torsdag, august 22, 2024

Spennende masteroppgave om KI i nyhetsorganisasjoner

 Jeg har vært så heldig å fått veilede to masterstudenter her ved BI i Bergen.  De har skrevet om kunstig intelligens i nyhetsorganisasjoner - både holdning til og anvendelse.   De har laget et sammendrag av denne oppgaven som jeg gjengir nedenfor.   


Her er sammendraget skrevet av studentene selv: (og illustrasjon ved ChatGPT)

Kunstig intelligens revolusjonerer journalistikken – små redaksjoner kan bli de store vinnerne


Masteroppgaven "Exploring Leadership amid Technological Shifts - A Study of AI in Norwegian Newsrooms" ved BI Norwegian Business School Campus Bergen undersøker hvordan ledelse påvirker adopsjonen av kunstig intelligens (KI) i norske redaksjoner, med fokus på hvordan denne teknologien kan revolusjonere journalistikken. Gjennom kvalitative og kvantitative analyser gir oppgaven innsikt i hvilke faktorer som fremmer eller hemmer integrasjonen av KI, og hvordan ulike redaksjoner, både store og små, tilpasser seg denne teknologiske utviklingen.

KI som fremtidens verktøy i journalistikken

Studien fremhever en økende optimisme blant redaksjoner om KI-teknologiens potensial til å revolusjonere journalistikkens praksis. Mens større redaksjoner som VG og Adresseavisen allerede har integrert KI-verktøy som forbedrer effektiviteten, er mindre redaksjoner fortsatt i de tidlige stadiene av adopsjonen. Ironisk nok er det nettopp de mindre redaksjonene som kan oppnå størst fordeler av KI, særlig når det gjelder å effektivisere arbeidsprosesser uten nødvendigvis å ansette flere.

Mellomstor redaksjon utmerker seg

Blant de mellomstore redaksjonene har iTromsø tatt ledelsen og viser at størrelse ikke nødvendigvis avgjør evnen til å innovere. Deres suksess med å integrere KI-teknologi raskere enn flere større aktører illustrerer hvordan strategisk satsing og målrettet lederskap kan gjøre selv mindre redaksjoner til pionerer i bransjen. Dette understreker at med riktig tilnærming kan KI gjøre mellomstore og små redaksjoner til de store vinnerne.

Ledelse som nøkkel til adopsjon

Et av hovedfunnene i oppgaven er at lederes holdninger til KI har stor betydning for hvorvidt teknologien tas i bruk. Selv om det ikke er noen direkte korrelasjon mellom spesifikke lederstiler og KI-adopsjon, viser studien at ledere som viser entusiasme og støtte til KI, ofte inspirerer deres team til å omfavne teknologien. Dette er spesielt viktig i små redaksjoner, hvor ressurser ofte er begrenset, men hvor enkeltpersoner med stor interesse for teknologi kan være avgjørende drivere for innovasjon.

Etiske overveielser og fremtidige utfordringer

Til tross for de mange mulighetene KI bringer med seg, er det også betydelige etiske utfordringer som må adresseres. Studien peker på behovet for klare retningslinjer og kontinuerlig opplæring for å sikre at KI brukes på en måte som opprettholder journalistisk integritet. Samtidig understrekes viktigheten av at journalister er de som sitter i førersetet i utviklingen av KI-verktøy, for å unngå at teknologien svekker journalistikkens kjerneverdier.


Forfatter: Julian Vervik Cappa [juliancappa97@gmail.com, +47 47174755]

Forfatter: Sivert Engebretsen Petersen [sivert.epetersen@gmail.com, +47 94175788]

Veileder: Dosent emeritus Erik Wilberg [erik.wilberg@bi.no]

mandag, august 19, 2024

Intet nytt under solen - eller?


For mange år siden - i 1999 - leste jeg i Harvard Business Review en artikkel som gjorde sterkt inntrykk.  Artikkelen het Why Good Companies Go Bad, og var skrevet av Donald N. Sull.  Han tok for seg et antall virksomheter som for eksempel Firestone, Laura Ashley og Xerox og brakte eksempler på hvordan tilsynelatende gode virksomheter kan komme i alvorlig trøbbel.  Senere har vi jo sett eksempler typen Kodak.   Det synes nesten universelt dette her - og 25 år senere ser det ut til at konklusjonene holder seg godt.  Hovedelementene er at

1. Strategisk utholdenhet eller stahet: Vellykkede selskaper fortsetter ofte med de strategiene som en gang gjorde dem vellykkede, selv når markedsforholdene endrer seg. Denne utholdenheten kan føre til en manglende evne til å tilpasse seg nye miljøer, noe som gjør at selskapet sakker akterut i forhold til konkurrentene. Kodak er et godt eksempel.

2. Organisatorisk treghet: Etter hvert som selskaper vokser, blir deres strukturer, prosesser og kulturer mer rigide. Denne rigiditeten kan hindre dem i å reagere raskt på endringer i markedet eller fra å omfavne innovasjon, noe som kan føre til en nedgang. Jeg liker også å bruke uttrykket "aktiv treghet" fordi det er ingen mangel på initativer eller hardt arbeid, men det kryper inn i organisasjonen etterhvert.  Mye møter og koordinering. 

3. Manglende innovasjon: Over tid kan vellykkede selskaper fokusere mer på å utnytte eksisterende produkter og tjenester i stedet for å utforske nye muligheter. Dette kan føre til tapte muligheter og en gradvis tap av relevans i markedet.  En produktmessig selvgodhet holder ikke i lengden.  

4. Ledelsesarroganse: Lange perioder med suksess kan føre til overmot blant selskapets ledere, noe som gjør dem mindre mottakelige for kritikk og mindre sannsynlig til å innse behovet for endring. Denne arrogansen kan resultere i dårlige beslutninger og motstand mot nødvendig endring. Om det ikke finnes tilstrekkelig med friksjon og debatt i styret så blir dette et problem over tid.

5. Markedsnærsynthet: Selskaper kan bli for fokuserte på sine nåværende kunder og markeder, og ignorere bredere bransjetrender eller fremvoksende konkurrenter. Dette nærsynthet kan føre til at de går glipp av betydelige endringer i markedet som kan true deres langsiktige suksess. Mediebransjen har, med noen unntak, vært trege etter å tilpasse seg nye markedsbetingelser.  Det viser seg blant annet i at man kom sent i gang med å utvikle gode løsninger for å erstatte papiravisen, som nå snart er ute av markedet. 

6. Feiljusterte insentiver: Insentivstrukturer innen selskapet kan belønne kortsiktig ytelse fremfor langsiktig bærekraft, noe som fører til beslutninger som øker umiddelbare resultater, men skader selskapet på lang sikt.  Det er vanskelig - men det er viktig å tenke begge deler. 

Disse faktorene fremhever hvordan interne dynamikker, snarere enn eksterne sjokk, ofte fører til nedgangen av tidligere vellykkede selskaper. Artikkelen understreker viktigheten av tilpasningsevne, kontinuerlig innovasjon og selvbevissthet for å opprettholde langsiktig suksess.  Eksterne sjokk - så som økte strømpriser og pandemien tvinger fram nye løsninger raskere.   Da er det tydeligere at noe må gjøres.  Men et selskap som bader i egen suksess kan havne i trøbbel. 

En foreleser jeg hadde for herrans mange år siden sa følgende:  "Det er i gode tider man legger grunnlaget for de dårlige."

