikke vært svakere siden finanskrisen i 2008/09.

Det er spesielt på kostnadssiden at det har vært en sterk utvikling - både papirkjøp, distribusjon og andre kostnader har økt sterkt.

Her siterer jeg hva tilsynet selv sier i sitt sammendrag:

• 2022 ble det svakeste året målt etter lønnsomhet for norske aviser siden finanskrisen i 2008 og 2009.
• Avisenes samlede driftsresultat var på litt over 265 millioner kroner før statlige tilskudd. Driftsresultatet falt med nesten 70 prosent eller 586 millioner kroner fra 2021.
• 184 av 234 aviser gikk med overskudd før skatt i 2022, mot 203 av 232 aviser i 2021.
• Driftskostnadene var på nær 12 milliarder kroner i 2022, en økning på 6,8 prosent eller 762 millioner kroner fra 2021.  
• Driftsinntektene var på 12,2 milliarder kroner i 2022, en økning på 1,5 prosent eller 176 millioner kroner fra 2021.
• Brukerinntektene økte med 0,7 prosent i 2022, til nær 7,4 milliarder kroner. Disse inntektene utgjorde 60,4 prosent av avisenes totale driftsinntekter, mot 60,8 prosent i 2021.
• Annonseinntektene økte med 75 millioner kroner i 2022, tilsvarende 1,8 prosent, til 4,3 milliarder kroner. Men avisenes prosentandel av reklamemarkedet har ligget stabilt på 18 prosent de siste tre årene. I 2013 hadde avisene 37 prosent av det norske reklamemarkedet.
• 54 prosent av avisenes inntekter kom fra papirutgaven i 2022, mens de resterende 46 prosentene kom fra digitale produkter.
• Det kostet avisene totalt 2,8 milliarder kroner å kjøpe papir, trykke og distribuere papiraviser i 2022, og dette utgjør 23,1 prosent av avisenes samlede driftskostnader. Det er første gang Medietilsynet har samlet inn opplysninger om hvor stor andel av avisenes kostnader som er direkte knyttet opp til å produsere og distribuere papiravisene.

Kilde: Medietilsynet. 

Så hva nå:

Mediebedriftenes Landsforening sier at det er vanskelige tider også i år og at kostnadsreduksjonene går sin gang.  Som vist i følgende figur fra rapporten er avhengigheten av papirinntekter på 54%, og dermed er bransjen i en skvis som er krevende å håndtere.  Det må nok bli fortsatt strukturelle endringer som vi har sett en tid med reduksjon av utgivelser pr uke, men samtidig er det krevende med produktutvikling på den digitale sektor fordi konkurransen fra andre kilder (søk og sosiale medier) er så sterk. 

Papiravisene har vist seg mye mer seiglivet enn det jeg tidligere har trodd, og bransjen har gjort en god jobb med å hale ut attraktiviteten av papirproduktet, men det er ingen tvil om at det er ute i den lange hale.  

Jeg synes det er ganske illustrerende den figuren som sier noe om utviklingen av markedsandel for Google/Facebook i forhold til avisene:

Siden 2018 har  avisenes andel falt fra 22% til 18% i sum av papir og digitalt. Papirandelen er halvert fra 14% til 7% og  Google og Facebook er estimert til en økning fra 26% til 40%.   Denne utviklingen er på hele 87% i kroner.  Papir har gått ned med 40% og digitalt har økt med 68%.  Men samlet sett har ikke digitalt klart å kompensere for fallet i papir.  Summen for avis har gått ned med 40 mill eller 1%.  Og så kan man jo tenke inn prisstigning i det hele. Da er det realnedgang.

Så det er krevende tider.  Nå gjelder det å finne ut hva AI kan gjøre for bransjen.  Som alltid - denne bransjen er spennende. 

Rapporten, som er meget bra, finner du her

Reuter Institutes rapport om digitale nyheter med viktige konklusjoner

 Jeg har lest en del av Reuter Institute for Journalism Studies rapport Digital News Report 2023. 

Konklusjonene preges av situasjonen med levekostnadsøkning, krig i Ukraina, minsket tillit og engasjement og usikre tider rent generelt.  Studien omfatter 46 markeder på seks kontinenter.

