Hvor henter man informasjon/nyheter når noe skjer?

 En ting er plattformen i seg, Men hvor går man for å hente nyheter og informasjon når noe skjer i nærområdet, i Norge eller i utlandet?  Det har også årets undersøkelse svar på.

La oss begynne med det helt lokale:

Når det gjelder det som hender i kommunen du bor er det lokalavisen som er førstevalget - og jo eldre jo bedre. Men blant de yngste ser vi at sosiale medier også spiller en rolle også som angitt med gult i tabellen. Forøvrig er preferansene ganske like når det kommer til kjønn.

Hva så med nasjonale nyheter?

Her ser vi at det der VG som er nasjonalmedium totalt sett - unntatt for de eldste.  Særlig sterkt står VG i aldersgruppen 30-39 med hele 42%.  VG og NRK er hovedkilder for det som skjer på det nasjonale plan, men vi ser at sosiale medier nok en gang spiller en viss rolle for de yngste.

Og hva med nyheter fra utlandet?

Igjen er det VG og NRK som er de største mediene. Her er faktisk sosiale medier anelsen sterkere blant de aller yngste, og overraskende nok er det ikke særlig anvendelse av utenlandske medier.  Etter alder ser vi at VG er dobbelt så sterke som NRK blant de yngste, mens forskjellene er mindre i de andre aldersklassene unntatt de på 60+ der NRK er hakket sterkere.

Og hva med nyheter om situasjonen i Ukraina?

Vi spurte spesielt om nyhetsdekningen fra Ukraina og vi ser et bilde som ikke avviker så veldig mye fra det generelle bildet for utlandet - men en viktig forskjell:

Vi ser at hovedbildet likner på det foregående - og både VG og NRK står sterkt i ulike grupper. Men vi ser at ingen spesiell nettside scorer ganske høyt her.  Det kan bety at man lar Ukrainanyhetene gå inn sammen med andre nyheter og/eller at man ikke er spesielt søkende etter nyheter om den triste krigen. 

Samlet sett ser vi at lokalavisene står sterkest helt lokalt og at VG er Norges nasjonalmedium med en knapp ledelse på NRK.  Samtidig skal vi ha et våkent blikk på innflytelsen av sosiale medier - det vil si medier som ikke er redaktørstyrt.  Det er nok noen faremomenter her, og la oss håpe at kildekritikken iallfall i noen grad er med på lasset. 

Ny undersøkelse med støtte fra Fritt Ord og Stiftelsen Tinius

 Med generøs støtte fra Fritt Ord og Stiftelsen Tinius har jeg kunnet fortsette med den markedsundersøkelsen som jeg har gjort i mange år om mediepreferanser i den norske befolkningen. Det gjøres mange slike undersøkelser og Kantar og SSB er viktige leverandører av kunnskap om det norske mediemarkedet.  Men min undersøkelse har også noen andre aspekter ved seg som jeg skal vise i en serie med bloggartikler utover.

Årets undersøkelse er gjennomført i markedet gjennom webpanelet til YouGov. Det er et landsrepresentativt utvalg som er trukket, og materialet ser ut til å være veldig stabilt og konsistent.  Året undersøkelse er gjort i juni 2022. 

For enkelhets skyld viser jeg hovedtallene fordelt på kjønn og alder.  Der hvor det er spesielle forhold som dukker opp skal jeg også vise tallene i andre inndelinger.

Først om hva som er viktigste kilde til nyheter rent generelt.

Denne tabellen viser jo at det er de digitale mediene som er viktigste kilde ved siden av TV.  Men legg merke til at det i alderen 18-29 er 26% som har sosiale medier som sin viktigste kilde, mens snittet for hele befolkningen er 11%.   At mer enn hver fjerde av de yngre har sosiale medier som viktigste kilde åpner jo opp for en rekke tolkninger av hvilket faktagrunnlag man legger til grunn for meninger om det som skjer rundt omkring.  Vi ser også at sosiale medier betyr mer for kvinner enn for menn. 

Og her er tallene for lokale nyheter.

Nok en gang er det de digitale mediene - nettavisene som er dominerende. Men her spiller også papiravisen en viss rolle - iallfall i segmentet 60+.  Sosiale medier er også med på listen her også - i noe mindre grad enn for generelle nyheter - men allikevel.  Sosiale mediers innflytelse er merkbar også for lokale nyheter.

Jeg fikk meg en på trynet

 Jeg fikk meg en på trynet her om dagen fra Tellef  S. Raabe som mener at jeg er på jordet når det gjelder papiravisen som format.  Det får nå han stå for.  

Men leser man både hans og mitt innlegg er vi ikke så grunnleggende uenige.  Vi peker begge på de strukturelle forandringene som har skjedd.   Han mener at det ikke kan settes en sluttdato for papiravisen - og det har han vel noe rett i.  Men mine prognoser som jeg har holdt på med i en årrekke har i og for seg holdt seg ganske bra.  Jeg trodde, og mange med meg, at papiravisen ville få en knekk etter "krisen" i 2013-14.   Men så rasjonaliserte avisene kraftig og har dyktig klart å bygge seg opp digitalt.  Det begynner vel å bli et nivå nå når mange aviser kan leve av det digitale, men vi er ikke helt der ennå.   Pandemien økte folks nysgjerrighet på korrekt informasjon og har nok forsinket den digitale overgangen noe.  Men vi ser stadig vekk at det er aviser som endrer på utgivelsesfrekvens - seneste jeg har sett er Ringerikes Blad.  Både Polaris og Schibsted har lagt frem rapporter om resultatnedgang.

Dessuten er det en sterk vekst i kostnader til papir og distribusjon, og det er vel akkurat her at sakens kjerne ligger.  Hvor lenge vil det være lønnsomt eller bidragsgivende å ha med  trykk og distribusjon?  Det vil være ulikt for de fleste aviser, men vi er på vei mot en heldigital verden.  Så får Raabe og jeg være uenige om sluttdatoen.    Om vi tar litt hjelp av Excels prognoseverktøy og baserer oss på de historiske tallene fra SSB så får vi et prognosebilde fram mot 2029 som viser at papiravisformatet vil ligge et sted mellom en utflating omtrent på dagens nivå, eller en fortsatt nedgang.  

Kilde:  SSB og Excels funksjon for forecast (95% konfidensnivå).

 Ett eller annet sted på veien der ligger det et brytepunkt for når man slutter med papiravis.   Først kommer nedgang i frekvens, og deretter overgang til heldigitale løsninger.  Jeg tror ikke vi kommer til å se noen som helst vekst i papiravismarkedet - men som jeg har skrevet om tidligere - vi ser en "long tail".   Mange leser papiravis fremdeles, men når man er på ca 20%-nivå er det jo ikke akkurat høyt når vi ser på historien. Vi som er 70+ lever lenger og tar i noen grad papiravisen med oss.  Blant min nærmeste vennekrets abonneres det bare på papiraviser som er nisjeaviser - som Dag og Tid og Klassekampen.  De fleste leser digitalt.   