Illustrasjonen er laget av ChatGPT, og jeg har også brukt AI i deler av oppsummeringen. 

tirsdag, juli 02, 2024

Medietilsynet med ny økonomirapport 2019-2023

 Det er alltid spennende når Medietilsynet kommer med sin årlige rapport om avisenes økonomiske utvikling.  Konklusjonen for året 2023 er at det er en viss bedring i driftsresultatet, men at lønnsomheten er lav.  Avisene er jo fremdeles i den store digitale omstillingen, og selv om konsernene har vært dyktige på rasjonalisering og kostnadskontroll er det fremdeles utfordringer - spesielt på annonsesiden.  De internasjonale aktørene Google og Facebook tar stadig store markedsandeler fra annonsemarkedet, og på lesersiden er det utfordringer med å oppnå stabil lojalitet spesielt i de yngre aldersgruppene.

Rapporten i sin helhet kan du finne her.

Som du ser av figuren nedenfor er det nå 50/50 i inntekter fra papir og digitalt, og dette har endret seg fra 70/30 siden 2019.


Kilde: Medietilsynet.

Og avisene er nå helt avhengige av brukerinntektene som figuren nedenfor viser.  Nå er hele 63% av inntektene brukerinntekter.



En annen interessant opplysning i rapporten er at avisenes prisøkning på abonnement har vært på 12% mens KPI har vokst med 5,5%.    Rapporten sier noe om konkurranseutviklingen, og vil komme tilbake med mer informasjon om dette senere.  

På annonsesiden  er det slående hvilken konkurransekraft som kommer fra de internasjonale aktørene, og hvor raskt denne utviklingen har gått.  

Sammenlikner man utviklingen for de ulike kanalene ser vi at det har vært en økning i digitale annonseinntekter og en mer enn halvering av papirinntektene.  Og økningen for Google og Facebook har vært ganske formidabel fra 6,3 mrd til 10,5 mrd.   De utgjør nå 42% av det totale annonsemarkedet. (Det er jo andre kanaler her som ikke er med i diagrammet som TV, utendørs og radio). 

Utviklingen for annonseinntektene for avisene vises slående i følgende diagram med data helt fra 2013, og viser med all tydelighet den strukturelle omvandlingen som har funnet sted i mediebransjen og avisene:



Annonsepapirinntektene i 2013 var på 5969 mill kroner og i 2023 på 1338 mill kr.  Det i seg selv er en utvikling på minus 77%,  og samlet sett er annonseinntektene gått ned med nesten 45%.  Det er klart at det er en gedigen utfordring.

Det har jo også vært utfordringer på kostnadssiden for avisene.  Papirprisene har øke voldsomt og det blir dyrere og dyrere å distribuere papiraviser.  Medietilsynet har i sin rapport gjort beregninger på effekten av å slutte med å utgi papiraviser i det hele tatt.   Det handler jo om i hvilken grad abonnenter er lojale mot sitt mediehus og vil fortsatt betale selv om papiravisen forsvinner.  Konklusjonen foreløpig basert på en del forutsetninger er at det ikke er lønnsomt å slutte med papiravis.  Bransjen vil gå fra pluss til minus i allfall i det korte perspektivet.   

Det hele henger på i hvilken grad avisene vil være istand til å kunne ta betalt for uavhengig og troverdig journalistikk i en tid der falske nyheter florerer.  Avisene har sterke merkevarer og vi får da inderlig håpe at det holder også den dagen da det ikke lenger svarer seg å utgi papiravis.  Flere aviser har jo redusert publikasjonsdager i løpet av det siste året, og det gjenstår at noen av de største regionavisene går til det skrittet.   Jeg har jo for mange år siden satt 2025 som sluttstrek for papiravisutgivelser.   Det er nok noen aviser som vil fortsette i ukeavisformat på papir, så det blir en long tail i papiravisopplaget.  Men tallene og statistikken har i årevis pekt mot et sluttpunkt.  Som alltid er det spennende å følge med i mediebransjens utvikling. 

tirsdag, juni 18, 2024

Digital News Report 2024

 Så har Reuters Institute for the Study of Journalism kommet med sin 2024 rapport og det er som alltid interessant lesning for en mediefreak. Rapporten og mye annet finner du her.

Den har tall for nesten 50 land og et lite snapshot fra Norge viser viktige trekk ved utviklingen.

Online - inkl. sosiale medier ligger på topp og har ikke forandret seg mye. Men vi ser nok en gang at print har gått ned kraftig over de siste årene, og det samme har TV.  Sosiale medier for seg har også gått ned og det skyldes i stor grad Facebook.

Plattformen det leses på er i stor grad mobilen:

Vi ser at nettbrettet ikke har slått veldig an og har ligget rundt 37% i de siste årene.  Mobilen er nok for de fleste en mer lettvin løsning som man alltid har med seg. Men jeg legger merke til for min egen del at det er mange litt oppe i årene som sverger til nettbrettet, fordi det også kan simulere en printavis (e-avis). 

Norge ligger høyt på tillit til mediene med 55% som sier at de for det meste stoler på nyhetene. 



Og vi ligger på første plass når det gjelder pressefrihet blant 180 land.  Det er verd å legge merke til. 




Facebook er fremdeles den fremste sosiale medier kanalen, også for nyheter totalt sett.  Og vi kan se at Podcast begynner å få fotfeste med 42% som har hørt på den i løpet av siste måned.

Alt i alt har denne rapporten et vell av analyser og observasjoner og viser med tydelighet hvordan de digitale mediene har utviklet seg.  Nå er det også AI og tillit som står høyt på agendaen.  








mandag, mai 27, 2024

Mye interessant i Norsk Mediebarometer

 Den 14. mai kom SSB med sitt årlige Mediebarometer, som de har holdt på med årlig siden 1991 med unntak av 1992.  Ser man på trender over tid så ser man virkelig hvilken enorm endring det har vært i mediebildet. 

For en som har vært med så lenge som meg i denne bransjen så er jo utviklingen av papiravislesningen et godt mål på de endringer som har skjedd.  Fra mer enn 80% daglig lesning i 1991 til under 20% i 2023.  Det sier noe om hvilken kraft digitalisering har slått inn i denne bransjen - den er ikke til å kjenne igjen. 





Og mer skal det bli med kunstig intelligens i miksen, men det får vi komme tilbake til. 

Utviklingen kan jo kobles til utviklingen av internett, og i rapporten for 2023 kan vi se at for de fleste grupper er dekningen på daglig bruk av internett på nesten 100% og vi ser også en rask vekst i de eldste aldersgruppene - til og med i gruppen 80+ som for første gang ble rapportert i fjor:


For nyheter er det også interessant at over halvparten av befolkningen på en eller annen måte får nyheter via strømmen på sosiale medier.  Det er nok en miks av flere kanaler men vi ser at de fleste får det på Facebook.  Men også på TikTok er det nyheter som særlig leses av de mellom 16 og 24.




I denne tabellen ser vi at det er forskjeller på kjønn og vi ser også at "heavy user"-gruppen er 16-24 med hele 79% som får nyheter denne veien.  Legg merke til at 42% får nyheter via TikTok.  Det gir grunn for mange refleksjoner om hvordan vi forholder oss til et nyhetsbilde i en miks av redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte medier. 

Vi ser også at andelen av befolkningen som ser på videomedier har økt kraftig de seneste årene. Og her ser vi konsekvensene av at man beveger seg bort fra lineær seeing (som Dagsrevyen kl 19) til seing når og hvor man vil.  Og Netflix og andre har også gjort sitt her. 


Det finnes som sagt mye interessant i denne rapporten,  som du kan finne her.



onsdag, februar 21, 2024

ChatGPT på turbo

 Det er litt fleipete sagt at det eneste som vokser fortere enn ChatGPT er antall eksperter på det samme.  Nå har jeg i to dager vært på foredrag om AI eller KI her i Bergen og det har vært fulle saler med folk som vil vite mer om hva dette er - og ikke er.