Her er noen headlines fra sammendraget:

• Noen av de siste års "sjokk" med corona og krigen i Ukraina har gitt et skift mot digitale og mobile enheter og plattformer, noe som krever nye formater i journalistikken.
• Bortsett fra i Nordeuropa er det en tendens til at yngre mennesker bruker "sidedøren" for nyheter via sosiale medier, søk og aggregatorer, og i mindre grad de redaktørstyrte medier.
• Facebook er største sosiale medium, men er for nedadgående med sterk konkurranse fra YouTube og ikke minst TikTok.
• Publikum følger influensere i større grad enn journalister.  Dette gjelder spesielt på Insta, Snap og TikTok, men på Facebook og Twitter er det fremdeles mest journalister som er med. 
• Skepsis til algoritmestyrt nyhetsleveranse.  Det er en viss uro rundt hvordan nyheter velges ut og presenteres.  
• Tiltross for at internett kan utvide den demokratiske debatt er det færre som deltar.  De som bidrar er oftere menn med høyere utdannelse og sterk partitro.
• Tillit til nyheter viser en fallende tendens.  Høyest i Finland med 69% og lavest i Hellas med 19%.  Mye debatt om presse- og ytringsfrihet.
• Public service medier nyter høy tillit, men den er synkende blant yngre.  De er viktige både personlig og for samfunnet som helhet.  
• Tradisjonelle medier som TV og papiraviser faller og uten at online og sosiale medier fyller gapet fullt ut. Tiltross for alle politiske og økonomiske utfordringer er det 48% som sier at de er svært interessert i nyheter.  Dette er ned fra 63% i 2017 i det samlede utvalget.
• Nyhetsunnvikere er en voksende gruppe av mange grunner.  Både de som melder seg helt av, og de som melder seg ut i bestemte tidsrom eller bestemte emner (som f.eks. krig). Nyhetsunnvikerne er mer interessert i løsningsorientert eller positive nyheter.
• Det er utflating i kurvene for brukerbetaling, men det er stor forskjell mellom landene.  For noen større land (USA, UK, DE) er det omtrent halvparten av ikke-abonnenter som sier at ingenting kan få dem til å endre mening.  Årsaken er manglende interesse eller at de opplever at det ikke er verdt pengene.
• I mange land  er det slik at digitale abonnement går til en del større titler.  Men bildet varierer og bundling eller tilbudsabonnement kan skape rom for større bredde.
• I mange land vil man heller lese nyheter enn å se nyheter på video.  I noen land i Asia er video viktigst, og det er en tendens til at videonyheter nå kommer på plattformer som YouTube og Facebook.
• Podcast er et medium for yngre og velutdannede, men det er fremdeles ikke svært utbredt.  Dybdepodcaster er mest populære.  I Norge er f.eks. NRKs Oppdatert mest populært.  Det er også vekst i podcaster med video eller hybrid.

I det samlede bilde over disse 46 markedene ser vi at andelen som får nyheter online via sosiale medier er økende.  Det er klart at dette er en utfordring for redaktørstyrte medier.

Rapporten som også har analyser for hvert enkelt land finner du her.

Norge leder an i betaling for online nyheter

 I dag 14.6.23 har Reuters Institute for the Study of Journalism utgitt sin årlige rapport: Digital News Report. Det er et omfattende dokument som jeg gleder meg til å gå mer inn i, men bare for å gi en liten smakebit ser vi at Norge leder an i andelen som betaler for online nyheter.  Vi har kommet langt i Norge takket være en god utbygging av internett med høy hastighet, og en vilje og evne til å satse på journalistikken.   Både Schibsted og Amedia for å nevne to - skal ha ros for den innsatsen de har gjort.  Og dette lover jo bra for fortsettelsen.  Men det er flere forhold som spiller inn her som konkurransen fra NRK, sosiale mediers innflytelse og betalingsvillighet i alminnelighet - men ingen andre land ligger så godt an som Norge her med 39%, mens snittet for alle land i undersøkelsen er 17%.  Alle de nordiske land ligger blant de 6 beste med Sverige på 33%, Finland på 21% og Danmark på 19%.

Rapporten er fritt tilgjengelig og du finner den her. 

Møkka lei av Powerpoint?

 Jeg har sikkert syndet veldig på dette selv. Powerpoint fatigue er et velkjent fenomen. Jeg fikk et tips en gang om at du skulle ha en fontstørrelse som tilsvarte den eldste personen i publikum.  vel å kjøre font 70+ vil vel være håpløst.  I dag slet jeg meg gjennom to presentasjoner som gjorde samme feil.  Begge presentatører sto med ryggen til publikum og leste kulepunktene, som det var for mange av.   Dyktige fagfolk som ville gitt langt større utbytte dersom de hadde brukt mer bilder og illustrasjoner.  Faget tillot nemlig det.   Vi var ikke flere i forsamlingen heller enn at det ville være mulig for presentatøren å bruke publikum aktivt.   