Selv har jeg ikke hatt papiravis siden jeg flyttet til Bergen i 2015, men i skrivende stund abonnerer jeg digitalt på BT (hurra for årets mediehus), Aftenposten, BA, New York Times, DN og Guardian.  Og så tar jeg med the Economist også.

Bruk av internett: Gamlingene kommer etter

 Dagens lille fra Norsk Mediebarometer er utviklingen av daglig bruk av internett over tid.  Da internettet ble "frigitt" i 1994 var det jo en begrenset, treg og usikker start.  Det var jo krøkkete software i starten, men så kom jo de første browserne og gjorde saker og ting mye lettere. 

Den kraftige veksten kom jo i noen grupper fram til 2001.  Målingene fra SSB starter for alvor i 1997.  De første gruppene som nådde 50 prosent dekning var gruppene 16-24 år og 25-44 år - naturlig nok. dette skjedde i 2003, sannsynligvis litt før. 

Den neste gruppen som nådde 50 prosent var i 2005 og det var 9-15 og 45-64 år, og dermed var hele befolkningen over 50%.  Men for de eldste nådde man 50% først i 2010.  Og for den eldste gruppen kan man se en sammenheng med utviklingen av smarttelefon og nettbrett.  Vi ser en kraftig vekst i 65+ gruppen fra 2008-2010.  Og i 2021 er alle grupper unntatt den eldste på over 90% - og internettbruk er blitt en integrert del av livet.    I 2021 er tallet for den eldste gruppen på 71%. De kommer "sent men de kommer godt" for å "mis"bruke et litterært munnhell. (Kielland: Skipper Worse)

Vi er jo som alle vet nå helt avhengige av digitale løsninger i dagliglivet.  Og heldigvis blir alle digitale løsninger mer brukervennlige.   Samtidig gir det oss en sårbarhet som vi også må være oppmerksomme på.  Men at digitaliseringen har gitt oss totalt sett en plussfaktor i livet er jeg sikker på.

Jeg har godt over 100 apper på telefonen, mer eller mindre frivillig skal jeg innrømme, og de mest brukte er e-post, bank, Yr, kartløsninger og billettkjøp på bussen.  Og selvklart et knippe med nyhetsapper. 

Publisert

29.04.2022 10:27



Ikke så lett å være et tradisjonelt medium

 Norsk Mediebarometer for 2021 er jo en skattkiste i mediekunnskap. Og vi har jo visst lenge at papiravis og lineær TV sliter.  Nå har vi også data som viser hvordan avis og TV ser ut i tradisjonelt format og i nettformat.  Og grafen ser du her:

Bare på de få årene fra 2016 till 2021 falt papiravisen med 17 prosentenheter fra 39 til 22 prosent, og det uten at nettavisen har fått så veldig vind i seilene.  Totalt sett ser vi at avistallet svinger rundt 70 prosent, og kanskje skal vi være fornøyd med det.   Det er tross alt bedre enn for TV som virkelig sliter med konkurransen og har gått ned med 28 prosentenheter for lineærTV og bare en liten økning for nett-TV.  Men her kommer jo internettplattformens andre aktører (=sosiale medier/YouTube/Netflix o.a.) inn i sterkere lag.  Så derfor ser vi også at både NRK og TV2 er i mer eller mindre konstant endring. 

Noe av denne forskjellen skyldes også at avis og TV fyller ulike roller.  Avisen er mer nyhetsorientert og lokal mens TV er mer underholdningsorientert for å forenkle det veldig. 

Norsk Mediebarometer 2021: 7 timer medieforbruk pr dag

 Norsk Mediebarometer  2021 fra SSB inneholder mange interessante tall.  Om man bare tar et utvalg av medier og ser på tidsbruk over 30-års perioden får man virkelig et inntrykk av de endringene som har skjedd.

I 1991 brukte befolkningen i snitt 39 minutter på papiravisen.  I 2021 er dette 8 minutter.

I 1991 var det ikke noe som het internett,  og i 2021 brukte vi i snitt 218 minutter eller 3,6 timer på denne plattformen.  

Vi ser også at TV har hatt en enorm endring, også på grunn av teknologiendringen - fra 114 minutter i 1991 til 57 minutter i 2021.  Tabellen viser også at den store endringen her har kommet etter 2011, som igjen har sammenheng med utviklingen av bredbånds- og strømmeløsninger.    

Men tenke seg til at vi nå har en tidsbruk bare på disse utvalgte plattformene - riktignok brutto - dvs at vi kan bruke flere medier samtidig på 7 timer. 

Men legg merke til at bøker over 30-års perioden omtrent er konstant.  Det sier også noe om tradisjon og bruk. 

Kilde er Norsk Mediebarometer 2021 som ble lansert fra SSB i går

Norsk Mediebarometer 2021 - Ingen store overraskelser

Det er litt julekveld for oss som er interessert i mediestatistikk. Og nå har altså Norsk Mediebarometer 30-års jubileum.  Den første utkom i 1992 for året 1991 og med ett unntak på 90-tallet har SSB produsert denne rapporten hvert år.   Den viser jo med all tydelighet de store endringene som har skjedd i mediene og den har fanget opp trendene veldig godt. 

De klassiske mediene papiravis og fjernsyn har jo gått voldsomt ned.  Begge lå rundt 80% i daglig oppslutning i 1991 og nå er avisene rett over 20-tallet og fjernsyn rett under 50%.  Og vi ser jo at lydmedier har fått en boost med strømming og podcast, som nok forklarer noe av radionedgangen.  Videre ser vi at videomediene med strømming har hatt en eksplosiv utvikling de siste 10 årene, og har nå passert 50% i daglig bruk.  Og det er vel ingen overraskelse at internettet nå som plattform ligger godt oppe på 90-tallet. 

Som mine lesere vet godt har jeg fulgt nøye med på utviklingen av papiravisen.  Og der kan vi ane en liten endring nå, men den blir spennende å følge videre. 

Papiravisen, som har vært og delvis fremdeles er en bærebjelke i avisøkonomien med store annonseflater og lojale abonnenter har jo hatt en ganske så forutsigbar utvikling i alle årene etter 1994. Kraften fra internett og overgangen fra analoge til digitale nyhetsflater har jo presset avisene fra de gylne tider med tall over 80 prosent ned til dagens nivå på rundt 20.   Men vi kan ane at det flater litt ut.  Det betyr at vi er inne i en long-tail som kanskje forlenger levetiden for papiravisen noe.  Jeg har jo i årevis spådd at den forsvinner - før 2025, og det handler vel mest om det finnes et bærekraftig digitalt alternativ.   Jeg tror vi er der nå, og at vi i løpet av de neste par årene vil se noen flere strukturelle endringer med frekvens og distribusjonsomlegging.   Da blir det nok en dominoeffekt av papirexit.  Mediene har jo styrket seg kraftig digitalt, men konkurransen er stor fra de store gigantene og innflytelsen fra de sosiale mediene kan gjøre det vanskelig å finne sin strategiske plass for avisene.  Men det vil være plass for unike lokale gode historier som fanger og limer samfunnet.  Og fortellerflatene har jo blitt mye bedre og aktuelle.   Og det er kanskje ikke de store grepene som skal til heller.  Som gammelredaktøren i Drammens Tidende formulerte det for veldig mange år siden:  Vi skal være tett på livet.  Slik er det fortsatt.