                                                    Gard Steiro på scenen i fullsatt sal 

Jeg er selv fascinert av hva verktøyet kan brukes til - og ja - det er et verktøy som letter jobben på mange måter.  Jeg bruker det på å skrive sammendrag av artikler, til å foreslå temaer, til oversetting og til språkforbedring.  Og så tuller jeg litt med å generere bilder og sånn.  VG er langt fremme i bruken av AI i avisen og sjefredaktør Gard Steiro fortalte litt om hvordan de bruker det og det var imponerende.  Både i VG og hos NRK, som også var tilstede, er det den kulturelle utfordring som er det som kan være fremmende eller hemmende for utviklingen.  Jeg tror personlig at det er viktig å se på dette verktøyet som en stor produktivitets- og verdiskapende utvikling som det gjelder å henge med på.  Jeg merker allerede at kvaliteten på en del av det jeg arbeider med blir bedre når jeg har en dialog med ChatGPT.  Jeg har testet det på utvikling av spørreskjemaer med godt resultat.  

I morges var jeg på en demo av Microsofts CoPilot, som jo etterhvert integreres inn i Office365 pakken.  Det som imponerte mest her var innenfor Teams hvor CoPilot kunne lage transkribering og oppsummering fra møtet.   Over disse to dagene har jeg fått mer innsikt i hvordan AI kan hjelpe oss i utviklingen av verdiskapende virksomhet.  Og så får vi ta alle de negative sidene med oss og forsøke å unngå det så godt vi kan.   Vi blir ikke arbeidsledige - AI har ingen følelser og sunn fornuft gjelder fremdeles.  Og dersom ikke AI har et svar så kan det hende at den begir seg ut på hallusinasjoner.   Men alt i alt - her er det muligheter. 

                                            Full sal på dag 2

Bergen Næringsråd skal ha stor takk for at de har satt dette på programmet så ettertrykkelig.

onsdag, februar 14, 2024

Frakoblingen fra realitetene

 Det slo meg i dag at vi lever i et samfunn der vi i stor grad lever i to verdener.  Delvis i den fysiske der vi gjør våre nødvendigheter med å gå på jobb, handle i butikken og lage mat.  Men ut over det er vi mentalt i en annen verden.  I dag ventet jeg på at heisdøren skulle åpne seg og ut kom en ung kvinne med mobiltelefonen helt oppe i ansiktet som raskt gikk ut av heisen med blikket fast festet på mobiltelefonen.  Tidligere i dag opplevde jeg som mange ganger før at unge kvinner (og menn) går med mobilen i hånden mens det lille barnet ligger i barnevognen - ikke alltid sovende.   Og jeg tenker også på alle de gangene som jeg har forelest og hvor studentene tar opp mobilen bare det blir ørlite grann kjedelig.  

Og alle de gangene jeg har sett par som spiser middag ute og som hver i sær stirrer på mobilen. Har de ikke noe å snakke om?  Må alt googles?  Jeg merker det litt selv også - det er lett å gripe til mobilen. Det har blitt en vane å sjekke - spesielt nyheter og YR (bor tross alt i Bergen).  Men jammen er det noe man bør være oppmerksom på.



Bildet er "foreleserens skrekk" laget med Dall-e

onsdag, februar 07, 2024

ChatGPT - et fantastisk verktøy - men

 I det siste har jeg brukt en del tid på å sette meg inn i bruk av ChatGPT.  Jeg abonnerer på den betalte utgaven og ser at jeg kan ha bruk for den i mye av det arbeidet jeg nå gjør både på fritiden og i akademia.  Jeg bruker det for å generere bilder, som dette nedenfor av to eldre herrer som spiller jazz på en kafé. Her er det jo ganske enkelt å se at det ikke er ekte, men bare se nedenfor.


Men det er jo bare begynnelsen.  Jeg har brukt den for å analysere data fra et Excelark og å lage prognoser.  Og om den ikke gir det beste resultatet med en gang er det ingen tvil om at den setter deg på sporet av noe bedre.  Jeg har brukt den for å forbedre språk etter oversettelser, og også til rene oversettelser til og fra norsk, engelsk og svensk.  I prognosearbeid fikk jeg råd med på veien om å vurdere andre metoder, selv om mine data var ganske så sikre.   Den skriver datakode så det ryker om det. 

Og selvfølgelig er jeg klar over at det også finnes faremomenter ved AI.  Forleden gjorde jeg testen fra New York Times på å skille mellom ekte og AI-genererte ansikter.  Og jeg gjorde det ikke særlig bra. Bare 4 av ti klarte jeg.   Min kone gjorde samme testen og havnet på samme resultat.  


Det betyr at vi virkelig må være kildekritiske og årvåkne på det som serveres rundt oss, og deepfakes har jo vært kjent lenge.  Men nå som ChatGPT og dens verktøy bli i allmenn bruk er det virkelig skjerpings på kildekritikk og annet, ellers så går man på limpinnen.

Men enn så lenge så velger jeg å se den positive siden av saken, og hvordan ChatGPT og dens verktøyer kan bedre produktivitet og kvalitet, og så må vi løse de spørsmålene som kommer opp etterhvert med innsikt og klokskap.  Det går iallfall ikke an å skru tiden tilbake. 
Jeg har en del historiske data liggende om mediebruk. Nå skal jeg se om jeg kan få vridd mer kunnskap ut av de dataene.  



lørdag, januar 27, 2024

Det er viktig å være nysgjerrig

 Jeg hørte et foredrag av en byråleder her i Bergen, som når jeg spurte om hvilken egenskap som ville være viktigst blant mange andre lederegenskaper rangerte nysgjerrighet som den viktigste. 

I en stadig mer konkurransedyktig og skiftende forretningsverden blir det stadig viktigere for ledere å være nysgjerrige. Nysgjerrighet kan gi ledere et konkurransefortrinn ved å fremme innovasjon, styrke teamdynamikk og forbedre beslutningstaking. I denne bloggposten vil vi utforske hvordan og hvorfor nysgjerrighet er en essensiell lederegenskap, og hvordan den kan påvirke organisatorisk suksess.




Forbedret problemløsning:

Det første punktet vi skal se på er hvordan nysgjerrighet kan bidra til forbedret problemløsning. Ved å være nysgjerrige og se utover de mest opplagte løsningene, kan ledere utforske alternative muligheter. Dette åpner opp for mer effektive og innovative løsninger på organisatoriske utfordringer. Ved å ikke begrense seg til tradisjonelle metoder, kan nysgjerrige ledere tenke utenfor boksen og finne mer innovative løsninger.

Fremme innovasjon:

Nysgjerrighet er nøkkelen til å oppfordre til nyskaping og stimulere nytenkning og utforskning. Dette kan gi organisasjonen en betydelig konkurransefordel ved å hjelpe ledere til å utvikle nye produkter, tjenester eller prosesser. Ved å være nysgjerrige og åpne for nye ideer og perspektiver, kan ledere inspirere et kreativt miljø som fremmer innovasjon og fremgang.

Fremme læring:

En nysgjerrig leder er en livslang lærende. Dette kan bidra til å skape en kultur av læring innen organisasjonen, der medarbeidere føler seg oppmuntret til å utvide sin kunnskap og ferdigheter. Nysgjerrige ledere vil ofte være villige til å prøve nye ting, utforske nye områder og ta risiko for å lære og vokse. Dette kan føre til et mer dynamisk og kunnskapsbasert arbeidsmiljø der ansatte kontinuerlig utvikler seg og forbedrer sitt arbeid.

Styrke teamdynamikk:

Nysgjerrige ledere er interessert i å forstå og utnytte teammedlemmers styrker, svakheter, mål og motivasjoner. Gjennom denne forståelsen kan ledere bygge sterke, samarbeidsdyktige team som jobber mot felles mål. Nysgjerrighet gir ledere muligheten til å være lyttende og empatiske, noe som skaper et miljø der teammedlemmer føler seg hørt og verdsatt.