Jeg tror at det er noen triks man kan bruke for å gjøre presentasjoner mer interessant:

1. Hold det enkelt.  - klart og kortfattet.   Aldri mer enn fem linjer per slide - helst færre.

2. Koble deg til publikum - vis entusiasme for publikum - og bruk eksempler

3. Smil og vær positiv - vis engasjement.

4. Unngå kulepunkter - bruk bilder - men gjør det for all del ikke overlesset.  Ett poeng er nok.

5. Ikke bruk påfuglspråk - det er ikke nødvendig å bruse med språkfjæra.  Fremmedord bør unngås og bruk bare faguttrykk når det ikke kan unngås.

Jeg er tilhenger av å bruke digitale verktøy i å skape interaksjon og interesse.  Min favoritt er Mentimeter, som lett lar seg integrere med powerpoint og som kan bryte opp en presentasjon og gjøre den interessant og engasjerende. 

Bare se på dette diagrammet:  Her lot jeg deltakerne svare på om deres organisasjons vilje og evne til forandring, og resultatene ga innspill til mange typer diskusjoner som ville være relevant for deltakerne. 

La oss bruke digitale verktøy - men med vett og forstand.  For å bruke et begrep fra musikken: Less is more. 

Mediebransjen sliter med inntektssiden - og har et tillitsgap

 Til Nordiske Mediedager tidligere i mai laget Respons Analyse en rapport med mange interessante tall om medievaner og økonomi.  Det er intervjuet redaktører, journalister og et utvalg i befolkningen.  Det kommer fram noen interessante sammenhenger her.  Svarene er avgitt av 111 redaktører, 750 journalister og et representativt utvalg på 1373 respondenter som representerer befolkningen i snitt.

Redaktørene og journalistene ble spurt om en del faktorer som er utfordringer for den norske mediebransjen på en skala fra1 til 5 er 1 = i liten grad og 5 = i stor grad.  Så har man slått sammen andelene fra 4 og 5 til en verdi for "stor grad".

Se på dette diagrammet: (kilde: Respons Analyse)

Vi ser at bekymringen ligger høyt hos redaktørene på inntektssiden samt konkurransen fra internasjonale aktører.  Det henger jo nært sammen både på inntekts- og lesersiden.  Vi vet jo at sosiale medier og digitale aktører forøvrig har gjort sterke innhogg i inntekssiden for avisene.  Vi ser også at bekymringen for gratistjenester ligger høyt både for redaktører og journalister.  Journalistene forventer mer at innhold skal være gratis for publikum enn redaktørene.  Og det er ikke så mange som bekymrer seg for støtten fra det offentlige.  Den er vel grei nok som den er - kanskje.

Undersøkelsen har også med et spørsmål der NRKs rolle er tatt opp. Her er det en del interessante tall også.

Kilde: Respons Analyse

Her ser vi at det er tydelige meningsforskjeller mellom publikum og bransjefolkene. I noen grad er det enighet om at det er viktig med nyheter fra andre kilder enn NRK.  Vi vet jo at VG er Norges største nyhetskilde (se nedenfor).   Et interessant spørsmål er det som står som nr 2 - nemlig om NRK dekker nyhetsbehovet dersom man IKKE bruker penger på medieabonnement. Her ser vi at 52% i publikum er enig i dette utsagnet, mens bare 18% av redaktørene mener det samme.  Det tredje spørsmålet om man er villig til å betale for å få flere vinklinger på nyhetene avslører også et stort gap mellom publikum og bransjefolkene.  Bare 39% blant publikum er enige i utsagnet, mens 87% av redaktørene er enige her.  6% av redaktørene er enige i at man egentlig ikke trenger medieabonnement når man har NRK.  Blant publikum er 35% enige i dette.  Dette avslører vel at redaktører og journalister har et ganske så annet syn på mediebehovet enn det publikum har.  På spørsmålet om betalingsvillighet er det en prosentpoengdifferanse på hele 48.  Kanskje kjenner man ikke markedet og nyansene blant leserne godt nok.  Vi vet fra andre undersøkelser at alder og utdanning har stor innvirkning på mediemiksen.

I går kom tallene for 1. kvartal 2023 for lesertall og vi ser at VG er i topp, med nesten 2 mill lesere pr dag, og med NRK på plass nr 2.

Det er jo klart at det er sterk konkurranse mellom NRK og de andre kommersielle aktørene på markedet. 

Kilde: medietall.no

I undersøkelsen fra Respons var det også et spørsmål om i hvilken grad man har tiltro til nyhetsmediene generelt.   Om vi ser på tallet for stor tiltro (4 på en skala fra 1-4) så ser vi at det er et stort gap mellom hva redaktører og journalister mener og hva publikum mener.   Dette er et alvorlig tegn og det har nok i noen grad sammenheng med at publikum sauser sammen både redaksjonelle og andre kilder pluss alt det man hører om falske nyheter.   Da er det lett å skjære alle over samme kam.