Cred til SSB for at de holder denne rapporten levende.  Den forteller en viktig historie om utviklingen i mediene i Norge.  Jeg gleder meg til å gå dypere inn i rapporten.

Medier 2022: Ledelse, forandring og korona

 

 Jeg har gjennomført en spørreundersøkelse til toppledere i norske medier i mars 2022, og har fått svar fra 53 toppledere.  Det gir en svarprosent på vel 20%.  Gledelig nok er det data fra mange lokale medier, og dermed har vi kanskje fått fram noen av nyansene og utfordringene for lokalmediene i 2022.

Mange har vært i bransjen lenge

70% av respondentene er menn, og 56% av dem var over 50 år.  82% av dem var enten fra redaksjon eller enledere og samtlige var toppledere.  70% kom fra lokale aviser og 11% fra regionale aviser. Noen få fra nisje og nettaviser.  Og over 80% har vært i bransjen i mer enn 15 år, men derimot var det stor spredning på hvor lenge man har vært i nåværende jobb. Her var det spredning, noe som tyder på at det har vært ganske mye omorganisering i det siste. Bare 30% hadde vært i samme jobb i mer enn 10 år. Og 30% hadde vært i samme jobb i 2-5 år.

Best på samarbeid og motivasjon

Jeg tok med noen spørsmål om lederpraksis.   På en skala fra 1-5 scoret lederne høyest på faktorer som støtte til medarbeiderutvikling og ros i det daglige arbeidet.  Her lå score på 4,2.  Lavest score fikk bevisstheten om egen ledelsesfilosofi.  Her var score litt over 3.  Det kan bety at man ikke er så klar over betydningen av ledelse i et mer langsiktig perspektiv.  Dette støttes også av spørsmål om forståelse av fremtidstrender.   Så med andre ord – det er litt svakere på strategisk ledelse og bedre på praktisk daglig ledelse.

Utfordring med rekruttering

Spørsmål om hva som er den største utfordringen avslører at rekruttering faktisk er det som nevnes hyppigst.  Det er både rekruttering av medarbeidere og nye lesergrupper det er snakk om her.  Ellers er jo de vanlige utfordringene rundt digitalisering og økonomi.  Noen nevner også slitne medarbeidere.

Konkurransen oppleves størst fra sosiale medier

Google og Facebook er det som nevnes hyppigst på spørsmål om hvor konkurransen kommer fra. I mindre grad fra andre aviser og NRK, men bildet av en medieverden i endring kommer også fra de endrede lesemønstre og konkurransen om tid og oppmerksomhet.  Ingen store overraskelser her med andre ord.

Hjemmekontor fungerer

Den viktigste positive erfaringen man har med seg fra koronatiden er at hjemmekontor fungerer.  Organisasjonen har vist seg veldig tilpasningsdyktig og fleksibel, og det har blitt utviklet metoder som har vist seg å fungere godt i praksis.  Alle dro lasset sammen, og det var positivt for samholdet.  Samtidig ble man også flinkere rent teknologisk.

Men organisasjonen ble litt sliten

Pandemiens pris gikk på det sosiale og samholdet.  Det var også noen som ble permittert.  Det gikk også noe ut over ideskaping og kreativitet, og det ble selvfølgelig også noen økonomiske utfordringer.  Men det viktigste gikk på det sosiale.

Mer fleksible arbeidsformer er innført

Over 40% av de spurte sider at det er permanent innført nye fleksible arbeidsformer som konsekvens av pandemien.  Og det er bare ca 10% som sier at arbeidsformene i liten grad er blitt endret.

 Digitalisering øverst på agendaen

Ut fra en definert liste over utfordringer lot jeg respondentene svare på hva som står på agendaen for tiden, og det er vel ingen overraskelse at digitaliseringen er på topp.  Men det er andre utfordringer som kanskje er litt mer overraskende.

 

 

Med digitalisering i topp blir utfordringene med kultur og organisering blottlagt på nye måter.  Det er så klart en sammenheng mellom digitalisering og kulturelle utfordringer.  Nye metoder og arbeidsformer skal innføres, og det koblet sammen med nyansettelser skaper utfordringer.  Derimot ser vi at lønnsomhetsforbedring og endring av frekvens ligger mye lavere på prioriteringslisten, og nedbemanning er et spørsmål for de meget få.

6 av 10 har en strategiplan

Men det betyr at 4 av 10 bare delvis eller ikke har en strategiplan.  Nå varierer nok det veldig med om man er en avis i et konsern eller ikke.  Men uansett – det å ha klarhet i hvor man vil er viktig uansett, og pandemien har nok satt det langsiktige arbeidet noe tilbake.

Optimister tross alt

På en skala fra 1-5 med 5 som best scorer mediene 3,83 på en optimismeskala.  74% sier at de er ganske eller svært optimistiske for fremtiden og det lover jo godt.

Noen få hjertesukk

Noen ledere skrev at det med rekruttering er vanskelig. Og noen er redde for virkninger av prisøkninger og utvikling av papirformatet.

 

 

De store strukturendringene i mediebransjen

 

I slutten av måneden kommer SSB med sin årlige oppdatering av mediebarometeret.  Alltid interessant å følge, og det finnes nå en dataserie helt tilbake til 1991.  Oversiktsbildet ovenfor viser de enorme forandringene som har skjedd - og de fortsetter sikkert ytterligere.  For det første er papiravisen på vei ut, og TV som vi kjenner den fra gammelt av er også under sterkt press. Radio har stabilisert seg, og lydmedier er på vei opp - takket være bærbar teknologi og podcast.  Ukeblad er snart ute, men vi ser at bøker holder tritt - og har vært meget stabilt i 30 år. Tidsskrifter og tegneserier er også ikke hva det var. 

Så har vi søylen for serier, film og video. Her fanger man opp strømmingen som er i sterk vekst.  De gamle video og DVD-formatene er ute, men ny teknologi via mobilen har fanget dette opp.  Og sist men ikke minst ser vi at plattformen internett er fullt utbygget. 

Så nå venter vi spent på resultatene for 2021 og hvordan pandemien har slått til gjennom året.  