Bedre beslutningstaking:

Nysgjerrige ledere er mer tilbøyelige til å søke ut ulike perspektiver og utfordrende synspunkter. Dette gir dem en bredere og mer informert forståelse av situasjoner og hjelper dem med å ta bedre beslutninger. Ved å være nysgjerrige og ta hensyn til ulike synspunkter, kan ledere unngå ensidig tenkning og potensielle feilaktige beslutninger.

Øke tilpasningsevnen:

En annen viktig egenskap ved nysgjerrighet er dens evne til å hjelpe ledere til å tilpasse seg nye trender, teknologier og markedsforhold. I dagens stadig skiftende forretningsverden er det viktig å være åpen for endring og kontinuerlig oppdatert om det som skjer rundt oss. Nysgjerrighet gir ledere muligheten til å omfavne ny kunnskap og tilnærminger, og til å tilpasse seg de stadig skiftende forholdene som påvirker virksomheten.

Fremme åpenhet:

Når ledere viser nysgjerrighet, setter de en standard for åpen og direkte kommunikasjon. I en organisasjon der nysgjerrighet er verdsatt og stimulert, blir det skapt en mer transparent og tillitsfull kultur. Dette kan bidra til at ansatte føler seg trygge på å dele ideer og bekymringer, og at det oppstår mer effektiv kommunikasjon og samarbeid.

Bedre kundeforståelse:

Til slutt, nysgjerrige ledere kan bedre forstå sine kunders behov, ønsker og oppførsel. Dette gir dem verdifull innsikt som informerer forretningsstrategi og kundepleie. Ved å være nysgjerrige på kundene og å engasjere seg aktivt i å lære om dem, kan ledere bedre tilpasse seg og imøtekomme deres behov. Dette kan resultere i bedre kundetilfredshet og lojalitet, noe som igjen bidrar til organisasjonens suksess.

Konklusjon:

Nysgjerrighet er en uunnværlig egenskap for dagens ledere. Ved å være nysgjerrige kan ledere styrke teamdynamikk, fremme innovasjon og forbedre beslutningstaking. Nysgjerrighet bidrar også til å skape en kultur av læring, tilpasningsevne, åpenhet og kundeforståelse. For å lykkes i dagens utfordrende forretningsverden er det avgjørende at ledere omfavner nysgjerrighet som en viktig lederegenskap.

Denne bloggposten er skrevet delvis ved hjelp av ChatGPT.  Jeg synes den inneholder gode punkter, men den mangler noen eksempler skal jeg være ærlig.  

Illustrasjonen er laget av Dall-e2

lørdag, desember 23, 2023

Fra radio til ChatGPT - og gleden ved å spille jazz

 Når jeg ved et årsskifte tenker på alle de teknologiske fremskritt som er gjort i den tiden jeg har levd er det ganske formidabelt å minnes.  Første gang jeg overhode så TV var i 1958 på en ferie i Danmark, og det tok to år før et Philips TV ble båret inn i stua hjemme.  Før det var det radioen som gjaldt, og jeg kan minnes at jeg lå i en slags døs foran radio og drømte meg inn i Barnetimen. 



TV brakte inn en ny virkelighet, Det var ikke rare sendeskjemaet den gangen men det ble nyheter fra den store verden rett inn i stua. Jeg husker godt kveldssendingen den kvelden Kennedy ble skutt,  Og vi hadde barneTV og skøyteløp på TV.  

Så kom kalkulatoren.  Den første kjøpte jeg i siste studieår i 1974 og den kostet den gang 875 kroner og hadde fire regnearter og det var det.  Men den var jo en revolusjon.  Før den kom var jeg en rimelig oppegående bruker av en regnestav.  Knapt noen vet jo om noe slikt i dag.

I min verden kom PC-en i 1982 med Apple II.  Da jeg studerte i England i 1983-85 hadde studentene tilgang til 2-to PC-er på hele colleget.  Jeg skrev min masteroppgave på en førstegenerasjons Mac høsten 1984.  Det var helt nytt og revolusjonerende.  Mine første investeringer da jeg startet som konsulent i 1985 var en PC til 30.000 og en mobiltelefon innmontert i bilen til 20.000.  Jeg kommuniserte mye med klienter på fax, og e-post kom først noen år senere.   Jeg fikk min første internettkonto på Oslonett het det vel i 1992.  Og så kom det jo slag i slag.  Jeg tror jeg byttet PC-er sånn annenhvert år og det ble et antall av dem og mobilgenerasjoner fram til dagens Macbook, iPad og  iPhone. 

 Det å kunne browse på nett var jo stort. Og mobilene ble mindre og mindre og plutselig i 2007 var det smarttelefon.  Noe helt nytt igjen.  Mange redaktører jeg kjente dro på pilgrimsferd til New York for å få kloa i første generasjon av iPhone.  Og så kom appene i tur og orden.  Og nå er det overalt.

I 2010 var det tid for iPad og plutselig ble det en ny verden med lesing av aviser og tidsskrifter og ikke minst å kunne se på videoer i noe større format.   I dag bruker jeg iPad med alle mine noter for jazz pluss en musikkmaskin som gir komp i mange varianter og til tross for at den er ganske kjedelig gir meg spilleglede (den heter iReal pro) for øving uten å måtte lage mye styr.  

Jeg ble jo vant med gjennom mange år å stå å forelese for studenter i store auditorier. Plutselig kom pandemien og vi måtte bli elektroniske pedagoger via Zoom.  Det gikk fort.  Og verden ble aldri den samme.  Pedagogikken er forandret for alltid.  Vi tvinges til å endre rollen fra kunnskapsleverandør til kunnskapstilrettelegger.    Jeg har vært videoprodusent og spilt inn en haug med videoer med mobilen, or redigert dem på min Mac.   Rollen er annerledes, men takk og lov er det fremdeles veldig stimulerende å jobbe med studenter i realtid og fysisk.   Det er ikke alt som lar seg fikse med den elektroniske verden - high tech and high touch.  Vi trenger det sosiale.

Og så til slutt den store endringen som nå kommer med ChatGPT og andre former for KI.  Det skal bli interessant å følge denne utviklingen videre.  Nå må vi være proaktive og fange inn det beste fra den verdenen og bruke det positivt.  Det ser ut til at f...skapen tar vare på seg selv. 

Vi har vel alle vår oppfatning om hva som har vært den største teknologiske forandring over tid.  For meg er det vel TV i unge år og nettet i voksen alder som var den største forandringen. I dag er dagliglivet veldig techorientert.  Jeg oppdaterer meg på nett og strømmer musikk og TV.  Men det er nå aller best å spille jazz med naboen i live-format. 

torsdag, desember 14, 2023

KI, jul og medieutviklingen - og en søt liten julehistorie



Det skjer en god del på en måned.  Selv har jeg vært opptatt med muntlig og skriftlig sensur på BI, og det er som alltid en blandet fornøyelse.  Men sannelig har det skjedd saker også.  IRM legger fram en prognose som sier at tingene ikke er helt lett for neste år.  Stagnasjon er ordet som brukes.  Og hver dag hører vi om de muligheter og trusler som KI representerer. KI-generert ble jo Språkrådets nyord for 2023.  Bildet overfor er generert med Dall-e i sin enkleste utgave med oppgaven: Julenissen spiller akustisk jazzgitar. 

Det uttrykkes stadig bekymring for mediemangfoldet, og så kom årets juleoverraskelse med at Schibsted deles i to - hvor avisene legges inn under Stiftelsen Tinius.  Et klokt trekk synes jeg, så er man ikke lenger avhengig av å tilfredsstille de kortsiktige forventningene på Børsen.  Men de strukturelle utfordringene er der like fullt, og det uttrykkes stadig bekymring om de lokale avisene kan overleve uten å være tilknyttet et større konsern.  Overgangen til fullt ut digital distribusjon krever nok andre muskler enn det som mindre aviser har i dag.  Nok en gang kan vi si at det neste året blir spennende i media. 