Kilde: Respons Analyse

Gapet mellom redaktører og publikum er på hele 49 prosentpoeng.  Dette kan jo oppfattes som en slags tillitskrise.  35% av befolkningen har stor tiltro og 52% noe tiltro.  Bare 12% har mindre eller ingen tiltro.  Tallet for tiltro er det samme i Sverige (35%), men slett ikke i Danmark om det kan være noen trøst.  Der er tallet for stor tiltro bare 17%.   Det er en jobb å gjøre her. 

Nyhetsmix i Sverige

 Svenskene presenterte forleden sitt Mediebarometer og hadde en interessant fremstilling av hvordan ulike aldersgrupper får sine nyheter - i en blanding av profesjonelle og ikke-profesjonelle medier. det er jo en interessant måte å se det på. 

Her ser vi tydelig at de yngste (15-24) i stor grad får sine nyheter fra en blanding av profesjonelle og sosiale medier.  Hele 29 prosent har bare sosiale medier som kilde.  Den viktige gruppen 25-44 har også et stort innslag av sosiale medier. Går vi i den andre enden av aldersskalaen til 65+ ser vi at rene sosiale medier har nesten ingen betydning, og at nesten tre fjerdedeler får nyhetene fra utelukkende profesjonelle medier.  Det er jo tankevekkende på mange vis.  Det at de profesjonelle nyhetene spiller en mindre rolle for de yngre aldersklasser sier også noe om hvordan nyhetsvanene vil kunne utvikle seg over tid.  De profesjonelle nyhetsmediene vil møte sterk konkurranse fra de sosiale mediene.  Vi ser jo samme tendenser her i Norge. 

I den studentundersøkelsen jeg gjorde på BI i Bergen sist høst med over 500 svar ser vi betydningen av de sosiale mediene i dette diagrammet:

Vi ser jo her betydningen av Snapchat og Facebook, men heldigvis ligger lokalavisens hjemmeside ganske høyt oppe.  Men konkurranseforholdene er anstrengte. 

Tilbake til Sverige.  De har en imponerende tidsrekke i sin undersøkelse som går helt tilbake til slutten av 1970-tallet.  Tendensene i Sverige og Norge er ganske like.   Om du her interessert bør du ta en titt på den siste rapporten fra 2022 som du finner her.

Er TikTok en viktig nyhetskanal?

 Ja - det kan se slik ut om man graver litt i tallene fra Norsk Mediebarometer for 2022.  Det har jo vært mye prat om TikTok som kanal i det hele tatt i det siste, fordi de har kinesisk eierskap og man vet ikke helt hva som hender med brukerdata.

Men om vi ser på spørsmålet om andel som finner og får med seg nyheter på sosiale medier får vi fram en ganske så interessant graf:

TikTok er den høyre stolpen i diagrammet og vi ser at blant 16-19 åringer er det hele 40% som får med seg nyheter på TikTok, og over 50% fra Snapchat.  Og så ser vi fra 20 år og oppover er det Facebook som er den kanalen der flest får med seg nyheter.  Interessant å se hvordan disse kjappe kanalene klumper seg mot de yngre.

Om vi drar bildet litt ut og sammenlikner dem som leser avis  mot de som får med seg nyheter på sosiale medier så ser vi at det ikke er et enten eller - men varierende både og.

Her har vi kombinert to tabeller.  Den venstre stolpen viser dem som leser avis og den høyre stolpen de som finner og får med seg nyheter på sosiale medier - ett eller flere.

Vi ser at opp til 24 år er det sosiale medier som leder racet, men aviskanalene (papir og digitalt)  (med VG i spissen antar jeg) tar over etter det og akkumulerer i enkelte aldersgrupper opp til vel 80%. Den grå søylen viser gapet mellom de to og vi ser at det er størst i gruppene fra 16-24 år, der sosiale medier som nyhetskanal har en solid ledelse. 

Ser vi på totalen er det 73% som leser avis og 55% som får med seg nyheter på sosiale meder.  Man kan jo gjøre seg mange tanker om dette både med hensyn til kilder og redigering, men også med hensyn til om abonnement som forretningsmodell holder stand.  Under pandemien så  vi jo at publikum flokket seg om redaktørstyrte medier, men denne grafen viser jo at det finnes konkurranse. 

Kilden for alt dette er SSBs Norsk Mediebarometer for 2022.