45 år i avisbransjen

Hjelpe meg.  Den 1.4 var det 45 år siden jeg gikk inn døren på Drammens Tidende og Buskeruds Blads lokaler på Bragernes Torg for å begynne som salgssjef.  Det var en stor dag,  Som 26-åring skulle jeg jobbe i en ledende stilling i Norges 9. største avis - en institusjon i byen.  Det ble begynnelsen på en reise som har tatt meg gjennom noen både evolusjoner og revolusjoner i bransjen.  Den gangen var det ofte familier som eide avisene.  Bortsett fra A-pressen var det lite samarbeid på eiersiden.  Men annonsesamkjøringene var etablert og de ble jo en maktfaktor etterhvert for både å standardisere og utvikle avisproduktet på annonsesiden.    Etter 8 år begynte jeg for meg selv som konsulent i bransjen og det brakte meg også til Sverige, hvor jeg arbeidet aktivt i hele 17 år.   Og som de fleste vet ble jeg akademiker i 2005 og har tilbrakt de siste årene som førsteamanuensis og senere dosent ved BIs campus i Bergen.   Jeg skal i noen kommende blogger ta for meg noen viktige begivenheter i bransjen slik jeg opplevde det og skal forsøke å dra noen linjer mot fremtiden.  

Nå er det jo digitalisering som gjelder - og det er en laaaang reise fra den gangen vi drev med de tungvinne produksjonssystemene.   Bildet over er fra 1978 da vi gjorde et stort nummer av at vi sendte abonnementsdata i batch over linje til NorData i Trondheim, som var ledende på abonnementssystemer den gangen.  Tungvint, men mye lettere enn å bare jobbe manuelt. 

Skulk jobben - vær kreativ

Jeg leste en artikkel i the Economist i går som fikk med til å tenke på en av mine svenske klienter - en meget dyktig direktør eller VD som det heter på den kanten.  Han tok en "skubbedag" en dag i året der han dro ut på landet på en picnic og ikke gjorde noe annet enn å tenke nye tanker i nye omgivelser.  Han varr utrolig alert og kreativ på å tenke nytt og uvanlig.  Han gjorde en turnaround på en svensk avis som ble legendarisk. 

Det snakkes så mye om å være kreativ på jobben. Men er det ikke slik at kreativiteten blomstrer best når vi IKKE er på jobben - når vi slapper av og reflekterer mer langsomt.   Påtvunget kreativitet løpende i hamsterhjulet funker iallfall ikke.   Jeg har flere ganger lest om at idéer og kreativitet kommer når man minst venter det.  Det vel det som kalles serependitet - at noe dukker opp - en utilsiktet ny vri.

Hva er å være på jobben?  Er det når man er innenfor kontorbygningen?  Hvordan vil man definere jobben i "den nye normalen" der hjemmekontoret er like vanlig, og kanskje også ønsket, som arbeidsplass.  

Det er mange som har sagt til meg at de har vært mye mer produktive under pandemien, fordi de har kunnet jobbe smartere uten å tenke på køer og pendling.   Men man har savnet kollegene og den sosiale settingen.  Men effektivitet og kreativitet har kanskje ikke vært så galt allikevel.  Ikke all kreativitet skjer med gule lapper på veggen i et grupperom. 

Men tilbake til skulkingen.   Det å sette av mental tid til å bare la tankene surre er givende. 

Mange virksomheter har jo bygget inn "tid til å være kreativ" som en del av jobben.  Jeg tror det er bra.  Det er noe med den friheten man føler når presset ikke er der.

Skubbedagen kan være den dagen den store oppdagelsen kommer.

Her er artikkelen fra The Economist.

Fra papir til mobil

 Vi har jo lenge sett at det er det digitale som drar lesingen av aviser.  Papiravisen taper stadig, og nå er det iallfall ingen tvil om at det er mobilen som er den aller viktigste plattformen for avislesning, og der er der kreftene nå legges.   For meg som er oppe i årene er dette fremdeles en ganske uvant plattform.  Gjennom et langt liv er det en mer utvidet leseflate som har vært greien.  Mitt daglige konsum foregår på nettbrett.  Jeg har ikke hatt papiravis på seks år.   Jeg trodde at nettbrettet skulle få en større utbredelse, og jeg vet at mange litt oppe i årene leser på brett. 

Om vi ser på en leseprofil over en hel uke ser bildet slik ut:  Hvilke plattformer har man lest nyheter på?

Her ser du at nettbrettet er nesten ikke representert blant de yngste, mens det er på over 40% for de eldste.  Og det er mobilen som dominerer.  80 prosent og over for de yngste aldersklassene, mens nede på 58% for de eldste.   Disse tallene samsvarer i noen grad med tallene fra Kantar som ble presentert forrige uke fra MBL.  Husk at dette er daglig dekning.  Ukestallene vil ligge høyere. 

Så som vi har visst lenge:  I plattformkrigen dominerer mobilen, og den har jo også stadig blitt bedre rent kvalitetsmessig.   Og e-avisen er jo ganske klønete, men den fyller en marginal funksjon, og den er billig å produsere når man allerede har laget papiravisen.  

Avislesningen totalt sett holder seg oppe

 I dag har Mediebedriftene kommet med nye og oppdaterte tall for leserutviklingen i norske aviser. Og den gamle historien med nedgang for papiravisene fortsetter.   Men det gledelige i det hele er jo at den totale lesningen holder seg godt oppe - hele 83% leser en avis hver dag - og de aller fleste på nett. Kilden her er Kantars jevnlige undersøkelser for Mediebedriftene.  

74% av lesningen kommer direkte fra nettavisene og 32% fra papiravis - noe som i kombinasjon ender på 83%. Og vi ser også at det har vært en positiv utvikling siden 2019.  Med andre ord - det totale "avistrykket" er ganske så konstant.

For papiravisene ser vi at nivået av lesning er på 30% i forhold til hva det var i år 2000.  Og utviklingen har jo bare fortsatt også under pandemien.  Det kan vel ikke være så mye igjen av papirlesningen om vi ser et par år fremover.  

Vi ser at de mindre avisene (lokalavisene) har klart seg noe bedre på papir enn de større avisene, men uansett - retningen er tydelig og klar som den har vært veldig lenge. 

Og det er VG og Dagbladet som er de største mediene totalt sett:  Imponerende har VG mer enn to millioner lesere. 

De fleste avisene melder om tilbakegang, mens noen få (Dagsavisen, Morgenbladet og Klassekampen) har litt fremgang.  Det er også interessant at de rene nettavisene E24 og Nettavisen begge ligger på halvmillionen av lesere. 

Det er alltid interessant å følge medieutviklingen, og spesielt i disse dager ser vi jo hvordan mediene kjører på med fullt trykk på grunn av den forferdelige utviklingen vi ser i Ukraina.   