Så spørsmålet om frekvensnedgang og digitale abonnement i en stadig mer internasjonal konkurranse om mediepengene kommer nok til å prege bildet i 2024.   Og så fikk vi jo en renteøkning til  tidligere i dag.  Det gir nok et ytterligere press på konsumet, som igjen vil slå ut i reklamemarkedet.  Og Norges Bank skriver at nivået på renten kommer til å vare en stund.  Det sier noe om en svak utvikling fremover, selv om det meste av næringslivet går bra.   Men det er et oppdemmet reformbehov både her og der. 

Og så noe helt annet:

Jeg er som du kanskje vet jazzmusiker på si, og jeg går inn for landing før julen med en lokal konsert. Det har vært en fantastisk reise i dette året, hvor jeg også har fått spille med noen av de aller fremste musikerne i Bergen.  Gøy for en amatør som meg.  Her er et opptak fra Biblioteksbaren i Bergen fra april i år.  

Og la meg helt til slutt dele en sann liten julehistorie som en kollega fortalte for noen få år siden.  Denne kollegaen er ganske stor og kraftig og med et langt skjegg:

Seså - så har man lært en småbarnsfar med en skrikende fire-femåring en del nytt om oppførsel i en kø på supermarkedet i julestria. 

Skrikende barn:  Sjooo... ho..kjøøp sjoooookolade!!

Irritert småbbarnsfar: Skjerp deg!!

Skrikende barn: Kjøøøøøp  Sjokolaaaaaade!!

Irritert småbarnsfar peker på meg og sier: Ser du den gubben der? Hvem tror du at det er? Om du ikke skjerper deg så kan du bare glemme at julenissen kommer....

Jeg til irritert far: Det kan jammen du også dersom du fortsetter å kalle meg en gubbe.

Jeg til storøyet barn som akkurat har blitt stille:  Hva ønsker du deg mest til jul?  en hest eller en hundevalp? 

Storøyet barn med gråt i halsen: Valpen!

Jeg:  Så sier vi det da !!

Resten av køen: Latteren runger.......

God Jul til alle venner og kolleger

torsdag, november 16, 2023

Cruiseskipet AidaNova og norsk kommunestruktur

 Her i Bergen har vi nesten daglig anløp av cruiseskip av alle mulige størrelser.  En av de større som har vært innom er AidaNova på 183000 tonn og som er 337 meter langt og med 16 dekk.  Det rommer 5252 passasjerer.  Når den kommer til byen merkes det rundt om. Noen dager ligger det flere cruiseskip inne og da kan køen til Fløybanen bli ganske så lang. 


Nå er ikke dette blogginnlegget om cruisetrafikken.  Men jeg ser litt på norsk kommunestruktur og ser at det er ganske mange kommuner i Norge som er mindre enn AidaNova.  Vi har nå 356 kommuner i Norge og strukturen er ganske så talende, Bare se på denne tabellen:




Vi ser at det er veldig mange småkommuner, Den minste er Utsira med 188 innbyggere og den største er Oslo med 699000 innbyggere.   Gjennomsnittet i kommunestørrelse er 15240 innbyggere. Det var vel en gang et utvalg som mente at en robust kommune var en med et innbyggertall på 15000.    Idag er det bare 80 kommuner som har denne størrelsen. En SSB rapport fra 2022 fremskriver at 40% av norske kommuner vil ha stabil eller krympende befolkning fram mot 2050.

Bare for å sammenlikne  litt i de nordiske land slik det var i 2021:


Finland og Norge er nokså like i innbyggertall men de har altså 12% færre kommuner. Jada - det er forskjell på de tusen sjøars land og fjell og fjordlandet Norge. 

Så kan vi sammenlikne kommunestørrelsen med det nevnte cruiseskipet. Da finner vi at over halvparten av norske kommuner kunne plassere alle sine innbyggere på dette skipet.  Og 10 av de minste kommunene kunne vært ombord samtidig.


De 51 % av kommunene representerer bare 8% av Norges befolkning.  Det er 180 kommuner med ca 430000 innbyggere tilsammen.

Nå skal jeg ikke harselere mer med dette, men det er et tankekors at strukturen er slik, men det er nå engang politikkens vesen.  Vi holder oss med et høyere velferdsnivå enn med våre naboland på mange områder.    Urbaniseringen er litt lavere i Norge med 82,3%, mens den i Sverige er 87,5%, i Danmark 88,1% og i Finland 85,2% - alt i følge Verdensbanken.    Og det er vel ingen umiddelbar tanke om å gjøre noe enda mer dramatisk med kommunestørrelsene - før vi blir tvunget til det. 

mandag, november 13, 2023

Stor variasjon i bruk av sosiale medier - men Facebook er størst fremdeles

Ingen tvil om at sosiale medier har grepet om befolkningen. Vi ser jo stadig konsekvensene av sosiale medier både som et direkte fenomen, i selskapslivet, på kafeer og busser og ute i åpent lende. Man kan gledes eller ergres - men det er nå en gang der som en integrert del av vårt stadig mer digitaliserte liv. Det googles i vei, diskuteres og publiseres mer eller mindre ukritisk.  Og med fremveksten av KI blir det mer og mer interessant hvilken vei dette går - eller høna sparker.


Illustrasjon ved Dall-E: Unge mennesker i en park som ser på mobiltelefoner i et maleri av Munch


 I de undersøkelsene jeg gjorde om mediebruk i 2021 og 2022 ligger bruken av sosiale medier høyt i befolkningen.  Og Facebook er den ubestridte eneren begge år.  



Her er tallene for hele befolkningen i 2021 og 2022.  Det er ganske jevnt fra det ene året til det andre, men vi kan ane en svekkelse for Facebook og en vekst for TikTok.  YouTube er stabilt på 50%.  

Men vi ser at kvinner er mer frampå i det største sosiale medier kategoriene:



Vi ser at det er ganske stor forskjell i bruken på de mest populære kategoriene Facabook, Instagram og Snapchat. Så jevner det seg ut, men mennene er større på Linkedin og Twitter (som nå heter X).

Og om vi fokuserer på de yngre ser bildet slik ut:


Her ser vi i aldersgruppen 18-29 at Facebook er svekket, og at det også er en liten nedgang i noen andre av de sosiale mediene, men vekst i TikTok og LinkedIn.

Om vi drar det ytterligere litt ned til aldersgruppen 18-24 (det er det som datamaterialet tåler av nedbryting) og ser på kjønnsforskjellen blir bildet ganske så tydelig:





Her ser vi at det er Instagram som er på topp blant kvinnene før Facebook i tallene for 2022.  Det er en markant kjønnsforskjell for de aller fleste kategoriene. Yngre menn er større på LinkedIn Twitter/X og Reddit. 

La oss avslutte med en litt større profil som viser forskjellen i alle aldersgruppene. Hvor mange sosiale medier (av de som er med i listen) blir brukt i de enkelte aldersgrupper.  Og tallene gjelder for 2022 og er måling på månedsbasis.


Det store bildet er at jo yngre man er desto flere kanaler er representert. Vi kan legge merke til at for aldersgruppen 18-29 er 17% representert med hele 6 kanaler.  Høyest andel totalt har vi for 3 kanaler (20%) om vi ser på totalen til høyre.  Tar man de yngste (18-29) ser man at det bare er 14% som er på en kanal, mens det i aldersgruppen 60+ er 23%.  