Utvikling av papiravisen målt med papirforbruket

 Vi har jo sett hvordan avisenes papiropplag har vært i kontinuerlig fall i årevis. Toppåret var 1994 (OL på Lillehammer), og etter det har det gått nedover.  Ved utgangen av 2020 hadde avisopplaget sett i forhold til 1994 falt med 58%.  Men om vi også tar med tall for volumet av papir som er brukt til å trykke disse avisene ser vi at dramatikken er enda større - og forklaringen er selvfølgelig at annonseringen i avisene har gått tilbake - og dermed at avisene er blitt mye tynnere.  Fallet i papirforbruk er på hele 73% i forhold til 1994-nivå.  Nå er det et brudd kurven en mellomperiode (2006 til 2015) fordi noen aktører ikke var med på samarbeidet om innkjøp av papir til avisene.  Men mellomliggende tall, som ikke er sammenliknbare, peker i samme retning som opplaget.  Vi har også i den senere tid kunnet lese at det er  prissjokk på avispapir.    Så hvor lenge kan det vare? 

Kilde for denne grafen er Mediebedriftene.no og min egen opplagsstatistikk gjennom mange år.  Papirvolumet er fra Mediebedriftene. 

Er det sammenheng mellom livskvalitet og tillit til medier?

 Vi hører jo all verdens om dagen.  Konspirasjonsteorier florerer og det kan være vanskelig å orientere seg faktabasert for enkelte grupper.   

 I en større medieundersøkelse jeg gjorde i februar 2021 hadde vi med en Satisfaction With Life Scale - et instrument som måler subjektiv livskvalitet.   Om vi ser på den landsomfattende studien i sin helhet så deler befolkningen seg i tre: En fjerdedel (24%) hadde lav livskvalitet, halvparten (52%) hadde middels livskvalitet og en fjerdedel (24%) hadde høy livskvalitet.  Skalaen som er brukt er en anerkjent skala  av Pavot og Diener (1992), og brukes i stor utstrekning i forskning.   På en skala fra en til fem har jeg delt inn 1 og 2 som lav kvalitet, 3 som middels og 4 og 5 som høy kvalitet.   

Gjennom pandemien har det vært mye informasjon om pandemien fra mange kilder.  Men vi ser jo også at interessen for redaktørstyrte medier har økt både nasjonalt og lokalt. Og dessuten vet vi at sosiale medier har spilt en rolle under pandemien.

I den landsomfattende undersøkelsen (gjennomført av YouGov N=1013) fra februar 2021 kan vi se på sammenhengen mellom livskvalitet etter den ovennevnte skala og et spørsmål om hvilken tillit man har til redaktørstyrte mediers dekning av koronakrisen.  

Og her er svaret:

Tallene viser at 21% av dem med lav livskvalitet hadde svært liten eller liten tillit til medienes dekning av koronakrisen. Blant dem med høy livskvalitet er det bare 5 % som svarer dette.   I den andre enden av skalaen finner vi at 75% av dem med høy livskvalitet har tillit til nyhetsmedienes dekning av koronakrisen.  Blant de med lav livskvalitet er svaret her bare 56%.   Så her er det en sammenheng som man bør være oppmerksom på.    Har du det dårlig står det også dårlig til med tilliten til nyhetsmedienes dekning av koronakrisen.  

Man når kanskje ikke frem med tillitvekkende informasjon til dem som ikke har det så bra.   Jeg tror det kan ligge noen temaer her å undersøke videre.  

Nu går alt så meget bedre...

 Det var vel nylig avdøde Kåre Willoch som sa dette en gang.  Jeg har tittet litt på tallene fra European Social Study og de norske dataene over den 16-års perioden som det foreløpig foreligger data for - første gang 2002 og siste gang 2018.   

Fire kriterier denne gang:  Hvor tilfreds man er med livet sånn i helhet, hvor tilfreds man er med landets økonomi, hvor tilfreds man er med regjeringen og hvor tilfreds man er med hvordan demokratiet funker i landet. 

Og resultatene taler for seg:   På tre av fire punkter er det signifikant bedring.  

På en skala fra 1 til 10 ligger livstilfredsheten på 7.84 i 2018 og det er nesten samme tall som i 2002.

De øvrige tallene har signifikant bedring.  Både landets økonomi, tilfredshet med regjeringen og demokratiets funksjon er signifikant bedret.   For ordens skyld er regjeringen i 2002 en blanding av Stoltenberg 1 og Bondevik II.   Datainnsamlingen foregikk over begge disse årene.   Tallene for 2018 er under Solbergregjeringens blåblå variant - med H og FrP. 

Jeg synes det er betryggende med at man synes at demokratiet fungerer bedre.  Sannsynligvis handler dette om at det meste har blitt bedre på bred front.     Det er bra å bo i Norge. 

Sentralbanksjefen

 Det er viktig at det er full tillit i systemet rundt Norges Bank.  Uavhengighet og armlengs avstand til de politiske organer er viktig. I saken med Stoltenberg som sentralbanksjef virker det for meg som at man har satset på at dersom det er lovlig er det helt ok.

Dette oser av samrøre og kameraderi.  Kontakten mellom Stoltenberg og Støre og resten av A-apparatet er så tett og nær at man vil møte seg selv i døren hele tiden.  Alle er på fornavn og i familie og selskaper og jeg vet ikke hva.   Og nå har politikerforakten økt kraftig fordi man kjenner på at lovnadene om "vanlige folk" ikke holder. 

Jeg argumenterer for n'te gang at man bør titte på navigasjonshjulet til professorene Øverenget og Kvalnes og da er saken etter min mening grei: 

Etter mitt skjønn svarer man nei på fire av seks elementer i dette navigasjonshjulet:

Lovlig - ja

Samsvar med verdiene våre - Nei

Er det moralsk riktig?  Nei

Beholder man troverdighet (omdømme)  Nei

Lønner det seg - kanskje - ja

Lar det seg begrunne ?  Ikke uten å vri seg = Nei

Derfor bør Stoltenberg trekke seg før "the shit hits the fan."  La Ida Wolden Bache få jobben.

Skummelt med dataangrepet på Amedia

 

RANSOMWARE: Så ble altså Amedia med sine 80 aviser utsatt for et hackerangrep som gjorde at papiravisene ikke kom ut på to dager. Gjennom alternative løsninger og hjelp fra Polaris Schibsted har man klart å publisere så godt som alle aviser i dag på nyttårsaften.

Det er jo ikke noe nytt med dataangrep og krav på løsepenger. Vi husker vel angrepet på Hydro i 2019 som etter sigende endte med løsepengekrav på 350 millioner. Og angrepet på Stortingets epostsystem i 2021. Der sto fremmede makter bak. Og vi husker også et case med angrep på Helse Sør-Øst.

Hva kan motivet være?   Og hva kan konsekvensen være av data på avveie?  

Nå var det slik at abonnenters betalingsinformasjon ikke var berørt, men abonnenters epostadresser og telefonnummer og kanskje andre data også er på avveie.  Mer alvorlig er det vel dersom persondata fra Amedia er på avveie - man kan jo tenke seg at noen vil sikte seg inn på journalister, som jo i andre land er utsatt både for det ene og det andre.  Vi ser jo en skremmende utvikling i mange land for journalisters arbeidsvilkår og for ytringsfriheten.

Jeg snakket med en dataekspert i går og han sa at en hensikt kan kanskje være å teste ut i forkant av et senere større angrep.  Når guarden er nede i juledagene har det vist seg at det er lett å komme inn.  Svakheter i systemene er avklart og man har fått nye innsikter i forberedelser til nye angrep.

Heldigvis kom avisene fortsatt ut på nett så skaden rent informasjonsmessig er vel begrenset, men for annonsører og tidskritisk annonsering er det jo ikke bra. Og økonomisk kommer det til å svi.

Samtidig ser vi også at solidariteten i bransjen er tilstede.  Med hjelp fra Polaris og Schibsted har Amedia klart å publisere papiravisene igjen.  Det er en god tradisjon som vi husker fra før-internett tiden.  Dersom det gikk galt med produksjon og trykk fikk man hjelp fra konkurrenten.

Uansett har dette caset vist oss at datasystemer er sårbare og at det gjelder å være på vakt.

Negativt vinner over positivt

 For  noen år siden var jeg involvert i et svært interessant prosjekt i et knippe svenske lokalaviser. I alt 17 aviser deltok i prosjektet og det gikk ut på å foreta såkalte RAM-målinger av oppmerksomheten i avisens hovedoppslag på gitte datoer.  Datoene ble valgt tilfeldig innenfor et tidsrom på ca et halvt år, og tilsammen ble 574 artikler målt. Det interessante var den rekodingen som ble gjort på disse artiklene ved at de ble utstyrt med en tendens som enten var positiv, ubestemt eller negativ.  Av disse artiklene var 149 negative (26%), 345 var ubestemte (60%) og 80 var positive (14%). 

Følgende skisse viser hvordan disse 574 artiklene fordelte seg på temaer:

Man må huske på at 60% av artiklene var ubestemt. Det kan jo bety at artikkelen var balansert i den forstand at begge sider høres.  Men vi ser noen klare tendenser:   Krim og rettssaker er i stor grad negativt.  Det er en tendens at stoff om arbeidsmarked er negativt (nedleggelser?), og vi ser også at artikler om helsespørsmål lener seg negativt.  Det samme gjør skole.   Det handlet mye om politikk i disse avisene og der var det overveiende balansert, men med noen flere negative enn positivt oppslag.

De største kategoriene er politikk, krim, infrastruktur, skole og helse.

Når det gjelder selve oppmerksomhetsmålingen vil nok den farges av at det som kommer nedenfor er et snitt av alle de kategoriene som er nevnt ovenfor.

Vi ser at artiklene ble lest av rundt 70% av leserne (noe mer enn å ha lagt merke til). Og vi ser en liten overvekt for negative artikler. Der hvor forskjellen er størst er på nytte, følelsesmessig reaksjon, diskusjon og viktig tema.  Om vi hadde gått ned på enkeltartikler ville vi nok sett mange ulike utslag.  Men vi ser av tallene at det er en tendens til at det er litt større gjennomslag på den negative siden.  

Her skal jeg vise et eksempel fra en RAM-måling for Drammens Tidende en gang rundt juletider så langt tilbake som i 2011.

Oppslaget var at en rektor hadde av diverse livssynsgrunner nektet nisseluer på en skoleavslutning, og det ble det leven av som du kan se på denne RAM-målingen.

 

Artikkelen fikk et voldsomt gjennomslag som du kan se av tallene ovenfor. Hele 87% oppmerksomhet og 76% følelsesmessig reaksjon - og som du ser nederst - det ble et diskusjonstema i de tusen hjem.

Disse målingene hjalp til med å skjerpe redaksjonell strategi, og det er et av de morsomste prosjektene som jeg har jobbet med i min karriere.  I dag er dette i stor grad også dekket av "klikkmålinger" og avanserte dataalgoritmer.   Jeg kan si mye om dette - og vil komme tilbake til tematikken i senere artikler.  Den gangen - i 2011 var dette i stor grad et pionerarbeid. 

Tanker i eksil

 

VAKSINE og motstand

Jeg er en av dem som tilhører høyrisikogruppen i pandemien. Jeg har fått 3 skudd i armen men fremdeles er det ikke registrert antistoffer hos meg, så da smitten kom til tre barnebarn her i Bergen måtte jeg reise i eksil til hytta (hytten på bergensk) i Masfjorden.  Men takket være internett og Netflix så går det rimelig bra.  Men er jeg er forbanna på dem som ikke tar vaksine, og som er med på å holde oss andre som gisler.  Jeg kan ikke fatte og begripe at noen kan stille spørsmål av typen "ikke godt utprøvd" nå som det har gått så lang tid og vaksinene må jo være til de grader gjennomtestet.  

USA - forstå det den som kan

Jeg har noen amerikanske venner som jeg har videosamtaler med tre-fire ganger i året. Den ene er republikaner og den andre er liberal.  Men begge var godt fornøyd med Trump som president - ikke på grunn av hans person, men på grunn av det han gjorde - spesielt for business og bygging av muren. Men jeg ble en smule sjokkert når begge hevdet at 6. januar var noe som ble satt igang av en uoganisert mobb, og at presidenten ikke hadde noen rolle i det.  Jeg sa fra så godt jeg kunne om det jeg har lest om det, men der fikk jeg følelsen av å ikke være helt oppdatert.  Og de to henviste til websider som forlengst er klassifisert som upålitelige her hos oss.  Hva er egentlig sannhet?  Her var det klart to mot en.  

En av mine sønner har bodd i USA siden 2008 og sier at han ikke orker å følge så nøye med lenger, og rister på hodet av mye av det som skjer.  Trump eller Biden - ikke rare forskjellen i det daglige. Selv har han mistet farten i en lovende karriere som universitetsprofessor på grunn av pandemien, og håper på bedring.  Han beskrev utviklingen i akademia for en stund siden som å leke stolleken på dekket av Titanic. Nå er han språklærer i tysk i midlertidig stilling på et universitet i Ohio. 

JAZZ i fjerde etasje

Jeg er så heldig å ha en nabo i samme korridor som meg, som også er pensjonist og som er profesjonell jazzmusiker. Vi fant hverandre via våre respektive for to år siden og har etterhvert hatt stor glede av å spille jazz sammen.  Jeg har kvittet meg med to av tre el-gitarer (har beholdt Telecaster´n) og har anskaffet en ganske dyr Furch nylon jazzgitar.  Den låter helt supert.  Og jeg har heldigvis lært meg mye om å spille jazzakkorder (Bmajb5) mer eller mindre rett fra notebladet så lenge det ikke går for fort.  Jeg har lært meg å spille med det som kalles shell voicings, det er å spille de tre tonene i en akkord som virkelig betyr noe - om jeg kan si det slik.