Sosiale medier er til de grader innvevd i vårt daglige virke at vi ikke lenger tenker over det. Selv er jeg mest på Facebook og littegrann på Instagram hvor jeg får bilder av et barnebarn i USA.  Jeg publiserer bilder fra mine morgenturer, og jeg synes det er hyggelig med likes og kommentarer,  Joda - jeg synes sosiale medier i små mengder er helt ok, men innser at det kan ete opp tid som kunne vært mye bedre brukt.  

Nå publiserer jeg denne lille bloggen på Facebook og LinkedIn - så skal jeg ha en kopp kaffe og deretter spille litt jazz.  Sånn går nå dagene. 


onsdag, november 08, 2023

Livskvalitetens U-sving

Det dukket opp i min Facebook strøm en artikkel fra the Economist fra 2010 med tittelen: Livets U.sving.

(Illustrasjon fra Dall-E)

De første to avsnittene i artikkelen lyder slik:

"SPØR folk hvordan de føler om å bli eldre, og de vil sannsynligvis svare i samme ånd som Maurice Chevalier: "Gamle dager er ikke så ille når du vurderer alternativet." Stive ledd, svakere muskler, svekket syn og svekkelse av hukommelsen, kombinert med den moderne verdens likegyldige forakt for de gamle, virker som en skrekkfylt utsikt - bedre enn død kanskje, men ikke mye. Likevel tar menneskeheten feil når de frykter aldring. Livet er ikke en langsom nedgang fra solfylte høyder mot dødens dal. Det er heller en U-sving.

Når folk begynner på voksenlivet, er de generelt ganske glade. Ting går nedover fra ungdom til midten av livet til de når et bunnivå vanligvis kjent som midtlivskrisen. Så langt, så kjent. Det overraskende skjer etter det. Selv om folk beveger seg mot alderdommen, mister de ting de setter pris på - vitalitet, mental skarphet og utseende - får de også det folk bruker livet sitt på å forfølge: lykke."

Nå kan man vel kanskje ikke direkte si at lykke er det samme som livskvalitet, men det er iallfall en sterk sammenheng her.  Og i den undersøkelsen jeg gjorde om mediebruk på landsbasis i 2022 hadde jeg også med et spørsmål om livskvalitet basert på en anerkjent skala utviklet av Pavot og Diener på 90-tallet.   Den måler livskvaliteten basert på følgende fem spørsmål:


Om jeg setter dette inn i et diagram etter alder kan jeg jo se om jeg kan få fram U-kurven slik artikkelen antyder:


Om det ikke akkurat er en U-sving kan vi i allfall konstatere at livskvaliteten øker etterhvert som vi blir eldre.  Vi får mer erfaring, er kanskje tilfreds med hva vi har utrettet i livet, kan kose oss med barnebarna, få tid til reising, kultur og en kjær hobby - og er ikke bundet av barneoppdragelsens tredemølle eller bekymringene om hvor tenåringen er i kveld. 

U-svingen er kanskje lettere å få øye på om vi klumper sammen i generasjoner.  Her har jeg lagt alle født før 1964 i samme gruppe - kalt Boomers +, og så ser vi fra venstre mot høyre eldre mot yngre.




Her ser vi også at menn gjennomgående scorer med høyere livskvalitet enn kvinner.  Spesielt er dette tydelig blant dem født mellom 1981 og 1996.  

Om man har helsa så er det slett ikke så verst å være eldre.  Men som min gamle far sa etter fylte 70:  Nå er vi i avgangsklassen.  Og vi merker det selv også - det faller fra noen hvert år blant venner og familie.  Men sånn er livet. 

tirsdag, november 07, 2023

Er kvinnelige medieledere bedre enn mannlige?

 

Det er en kontinuerlig debatt og forskning rundt spørsmålet om kjønn og ledelse. Flere studier og forskningsarbeid har blitt gjennomført for å prøve å finne ut om det er kjønnsforskjeller når det kommer til lederferdigheter og organisasjonsledelse.



Noen studier hevder at kvinner har visse egenskaper og ferdigheter som gjør dem til effektive ledere. For eksempel hevdes det ofte at kvinner er bedre lyttere, mer empatiske og har bedre samarbeidsevner. Disse egenskapene kan være viktige i moderne organisasjonsledelse.

På den annen side hevder andre studier at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder lederferdigheter. De hevder at suksess som leder avhenger av individuelle egenskaper, ferdigheter og erfaring uavhengig av kjønn.

Selv om det finnes forskning på dette området, er det viktig å være klar over at det ikke er en universell konklusjon. Forskningen er ofte begrenset, og det er vanskelig å generalisere funnene til alle organisasjoner og lederskapssituasjoner.

Det er også viktig å merke seg at det å være en god leder handler om en kombinasjon av faktorer som personlighet, ferdigheter, erfaring, kunnskap og kontekstuell forståelse. Kjønn bør ikke være det eneste kriteriet for å bedømme en persons evne til å lede.

Noen eksempler på forskning på dette temaet fra Skandinavia:

1. En studie utført i Norge undersøkte egenskaper som oppfattes som viktige for lederferdigheter blant både menn og kvinner. Resultatene viste at kvinnelige ledere tenderte til å score høyere enn mannlige ledere på egenskaper som empati, kommunikasjonsevne og problemløsning. Studien understreket imidlertid at flere individuelle faktorer bør tas i betraktning når man vurderer lederdyktighet, uavhengig av kjønn.

2. En studie fra Sverige analyserte koblingen mellom kjønn og lederstil i små og mellomstore bedrifter. Resultatene indikerte at kvinner ofte brukte mykere, mer inkluderende lederstiler, mens menn tenderte mot en mer autoritær stil. Samtidig antydet studien at det å være kvinne ikke automatisk betydde at man ble ansett som en god leder. Andre faktorer som erfaring, utdanning og personlighet spilte også en viktig rolle.

3. En studie fra Danmark undersøkte koblingen mellom kjønn og lederstillinger i offentlige organisasjoner. Resultatene viste at kvinners underrepresentasjon på lederposisjoner ikke skyldtes manglende evne til å lede. Faktisk fungerte kvinnelige ledere bedre enn mannlige ledere på enkelte områder, som for eksempel å være åpen for andres input og å gi tilbakemeldinger. Studien poengterte imidlertid også at strukturelle og kulturelle hindringer kunne hindre kvinner i å oppnå lederposisjoner på lik linje med menn.

Når det er sagt gjorde jeg en studie om lederskap blant medieledere tilbake i 2014 i forbindelse med fusjonen mellom Edda Media og Apressen.  Jeg fikk med ledere fra begge konserner og på ulike nivåer.  Til sammen 91 menn og 26 kvinner i lederposisjoner besvarte undersøkelsen.

Jeg benyttet en anerkjent modell for lederpraksis i undersøkelsen.  Det er Leadership Practices Inventory som er utviklet at Kouzes and Posner på 1980 tallet og revidert og tilpasset over tid.  Jeg brukte denne modellen da jeg skrev min doktoravhandling i 2003. 

Den måler hvor ofte ledere engasjerer seg i ulike praksiser innenfor i alt fem områder:

1.       Model the way – som handler om å ha verdier og lede gjennom å sette et eksempel.

2.       Inspire a shared vision – som handler om å ha et positivt fremtidsbilde og få folk med på det.

3.       Challenge the Process – som handler om å innovere i det daglige og hente inspirasjon utenfor virksomheten – det å stille spørsmål om dagens virksomhet er godt nok.

4.       Enable others to act – som handler om kompetanseutvikling og samarbeid på bred front

5.       Encourage the heart – som handler om å belønne og feirer rett adferd og markere at man er på rett vei.

Som tidligere nevnt vil det være resultater som varierer med både kultur, kontekst og personlighet og helt til bunns kommer vi vel aldri, men denne lille undersøkelsen viste følgende:

1.       Ingen signifikante forskjeller etter alder, avdeling eller hvilken organisasjon man opprinnelig kom fra.

2.       Høyest engasjementsscore kom på totalt sett på området som kompetanseutvikling og samarbeid  (#4)

3.       Det var signifikante forskjeller til fordel for kvinnene på tre av fem områder:

a.       Å lede gjennom eksempel (#1)

b.       Å utfordre i det daglige (#3)

c.       Å belønne og feire (#5)

Kan dette gå tilbake til noen av de funnene som er referert i forskning omkring lytting, engasjement og empati?  Det er jo mulig og verd å tenke over.   Det har jo også over mange år vært fokus på kvinner i ledelse i mediebransjen.  En opptelling jeg gjorde om medieledere fra en adresseliste jeg har fra februar 2023 viser at 30% av medielederne var kvinner og 70% menn.  Men i det store og hele er det over tid ingen forskning så vidt jeg vet som peker på at kvinner er bedre enn menn,  Men i denne lille studien var det noen indikasjoner. 

Jeg har selv sett og kjent flere ledere i media og mange av dem har veldig gode egenskaper som passer den dynamikken som finner sted i omstillingstider.  Det er kvinnelige toppledere i flere av de største mediehusene i Norge:  Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og  NRK  - bare for å nevne noen jeg kommer på i farten.  Og på BI er det både kvinnelig rektor og flere kvinnelige instituttledere.  Uansett går det rett vei i likestilling mellom kjønnene, men det er en annen debatt. 

Ledelse er komplekst, personavhengig og situasjonsbasert.  Det viktigste er nok at vi har bredde og mangfold i ledelse.  Og det hjelper godt med en god utdanning i bunnen.

 ----

Og nok en gang har jeg brukt Dall-E til å lage en illustrasjon.  KI er gøy. 

torsdag, november 02, 2023

Kunstig intelligens blir en utfordring for pedagogikken

Vi lever virkelig i en ny verden når det gjelder undervisning og læring.  Etter sjokket med pandemien som gjorde at vi måtte kaste oss rundt til Zoom og fjernundervisning over natten, trakk vi et lettelsens sukk i fjor høst da vi kunne vende tilbake til den normale undervisningen med forelesninger og oppgaveløsninger.   Men så kom ChatGPT og vi har fått en utfordring som kanskje er større enn noen av oss aner.   Jeg har i mange år hevdet at forelesningen som sådan er død – men nekter å legge seg ned.  Vi er kanskje late som eller har ikke kompetanse nok til å tenke i nye baner, fordi det også rokker ved en undervisningsmodell som er velprøvd og gjennomarbeidet. Men vi ser noen nye virkninger.  Jeg har kolleger som i noen fag nesten ikke har studenter i forelesningen, mens andre kolleger har «stinn brakke» med ganske tradisjonell klasseromsundervisning.  Særlig i kvantitative fag med modeller og mye oppgaveløsning har denne modellen fremdeles noe for seg.   Men i «pratefag» er det annerledes.  Og studentene velger andre måter å tilegne seg kunnskaper på, delvis utenfor vår kontroll.   Før pandemien hadde jeg jevnlig ca 150 til 200 studenter i mitt strategikurs.   Høsten 2022 hadde jeg aldri mer enn 50.   Studentene prioriterte annerledes.




Jeg snakket med en gruppe studenter i går om hvordan de lærer best, og svaret var gjennom gruppearbeid og oppgaveløsning og med noe faglig input.  Og mye veiledning.  Så den rene fagterpingen kan man gjøre på mange vis, og jeg hører at læreboksalget går ned også.  Da er det Youtube og nettsøk som gjelder.  Og nå med ChatGPT kan man også få  oppsummeringer, og begrepsforklaringer. Men så må man være ekstremt kildekritisk.  Jeg ser at ChatGPT ennå ikke kan forklare pensumdetaljer i mitt fag – men det kommer nok.  

Jeg var tidlig ute med bruk av video i undervisningen – og mine mange videoer har hatt mer enn 150000 visninger siden 2015.   Så de har vært nyttige som støtteverktøy.   Selv har jeg en tro på en kombinasjon av korte faglige inputs spekket med eksempler og så deretter prosjektarbeid i grupper med veiledning. 

Men det er klart at undervisningen må retenkes og kurser og kursplaner må tilpasses en ny tid.  Her er noen videre tanker om dette:


1. Bruk av digitale læringsplattformer: Universiteter kan adoptere digitale læringsplattformer som gir studentene mulighet til å lære og samhandle online. Dette gir fleksibilitet og mulighet for fjernundervisning, som kan komplementere tradisjonelle klasseromssesjoner. Dette har vi jo gjort i større grad etter pandemien. Jeg er selv veldig glad i bruken av Mentimeter (mentimeter.com) som digitalt samarbeidsverktøy.

 

2. Bruk av kunstig intelligens som støtteverktøy: Universiteter kan integrere kunstig intelligensbaserte verktøy i undervisningsprosessen. Disse verktøyene kan hjelpe med å analysere studenters ytelse, identifisere svakheter eller kunnskapshull og tilby tilpassede ressurser og øvelser for å forbedre læringseffektiviteten. Men vi må finne gode måter å gjøre dette på – fusk og fanteri kan jo bli en del av hverdagen. Men at dette kommer er helt sikkert.

 

3. Fokus på kompetanser fremfor kunnskap: Med fremveksten av kunstig intelligens er det viktig å legge økt vekt på utvikling av kompetanser som kritisk tenkning, kreativitet, problemløsning og samarbeidsevne. Undervisningen kan tilpasses for å fremme disse ferdighetene gjennom prosjektbaserte oppgaver, gruppearbeid og praktisk anvendelse av kunnskap. Det er ingen tvil om at vi må fjerne oss fra klassiske lærebøker i enkelte fag og basere oss mer på artikler og realtidseksempler.   Dette er krevende når man egentlig ønsker et fast pensum.

 

4. Eksperimentering med andre undervisningsmetoder: Universiteter kan utforske alternative undervisningsmetoder som flipped classroom, der studentene får tilgang til læringsmateriell på forhånd og bruker klassetiden til diskusjon og praktisk applikasjon. Dette kan gi mer fleksibilitet og øke studentengasjementet. Dette egner seg i noen fag, men ofte er det slik at vi har begrensninger på rom og fasiliteter for å gjennomføre dette for store grupper.

 

5. Kontinuerlig oppdatering av pensum: Med rask utvikling av teknologi og kunnskap er det viktig å jevnlig oppdatere pensum for å inkludere de nyeste og mest relevante emnene. Integrering av kunstig intelligens og dens anvendelser i ulike fagområder bør også vurderes. Her kommer i større grad artikler inn i bildet.  Men i fag som matematikk og statistikk er det kanskje ikke så mye annerledes man kan gjøre annet enn å utarbeide mer praktiske eksempler.

 

6. Støtte for livslang læring: Universiteter kan tilpasse seg den økende etterspørselen etter kontinuerlig læring ved å tilby fleksible og tilpassede opplæringstilbud for alle aldre. Dette kan inkludere kurs og sertifiseringer relatert til kunstig intelligens og andre fremvoksende teknologier. Men aller først må vi lære oss dette selv – og det er da mye «avlæring» som må finne sted.

 

7. Integrering av virtuell og utvidet virkelighet (VR og AR): Universiteter kan utforske bruken av virtuell og utvidet virkelighet for å skape en mer engasjerende og interaktiv læringsopplevelse. Dette kan gi studentene mulighet til å utforske komplekse emner og simulere virkelige scenarier. Igjen en krevende øvelse iallfall for noen fag og store studentklasser.