Og i høst dalte det ned en sangengel blant oss.  Vi fikk i oppdrag å spille på BIs gradueringsseremoni og via en kollega på BI fikk vi med en ung 33-årig sangerinne med en utrolig flott stemme. Så gutta boys på 70 og 73 har fått energi i spillingen. The beauty and the beasts.  Vi har til og med hatt en opptreden for naboer på et lokalt hotell, som ble meget vel mottatt.  Og vi har et oppdrag på lur så snart pandemien har gitt seg. Jazz er godt for helsa.

FACETIME - og virtuelle adventsbesøk

Takket være FT så har livet i eksil blitt lettere. I dag hadde jeg først en frokost med min kjære hjemme i Bergen, så hadde jeg lunsj med stesønn på Kypros og nå i ettermiddag var jeg med på pepperkakepynting i Stockholm.  Og det er hyggelig å kunne dra på virtuelt besøk.  I går "lekte" jeg med det yngste barnebarnet i Asker via FT. Jeg må si at jeg har blitt imponert over kvaliteten på det tekniske enten vi er i Norge eller i de andre landene.  Så jeg vil oppfordre alle som har mulighet til det å avtale virtuelle julebesøk i disse tider. Det begynte med Skype i sin tid og senere har det gått slag i slag. FT synes jeg er veldig bra, og gjør at det er mulig å ha kvalitetskontakt med familien. Jeg har feiret min 70-årsdag med videosamtale - riktignok på Zoom - og har jevnlig kontakt med mine barn og stebarn som altså bor i fire land - Norge, Sverige, Kypros og USA.   Og så har vi et av barnebarna i England også.  Og på nyåret er det på´an igjen med undervisning - på Zoom - i en paralellundervisning der studenter i Oslo og Bergen deltar samtidig.  Det blir interessant. 

HUMOR som ledelsesverktøy

Ingen tvil om at humor er viktig. Ikke minst på arbeidsplassen. Den gode kollegasamtalen som viser samarbeid og positivitet.  Men også når det går trått er humor viktig.  Jeg har i mange år hatt som prinsipp at nesten alle de jeg ringer til - iallfall de som kjenner meg litt - skal le i løpet av samtalen. Det er så godt å kjenne på.  Ofte bruker jeg selvironi som våpen.  Det å fleipe litt med seg selv er befriende.  Og det er mye å ta av.  En god replikk er så forløsende.   Alle bedrifter har behov for en klovn.  Vi vet at sykehusklovner gjør at barn som er under behandling blir raskere frisk.  Forskning viser at latter styrker immunforsvaret og demper utviklingen av stresshormoner og gjør at mindre medisiner er nødvendig.  

Beslektet med dette leste jeg i Harvard Business Review forleden at det å lytte til positiv musikk gjør at aksjemarkedene reagerer mer positivt. En analyse av omfattende data fra Spotify i sammenheng med utviklingen på aksjemarkedene viste en positiv korrelasjon.  Spotify koder visst alle sanger med en positivitetsscore mellom 0 og 1.   Den mest positive sangen på Spotify er  "September" med Earth Wind and Fire. 

Og tenk på alle de møtene vi holder som kan "sprites opp" med en humørfylt replikk.  Jeg er sikker på at en god latter er et viktig ledelsesverktøy. Jeg har sett forskning som tyder på at ledere med humor oppnår høyere tillit og bedre engasjement i omstillingsprosesser.  Det er ikke dumt bare det.  

Finner og nordmenn mest fornøyd med helsetjenesten

 Riktignok er disse tallene fra 2018, men det sier vel noe om beredskapen i helsevesenet uansett.  Vi ser at det er finnene og nordmennene som er mest fornøyd med helsetjenesten. Spørsmålet går på hvordan helsevesenet er nåtildags - status 2018.  Kilden er altså European Social Study fra 2018, med representative utvalg for alle nordiske land. 

Siden 2018 har vi jo fått pandemien.  Det første diagrammet her viser hvor fornøyd man var med helsetjenesten i 2018. 

Her ser vi at finnene og nordmennene scorer høyest med over 70%.  Danmark på tredje, Sverige på fjerde og Island på femte.   At det skulle være så stor forskjell mellom landene er litt overraskende - kanskje spesielt Sverige.

Og så kan det jo være interessant å sammenlikne dette med hvordan resultatene er mellom landene i forhold til koronautviklingen.

Her har jeg tatt utgangspunkt i VGs oversikt for Norden og jeg har rangert landene fra 1 til 5 på følgende kriterier (alt pr capita):  Smitte. døde, innlagte og intensivbehandlede.  Så har jeg tatt snittet av disse fem og laget en overordnet rangering.  Den er slik fra best til dårligst:

Finland, Norge, Island, Sverige, Danmark.

Og setter vi dette sammen i et diagram kan vi få fram dette:

Rangeringen er på Y-aksen og tilfredsheten med helsevesenet på X-aksen.  Vi ser at det er en viss sammenheng, men ut fra tallene kan vi si at denne sammenhengen er ganske svak - og den er i høyeste grad forenklet bare med rangering på fire kriterier.   Litt overraskende at danskene scorer lavest, men de var faktisk nr 1 og 2 på alle 4 kriterier.  Sverige var i begge ender av skalaen.  Verst på smitte og dødsfall, og aller best på innlagte og intensiv.  Norge var verst på intensiv og nest best på de andre. Finland var best på smitte, nest best på intensiv og i midten på døde og innlagte.

Og så kom omikron....

Finnene har størst tillit til politiet i Norden

 Jeg har laget et mindre datasett fra den store European Social Study 2018 for å se nærmere på de nordiske landene.  Og jeg begynner med tilliten til politiet.  Og vi ser at det er finnene som har størst tillit til politiet og at tilliten er lavest i Sverige.  Årsakene til dette kan være mange, men det er vel nærliggende å tenke på at man i Sverige har hatt større problemer i de store byene.  Uansett kan vi konstatere at tilliten til politiet er høy.  Og det gjelder også i europeisk sammenheng.

Omtrent halvparten av oss har interesse for politikk

 Her til lands har omtrent halvparten av oss interesse for politikk og det har vært ganske stabilt fra 2002 til 2018 ifølge European Social Study.   Da kan man jo undre seg litt over hva den andre halvparten tenker om politikk.  Det er tross alt viktige valg for oss.  Nå for tiden tror jeg kanskje at tilliten er noe mer frynsete med alt styret omkring Stortinget.  Men det er godt å vite at vi i stort har tillit til at politikerne vil oss vel.  

Rik og lykkelig?