 

8. Styrking av digitale ferdigheter: Med økt bruk av teknologi er det viktig å sikre at studentene har nødvendige digitale ferdigheter. Universitetene kan tilby kurs og opplæring i digitale verktøy og teknologier, inkludert kunstig intelligens, dataanalyse og programmering. Vi gjør dette allerede i dag i stort monn, og det er viktig å være proaktiv her slik at man ikke mister initiativet.  Mange studenter er allerede ganske digitale, men for etterutdanningssektoren med mer voksne studenter er dette en utfordring.

 

9. Fleksible utdanningsmodeller: Universiteter kan vurdere å tilby mer fleksible utdanningsmodeller som modularisering eller mikrogradprogrammer. Dette gjør det mulig for studenter å velge spesifikke fagmoduler eller kortere program som er tilrettelagt for deres individuelle behov og interesseområder. Vi så under pandemien at det ble populært med kortere kursmoduler, og dette er absolutt noe som vil komme mer og mer.  Men så skal man jo også får kurspoeng – og det kan være krevende å tilrettelegge for det.

 

10. Økt samarbeid med industrien: Universiteter kan styrke samarbeidet med næringslivet for å sikre at undervisningen er i tråd med industribehov og trender. Dette kan inkludere gjesteforelesninger, praksisplasser, prosjektsamarbeid og mentorordninger. Jeg har tror på et større samarbeid med næringslivet på alle fronter, men jeg har selv opplevd at selv om idéen er god så er det ofte verre med gjennomføringen.

 

11. Etisk bevissthet og kunstig intelligens: Universiteter bør integrere undervisning om etiske spørsmål knyttet til kunstig intelligens, for eksempel personvern, bias og ansvarlig bruk. Dette vil bidra til å utdanne studenter med en helhetlig forståelse av kunstig intelligens og dens implikasjoner. Her har vi en virkelig stor utfordring fordi tingene endrer seg så raskt.  Jeg har hørt historier om at en ren ChatGPT besvarelse kan gi en C, men at mer avanserte som versjon 4.0  faktisk kan gi en A.

 

12. Aktiv læring og problembasert læring: Universiteter kan fremme aktiv læring ved å oppmuntre til praktisk anvendelse av kunnskap gjennom prosjekter, casestudier og samarbeid mellom studenter. Dette gir studentene mulighet til å utvikle ferdigheter gjennom praktisk erfaring og problemløsning.

Det har skjedd en gradvis teoretisering på handelshøyskoler, men vi skal ikke glemme at studentene skal ut i en praktisk virkelighet. Og da må de ha fått bryne seg på virkeligheten.  

Tilpasning av undervisning etter pandemien og fremveksten av kunstig intelligens krever en helhetlig og kontinuerlig tilnærming. Det er viktig å involvere studenter, ansatte, forskere og bransjeeksperter i prosessen for å sikre at tilpasningene er relevante og effektive.

 

ENDNOTE:  Deler av denne bloggen er skrevet med ChatGPT3.5 – så kan du jo selv se om du kan identifisere de elementene som jeg fikk «gratis».

 (Illustrasjonen er skapt ved Dall-E)

 

  

søndag, oktober 15, 2023

Betaling for nyheter er ikke lett

I GAMLE DAGER  - det vil si på begynnelsen av 1990-tallet var alt veldig enkelt.  Vi hadde NRK og så abonnerte vi på en eller flere aviser - og det var det vi hadde.   Alle hadde samme referanse og både NRK og lokalavisene var "leirbålet" for den felles samtalen.   Men så har medierevolusjonen endret på alt.  Noen har lykkes godt - og her må jeg fremheve Schibsted som har ligget i front hele tiden.  VG er jo Norges største medium på godt og vondt.  Og vi har fått input av nyheter og alt mulig annet via sosiale medier som gjør at man kan holde seg ganske så godt orientert uten å abonnere i det hele tatt. 

 Og det ser vi også i undersøkelsene som er gjennomført.  Se bare her:




Undersøkelsen fra Nordiske Mediedager og Respons Analyse viser at det er ok å dele konto på nyhetsmedier med andre.  Samlet sett er det 51% som synes dette er ok, men for de yngste er tallet hele 81%.   Litt bedre er det for de i alderen 25-34 år. Kanskje har dette også noe med dyrtid og sparing å gjøre, men tendensen har vært der lenge. 

Så selv om man betaler også for strømmetjenester gjelder synet på deling også her:




Og det nytter heller ikke å be for sin syke mor ved å appellere til sympati for norsk mediebransje.





Her er det jevn enighet om at mediene får klare seg med den støtten  som de har i pressestøtte og momsfritak. 

Samtidig er holdningen den at ingen skal gå glipp av vesentlig informasjon fordi man ikke abonnerer på avis.  Det kan vel leses som at NRK er viktig kilde for oss alle tross alt.




Og det er heller ikke noe særlig drag i det å kjøpe enkeltartikler bak en betalingsmur - som forøvrig er et fryktelig ord i denne sammenheng.  





Over hele fjøla er det ingen stor kjøpstilbøyelighet her.

Og i det store bildet kan det se ut som ganske mange kan klare seg med det man får over skatteseddelen - NRK.  Men bildet viser også at dette ikke er nok.




Det er noen behov som ikke er dekket, og det er her lokal og nisjeavisene kan spille en rolle.  

Det finnes en åpning for å kunne ta betalt for nyheter og annet for å få andre vinklinger som vist her:




Men vi ser her at kjøpstilbøyeligheten ikke er overveldende stor  - og spesielt ikke blant de yngste som har mye mer å velge på. 

Og fra en studentundersøkelse jeg gjorde høsten 2022 kan vi se hva de unge har for preferanser når det gjelder lokale nyheter.  Der spiller sosiale medier en viktig del i den samlede miksen.



Når vi ser på nettsteder brukt minst tre ganger i uken ser vi at det er NRK og VG som er de viktigste. Og hovednyhetene på begge er jo gratis.  Vi ser at forspranget ned til de øvrige er ganske stort.



Men det er vel slik at i den store miksen av utgifter for hver enkelt så står media ganske laglig til for hogg.



Vi ser at den tøffe strømvinteren gjorde sitt for sparingen, og vi ser også at både mat, ferier og media inngår i den øverste delen av spareprogrammet.    Og vi vet at et abonnement i runde svinger i dag koster ca 300 kroner for en lokalavis, men med variasjoner med og uten papir og i noen grad for bundling slik vi ser med Schibsteds aviser og +Alt som Amedia har.  Der kan man for de som orker få tilgang til 100 lokalaviser og en del annet.

I undersøkelsen fra Nordiske Mediedager og Respons Analyse ser vi at det er ganske mange som både overveier å si opp og har sagt opp abonnementer:



Og vi ser at dette er ganske spredt over hele aldersspektereret. Segmentet 25-34 år ligger høyest og de eldste lavest.  Det er vel kanskje barnefamiliene som har det trangest økonomisk sett.

Årsaken til oppsigelsene er primært økonomisk, men vi ser også at det er andre deler i miksen her:


Ved siden av å spare penger er det også value for money og tid som hovedsaklig er årsakene.   I det samlede medietrykket er man er påkoblet 24/7 er det kanskje ikke tid til å fordøye alt.  Vi vet at sosiale medier spiller en veldig stor rolle i mediebruken.  I min student undersøkelse ligger både Instagram og Snapchat helt i toppen.  Og da er det lang vei til å betale for nyheter.

Så hva er løsningen - den ligger i alle de aktiviteter som skal til for å skape en nødvendig relasjon mellom mediet og publikum.   Der må man stå for noe og stikke seg ut.  Avisa Hallingdølen er en slik avis.  De har klart å skape en relasjon mellom leser og avis over lang tid.  Og det er vel egentlig så enkelt og så vanskelig.   Merkevaren og merkevarebyggingen er det sentrale i det å få til en relasjon som det er villighet til å betale for.   Det må kjennes nødvendig og unikt.  Da kommer også pengene.  Da kommer merverdien til syne.