Lykkefølelse og rikdom.   Som min gamle far sa med glimt i øyet: "Det er bedre med mye og godt, enn lite og dårlig"  - eller som jeg har fanget opp fra Sverige:  "För mycket är för mycket, men lagom är mycket för lite.".

Denne europeiske sosiale studien (ESS Social Study) er virkelig en skattkiste for oss tallnerder. Jeg koser meg med å kjøre data fra denne databasen inn i SPSS og se på forskjeller mellom landene.  Det er respondenter fra 29 land og antallet svar er nesten 50.000.  Så her er det mye snacks.

I dag har jeg sett på sammenhengen mellom hvor lykkelig man er (How happy are you?) og betydningen av å være rik og eie dyre ting (How important is it to be rich and own expensive things?).

Man kan vel tenke seg i utgangspunktet at det ikke er slik at man blir lykkeligere av å være rik - og det viser seg at det ikke er noen positiv sammenheng her:

I de landene der man er mest lykkelig er det heller ikke noe sterk betydning av å være rik, men vi ser noen land der det har relativt større betydning og som også ligger lavere på skalaen.  Dette er i større grad østeuropeiske land. 

Går man i en litt annen retning kan man se at det er en klar sammenheng mellom lykkefølelsen og hvor ofte vi har mulighet til å være sammen med venner og kolleger.  Og det er jo noe å tenke på i disse pandemitider.  I de landene der man er mye sammen med venner og kolleger er lykkefølelsen generelt høyere. 

Det er jo interessant at dette er på tvers av land. Vi ser at det er to land som er Outliers her - helt til venstre (Ungarn) og nederst i diagrammet (Bulgaria). 

Scenarier er ikke fremskrivning eller prognoser

Jeg irriterer meg tidvis over en lettvin omgang med scenariobegrepet. Det blandes ofte sammen med rene fremskrivninger.  Men det er det ikke.  Enkelt sagt kan man si at et scenario er et tidsbilde eller situasjonsbilde ved enden av en fremskrivning.  Dersom den trenden vi er inne i fortsetter – hvilken situasjon er vi i ved slutten av perioden?    Jeg tror en del av misforståelsen ligger akkurat der.  Det verste synes jeg er når man har et nøytralt scenario, et worst-case scenario og et best-case scenario og egentlig bare varierer variabler for å simulere ulike utfall.  Da snakker vi heller om konsekvensberegninger.  Men jeg innrømmer at dette kan være tidvis uklart. 

En fremskrivning kan for eksempel være papiravisens fall.  Da vet vi at det tar slutt en dag.  Ingen leser papiravis lenger og det er game over.   Men det er en prognose som kan ha et sluttpunkt.  

Hvordan situasjonen er den dagen papiravisen er borte er derimot et scenario:  Den digitale mediehverdagen.  Hvordan ser den ut?  

Scenarioer er i leksikon definert slik: «Scenario er en ordnet oversikt over tenkte begivenheter i fremtiden. Brukes blant annet i planlegging, undervisning og forskning.»

La oss ta et  eksempel:   Scenarier får man frem ved å krysse to ulike utviklingsperspektiver. På den måten får man 4 ulike utfall, som kan fremstilles i en tabell.  Se bare her:

Perspektiv 1: Lav eller høy innvandring

Perspektiv 2: Lav eller høy aksept i befolkningen

	Lav innvandring	Høy innvandring
Høy aksept	Det går seg til	Melting pot
Lav aksept	Ikke her hos oss	Ghetto og spenning

 Ofte gir man scenariene navn som forteller noe om situasjonen.

For hver av de fire rutene kan man lage egne situasjonshistorier.  Hvordan er det i et samfunn der det er høy innvandring og høy aksept. Hvilke mekanismer i samfunnet gjelder da?  Og hvordan er det organisert.  Likeledes dersom det er høy innvandring og lav aksept:  Hva ser vi da?  Kriminalitet, spenninger, utfordringer i velferd?

Er de lav aksept og lav innvandring kan det jo være fordi man vet at det er vanskelig å komme inn i landet, og at man vil bli møtt med mye diskriminering.

Hensikten med scenarier er at man kan sette seg inn i situasjonen - den tenkte begivenhet- og lage troverdige scenebilder som kan brukes som underlagfor planlegging. Ofte er det en tverrfaglig tilnærming til problematikken.

Ofte baserer man scenariene på trender i samfunnet. Disse finner man ofte ved å se på de store utviklingstrekkene innenfor politikk, økonomi, sosiodemografi, miljø og teknologi. 

	Lav digitalisering	Høy digitalisering
Høy aksept for bruk	Det løser seg over tid	Den digitale hverdagen
Lav aksept for bruk	Her må noe gjøres	Vi blir hengende etter

Hvordan man så går videre kan man da utlede fra disse scenariene.

Scenarier som teknikk ble utviklet på 60-tallet i det militære og fikk skikkelig fart på seg under den første oljekrisen i 1970-årene, da oljeprisen plutselig skjøt i været.  Oljeselskapet Shell var bedre forberedt – de hadde tenkt tanken, og slapp som selskap derfor billigere unna.

Senere har Shell  raffinert teknikken, og jeg synes disse to energiscenariene fra 2008 beskriver veldig godt hvordan scenarieteknikkens sluttprodukt kan være:

https://youtu.be/jQ2uIPeiEYQ

Om man kobler scenarioteknikken med den strategiske planleggingen kan man få disse fire perspektivene å tenke på:

	Lavt fremtidsfokus	Høyt fremtidsfokus
Sterk strategisk tenkning	Fortiden forlenges	Avansert tenkning
Svak strategisk tenkning	Driver med vær og vind	Drømmebilde uten aksjon

En god bok om temaet er denne: 

  Lindgren, M., & Bandhold, H. (2003). Scenario planning : the link between future and strategy (pp. XII, 180). Palgrave Macmillan.

Og jeg skriver litt om det i min egen bok også. 

 Wilberg, E. (2017). Strategi i praksis (p. 152). Fagbokforl.

 

Norge på topp i tillit til nasjonalforsamlingen

 I lys av forrige ukes rabalder omkring Stortingets pendlerordning kan det være på sin plass å se på i hvilken grad befolkningen har tillit til nasjonalforsamlingen.  Det ser vi virkelig av det følgende diagrammet. Alle de nordiske landene, med unntak av Island, ligger i topp i tillit - iblandet Sveits.

Skalaen er fra 0-10 og jeg har definert høy tillit som skalaverdier fra 7-10.

Norge er i topp med 62%.

Det sier noe om demokratiets robusthet og funksjon i vår del av verden.  Vi ser at et land som UK ligger på 20% og Frankrike enda lavere.  Og Bulgaria er helt på bunnen.  Av de baltiske statene er det Estland som ligger høyest, mens både Latvia og Litauen er nesten i bunnen av listen. 

Interessant - ikke sant?

Kilde: European Social Survey Round 9, 2018.